Bibliotek i bevegelse.

De siste dagene har det  vært en debatt i mange kanaler som stiller spørsmål: hva skal biblioteket være? Det har vært tema under Litteraturdagene på Lillehammer hvor bl.a. kulturministeren deltok og Vetle Lid larsen hadde en kronikk i Aftenposten.

Det er fint vi får en debatt om dette også utenfor bibliotekkretser, for innad har det vært tema lenge.
Sist på Nordnorsk bibliotekkonferanse i Alta i forrige uke. Under vignetten, En skrivende hånd når langt, ble en rekke av utfordringer bibliotekene står overfor diskutert. Der var det særlig fokus på utfordringene i balansen  mellom det digitale og bibliotekene som sosiale kulturelle treffsteder, med andre ord det spørsmålet som gjentas nesten til det kjedsommelige: vil folk komme til bibliotekene når de kan få så mye informasjon, kunnskap og opplevelser på nettet eller mobile enheter. Jeg er overbevisst om at vi trenger bibliotekene som et sted å treffes – også for å bruke digitale tjenester og å få veiledning i bruken av dem, selv om mye også er selvforklarende på nettet. Dette snakket jeg om i Alta.
Det å drive bibliotek er å yte service rundt alle de medier vi lenge har stilt til disposisjon, både bøker, musikk, film, fysiske gjenstander og digitale filer.
Vi må derfor  ikke redusere biblioteket og bibliotekets funksjon til en debatt rundt boka, selv om det å fremme litteratur er viktig, men utforske hva slags tilbud framtidas service i bibliotek kan og bør være. Mange bibliotek har kommet langt med sin ”framtid”. La oss dele med hverandre hvordan det ser ut, slik at vi kan bli dyktige i debatten, både hver for oss og til sammen.

8 kommentarer

Solstad til alle

Det er med glede jeg registrerer at 80 bibliotek har bestilt plakatutstilling om Solstads forfatterskap.  I fjor sendte vi ut 180 plakatutstillinger i forbindelse med Bjørnson-jubileet. Her finnes altså et stort potensial, og jeg oppfordrer enda flere til å bestille plakatene.

Gjennom dette tilbudet ønsker Nasjonalbiblioteket å gi bibliotekene et utgangspunkt for markeringer av Solstads 70-årsdag 16. juli og samtidig inspirere bibliotekene til å hente fram Solstad-materiale fra egne samlinger.

Skriv en kommentar

E-bøker i bibliotek

Med bakgrunn i at norske forlag nå har begynt å produsere e-bøker, kommer debatten om hvordan de skal lånes ut på bibliotek. Det er jo gjort noen erfaringer gjennom prosjekter i folkebibliotek og vi har skaffet oss kunnskap om hvordan det leses på nett også gjennom Nbdigital.

Nå får vi bruke disse erfaringene til å se hvordan vi i bibliotek skal forholde oss til dette. Hvilke typer avtaler bør vi ha? Hvordan skal det legges til rette for dem? Osv. I Nasjonalbiblioteket har vi nå begynt å se på dette og vil komme tilbake til en dialog om spørsmålet.

Pressen har begynt å ta opp spørsmålet, og det er bra.

http://www.aftenposten.no/kul_und/article4124274.ece

Skriv en kommentar

Gratulerer, Jon Fosse!

Jeg har akkurat kommet tilbake fra Grotten hvor det var pressekonferanse i dag klokken 11.00.  Regjeringen har bestemt at Grotten skal bli Jon Fosses nye bolig. Nå er det usikkert hvordan den norske forfatteren og dramatikeren vil fordele tiden sin mellom Bergen og Oslo, og jeg skal ikke spekulere i hvilke av de to byene han føler størst tilhørighet til. Men, helt sikkert er det at han hører til i alle bibliotek.  Og jeg håper denne nyheten vil inspirere til enda større utlån av Jon Fosses verker.

Skriv en kommentar

Utlån av dataspill

Det har  i det siste kommet en del innlegg som har omhandlet utlån av dataspill bibliotek. Nasjonalbiblioteket velger her å komme med et innspill for å klargjøre den juridiske situasjonen rundt dette.

 Åndsverkloven § 19 sier blant annet at der et verk er solgt med opphavsmannens samtykke, kan det fysiske eksemplaret spres videre til allmennheten.

Dette betyr at for eksempel et bibliotek kan låne ut bøker og andre åndsverk, uten å rettighetsklarere dette med forfatteren eller komponisten.

Åndsverkloven § 19 har imidlertid et unntak for maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogrammer. Disse er det ikke tillatt å låne ut, uten at dette er avtalt direkte med rettighetshaver.

 Dataspill av alle slag er i Norge  regnet som datamaskinprogram. 

Dataspill som er kjøpt inn gjennom Biblioteksentralen er imidlertid forhåndsklarert med spillprodusentene  for utlån.

I praksis betyr dette at et bibliotek i dag fritt kan låne ut spill kjøpt inn gjennom Biblioteksentralen, men ikke spill kjøpt via andre forhandlere.

Der det likevel er ønskelig å kjøpe inn spill gjennom andre kanaler må man få tillatelse fra produsenten før de kan lånes ut.

Maria Jongers,

juridisk seniorrådgiver i nasjonalbiblioteket

 

1 kommentar

Litteraturhus

Inspirert av det vellykkete Litteraturhuset i Oslo pågår en spennende debatt om etablering av litteraturhus på ulike steder i Norge.

Det påtrengende spørsmålet for oss i bibliotek – og heldigvis for mange andre – er hvorfor det skal etableres noe som allerede finnes, nemlig bibliotek?

Denne debatten er en utfordring for oss i bibliotekene og vi må spørre oss selv hvorfor vi ikke assosieres som litteraturhus. Hva er forskjellen mellom bibliotek og litteraturhus?

