Nasjonalbiblioteket er nylig blitt kjent med at enkelte folkebibliotek har restriksjoner på utlån til personer uten fast bopel. Det er kommunenes ansvar å fastsette reglement, men Nasjonalbiblioteket ser på dette som en betenkelig praksis og vil ta kontakt med de bibliotek det gjelder for å få en redegjørelse.
I 2010 ble Norges største nettsamfunn, Nettby, lagt ned.
VG, som eier nettsamfunnet, er pålagt av Datatilsynet å slette sidene. Men, VG ønsker å gi profilsidene til Nasjonalbiblioteket for bevaring.
Nasjonalbiblioteket anser nettbymaterialet som et viktig vitnemål i forhold til hvordan utviklingen har vært i sosiale medier. Med tanke på fremtidens forskere er det trist om et slikt materiale går tapt.
Dersom Nasjonalbiblioteket hadde overtatt dette materialet for bevaring kunne det ha blitt klausulert i det antall år som er nødvendig av hensyn til personvernet.
VG mener at det finnes rettslig grunnlag i personopplysningsloven til å bevare materialet for historiske og vitenskapelige formål, og vil derfor anke slettevedtaket til personvernnemnda.
Saken er et eksempel på hvorfor det er viktig å revidere Pliktavleveringsloven slik at vi får en tydeligere lovhjemmel for innhøsting av nettsider.
Arbeidet med revideringen er igangsatt, men har ikke tilbakevirkende kraft.
Les mer om saken her:
Nasjonalbiblioteket har oppnevnt en arbeidsgruppe med følgende mandat:
Med utgangspunkt i dagens skjema for innhenting av statistiske data fra fag- og forskningsbibliotekene og med bakgrunn i aktiviteter, tjenester og oppgaver i fagbibliotekene, skal arbeidsgruppen komme frem til et revidert skjema for innhenting av fag- og forskningsbibliotekstatistikken.
Nødvendige definisjoner skal diskuteres og utformes.
Et revidert statistikkskjema skal utformes og tilpasses dagens og morgendagens aktiviteter, oppgaver og tjenester i fag- og forskningsbibliotekene slik at de innsamlede data kan brukes effektivt og aktivt i styring og synliggjøring av bibliotekene. Arbeidet skal i størst mulig grad tilpasses internasjonal statistikkinnhenting og standarder (”ISO 2789: International Library Statistics” er under revidering, arbeidet avsluttes høsten 2011). Nordisk praksis på området skal tillegges spesiell vekt.
Arbeidsgruppen skal avslutte sitt arbeid innen utgangen av 2012. Første møte var i september 2011.
Arbeidsgruppens medlemmer:
Bente Saxrud, Handelshøyskolen BI, Biblioteket
Mona Henriksen, Universitetetsbiblioteket i Stavanger
Ove Sundby, Oslo universitetssykehus, Medisisnk bibliotek
Liv Taule/ Øyvind Henriksen, Statistisk Sentralbyrå
Rigmor Sjøvoll/Erlend Ra, Nasjonalbiblioteket
Arbeidet blir ledet av Torill Redse, Nasjonalbiblioteket
Arbeidsgruppen har hatt ett møte.
Eventuelle spørsmål/kommentarer kan rettes til Torill Redse (torill.redse@nb.no)
Vi har registret at Nasjonalbibliotekets utlysning av stillingen som ”Stabsdirektør med ansvar for bibliotekutvikling i Nasjonalbiblioteket” blir debattert på biblioteknorge-lista, og ser det er behov for å rydde opp i en misforståelse.
Det har ikke vært en lukket prosess. Utlysningen er gått offentlig ut, og har vært utlyst i flere aviser (blant annet Aftenposten) og på Nasjonalbibliotekets sider på vanlig vis. Søknadsfristen gikk ut 21. oktober og prosessen med tilsetting har så vidt begynt. Søkerlista er offentlig. Det er fem søkere. Ingen er lovet stillingen i forkant.
Det er kommet spørsmål angående innkjøpsordningene for dataspill og film. Nasjonalbiblioteket har fått i oppdrag å utrede eventuelle løsninger for å få dette til. Fristen for dette arbeidet er 1. desember. Når det gjelder film vet vi ikke mer enn det som står i proposisjonen. Ettersom det gjelder innkjøpsordning vil det kunne være en gråsone mellom Norsk kulturråd og Nasjonalbiblioteket, så vi regner med å høre mer om dette når proposisjonen har passert Stortinget.
På årets møte mellom europeiske nasjonalbibliotekarer i København forrige uke, ble en enige om stå for prinsippet om ”Open linked data”. Dette har vært en diskusjon de siste årene i flere nasjonalbibliotek i Europa ettersom flere har inntekter av å selge sine data.
Hittil har vi ikke noen sterk tradisjon for å tjene penger på dette i Norge, men det kan jo være klokt å være i forkant av en diskusjon om det, og støtter prinsippet. Det er dessuten et godt eksempel til etterfølgelse når det gjelder Open Access generelt.
Statsbudsjettet for 2012 ble presentert i dag kl 10. Sett i lys av at det i år er bebudet et stramt budsjett er det all grunn til å være fornøyd med 2012-budsjettet
Nasjonalbiblioteket har fått et budsjett som baserer seg på fjorårets aktivitetsnivå. Det er gitt kompensasjon for økt husleie bl.a. som følge av det nye digitaliseringsbygget i Rana og generell pris og lønnsvekst.
Det er få detaljerte føringer i budsjettet og det innebærer at de prioriteringer som er gitt i strategier og gjennom handlingsplanen kan opprettholdes. Det vil bl.a. si at satsingen på utvikling av digitale tjenester vil videreføres i samme takt som nå.