Det er mange faktorer som har gjort Litteraturhuset i Oslo populært. Det har med beliggenhet å gjøre. Det et treffsted for forfattere og lesere bl.a. med bokhandel og kafe.  Det har mange ulike møterom og auditorier av forskjellige størrelser. Det har klart å tiltrekke seg ulike arrangører av debatter og foredrag  som engasjerer mange og dessuten blitt en arena for TV-sendinger. Det ligger i en by med stort ”marked” osv.

Men dette kunne vel også skje i et bibliotek? Om det ble lagt til rette for det? Og vi ville kunne ha andre tilleggsverdier gjennom det som biblioteket tilbyr? Om planene for Deichmanske bibliotek hadde kommet lenger da Litteraturhuset i Oslo ble etablert, kanskje det hadde blitt en del av det?

Andre steder i landet, for eksempel i Bodø, er de i gang med å bygge nytt bibliotek. Der er en gyllen anledning til å utvide biblioteket til å bli et litteraturhus i den mening mange nå oppfatter som det.

Jeg tror det er viktig at denne debatten foregår både nasjonalt og lokalt. Og kanskje særlig lokalt ettersom det er i de enkelte kommuner dette må etableres.

Så, hva skal til for at bibliotekene skal bli attraktive som de litteraturhus denne debatten dreier seg om? Hva kan vi selv gjøre for å synliggjøre eller utvikle oss til å bli gode litteraturhus?

Hva synes dere?

Vigdis

3 kommentarer

Ønskebok

Nasjonalbiblioteket har hatt et møte med representanter fra Aust-Agder bibliotek- og kulturformidling for å gå gjennom historien bak og status for Ønskebok.

En er enige om at den målsettingen som ligger bak Ønskebok som en metode for å prøve ut litteraturformidling på nett er god og at en har fått økt kompetanse for dette gjennom prosjektet så langt. En ser også at mye har hendt på dette området siden 2005 og at en nå vil se hvordan en kan gå videre i denne type formidling i en kombinasjon av erfaringene fra Ønskebok, den generelle utviklingen og nye muligheter som ligger i den digitale utviklingen bl.a. i Nasjonalbiblioteket.

På bakgrunnen av dette ble vi enig om følgende:

Aust-Agder bibliotek- og kulturformidling skriver en rapport i form av en selvevaluering

Nasjonalbiblioteket har kontakt med Wishbook i England for overføring av data

Nasjonalbiblioteket inviterer til workshop/ideseminar om hvordan en kan bruke erfaringene fra Ønskebok i eksisterende eller nye tjenester

Nasjonalbiblioteket ser på kurs for eventuell dugnad i en liknende tjeneste, hvor de som har jobbet med Ønskebok kan dele kompetanse med andre.

Skriv en kommentar

Nasjonal bibliotekpolitikk

For å få en så god forankring som mulig i bibliotekmiljøene når det gjelder utvikling av nasjonal bibliotekpolitikk generelt og utlysing og tildeling av utviklingsmidler spesielt, har nasjonalbibliotekaren oppnevnt et rådgivende utvalg.

Utvalget vil bestå av arbeidsutvalgene ved UHR/B og fylkesbiblioteksjefskollegiet. De er nå oppnevnt for en periode på tre år og har fått følgende mandat:

Det rådgivende utvalget skal komme med råd til nasjonalbibliotekaren om bruk av prosjekt- og utviklingsmidler til beste for biblioteksektoren. Dette gjelder både prioritering og utvikling av nasjonale tjenester i Nasjonalbiblioteket, og i forbindelse med utlysing av utviklingsmidler. 

Utvalget skal delta i utarbeiding av kriterier for utlysing av midler etter at føringene fra Kultur- og kirkedepartementet er kjent gjennom budsjett- og tildelingsbrev, og komme med anbefalinger etter at den interne saksbehandling er ferdig og før beslutningene om tildeling tas.

Utvalget skal ha sitt første møte i april.

5 kommentarer

Titler i bokhylla.no

Jeg har fått ett spørmål på Biblioteknorge-lista fra Anders Ericson, som jeg svarer på her:

Spørsmål:

Jeg ser på http://www.nb.no/bokhylla at antallet som er oppgitt for bøker som kan leses på nett er redusert fra 50 tusen til 48 tusen. Kunne jeg få en kort forklaring på det?

Anders Ericson

Svar:

Avtalen omfatter inntil 50000 titler. Det har Nasjonalbiblioteket i utgangspunktet oppfylt. Forlagene har trukket ca. 1700 titler. Dette er mulig i henhold til avtalen.

Vigdis

2 kommentarer

Minimumsareal for bibliotek

Etter ein diskusjon på biblioteknorge-lista sist fredag har vi fått førespurnad om å utarbeide nye retningsliner for bibliotekareale, og oppmoding om å publisere dei gamle retningslinene for fag- og forskingsbibliotek som var på høyring i 1999.Når det gjeld normer for biblioteklokale for folkebibliotek forsvann  dei  omtala  minimumsstandardane  allereie då vi fekk Lov om folkebibliotek i 1985. Utkast til nye retningsliner frå Riksbibliotektjenesten (RBT) kom på høyring i 1999. RBT tok en aktiv beslutning om ikkje å fylgje opp saka. Grunngjevinga var at ulike bibliotek har ulike behov. ABM-utvikling valde å fylgje den same lina.

Vi ser ingen grunn til å gjere om desse beslutningane.

Men Nasjonalbiblioteket (tidlegare ABM-utvikling) har vore representerte i det internasjonale ISO-arbeidet om utvikling av standardar for biblioteklokale. Desse standardane vert ferdige nå i 2011, og vi trur at dei kan bli til god hjelp for biblioteka.

5 kommentarer