Det mandatet som ble formulert ved fjorårets budsjett i forbindelse med at Nasjonalbiblioteket fikk ansvaret for utviklingen av nasjonal bibliotekpolitikk står ved lag, men det er færre detaljeringer om hvordan den skal gjennomføres. Det er satt av 12,5 millioner til utviklingsmidler.
Mer om budsjettet.
Etter hvert som vi leser oss dypere inn i proposisjonen ser vi flere ting som angår bibliotek.
Det ene er at det er satt av 3, 5 millioner til etablering av en innkjøps-og utlånsordning for norske filmer i bibliotekene.
Dessuten er ansvaret for pasientbibliotekene foreslått overført til helsevesenet.
I St.meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek ble det foreslått at ansvaret for drift og finansiering av bibliotektjenester i statlige helseinstitusjoner overføres helsevesenet, noe Stortinget sluttet seg til. Som en konsekvens av dette rammeoverføres tilskuddet på kroner 2 137 000 til Helse- og omsorgsdepartementet, under kap 732, post 72 Basisbevilgning Helse Sør Øst i statsbudsjettet for 2012.
Det etterlyses en utdyping av hvordan vi skal finne løsninger for formidling og finansiering av e-bøker i bibliotek og hvilke konsekvenser det vil få for organisering av bibliotek generelt og fjernlån i særdeleshet.
Det ligger i sakens natur at det ikke er noen gitt løsning på dette, bl.a. fordi konsekvenser av ulike løsninger er en del av vurderingene, men spesielt fordi dette ikke er noe en kan styre fra bibliotek eller myndigheter alene. Det vil være et resultat av forhandlinger med utgivere og rettighetshavere. For øyeblikket er det få utgivelser å forhandle om.
Det er også et spørsmål om ansvarsfordeling mellom nasjonale instanser som Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråd. Nasjonalbiblioteket er i ferd med å gå gjennom status for e-boka og å få en oversikt over løsninger for lisensavtaler i andre land. Kulturrådet ser på situasjonen for e-boka i forhold til innkjøpsordningen. Det er kontakt mellom Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråd om disse spørsmålene.
Det er mange spørsmål som må sees i sammenheng her: lisensavtaler, som Nasjonalbiblioteket har sagt vi synes bør være nasjonale på vegne av alle. Hvem og hvordan skal en ha en teknisk infrastruktur for formidling og hvor skal databaser for formidling ligge? Hvilke ordninger for tilgang er mulige?
Dette dreier seg ikke bare om målsettinger for formidling i bibliotek, men om hva det er mulig å oppnå i forhandlinger.
På bakgrunn av flere meldinger på biblioteknorge-listen og enkelte konkrete henvendelser har Nasjonalbiblioteket gjort nærmere undersøkelser omkring bibliotekenes fremtidige adgang til å tilby åpne trådløse nett etter implementeringen av datalagringsdirektivet i 2012.
Problemstillingen handler først og fremst om hvorvidt et bibliotek skal ansees som tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste etter ekomloven § 2-7a (bestemmelsen er ikke i kraft).
I Prp 49 L (2010-2011) pkt 7.4 (s. 72) fremkommer det at departementet mener «det er hensiktsmessig å legge ekomlovens definisjon av tilbyder […] til grunn for å avgjøre hvem som skal omfattes av lagringsplikten». I henhold til ekomloven § 1-5 nr 14 er tilbyder definert som «enhver fysisk eller juridisk person som tilbyr andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste.»
I proposisjonen pkt 17.3. (s. 134) er det fremhevet at «pliktsubjektet i § 2-7a er innsnevret i forhold til tilbyderdefinisjonen i ekomloven § 1-5 nr. 14, ved at det her stilles krav om ”offentlig” elektronisk kommunikasjonstjeneste.»
Begrepet offentlig er definert i ekomloven § 1-5 nr 7, og det avgjørende her er om tjenesten er «tilgjengelig for allmennheten eller beregnet til bruk for allmennheten». I henhold til proposisjonen s. 134 skal det ved den nærmere vurdering «blant annet legges vekt på antall brukere og interessefellesskapet mellom disse». Eksempler på virksomheter som ikke er omfattet omtales på samme sted i proposisjonen i følgende avsnitt:
Det legges til grunn at for eksempel borettslag med private nett i denne sammenheng i utgangspunktet ikke vil være omfattet av dette tilbyderbegrepet. Andre eksempler på virksomheter som i utgangspunktet i denne sammenheng er tenkt å falle utenfor er bedrifter, sykehus, hoteller og lignende som utelukkende stiller elektroniske kommunikasjonstjenester til rådighet for sine kunder eller ansatte.
Nasjonalbiblioteket har i denne forbindelse tatt kontakt med Post- og Teletilsynet, og tilsynets tilbakemelding går ut på at et bibliotek neppe vil omfattes av tilbyderbegrepet selv om det tilbyr sine brukere tilgang til åpent trådløst nett (i sine lokaler). Dette kommer av at det åpne trådløse nettet mest sannsynlig ikke kan ansees som en offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste etter ekomloven, jf. definisjonen ovenfor. Det er likevel verdt å merke seg at hvem som er omfattet av lagringsplikten kan tenkes utvidet ved forskrift eller ved enkeltvedtak, ut fra hva som må anses nødvendig for å oppnå formålet med lagringsplikten. På den annen side trekker departementet også frem muligheten til å unnta tilbydere fra lagringsplikt med den samme begrunnelsen, jf. proposisjonen pkt 7.4.
Espen Søyland Bakjord
juridisk rådgiver
Kolleger fra hele verden sender varme hilsener og sympatierklæringer i forbindelse med det forferdelige som har skjedd på Utøya og i Regjeringskvartalet.
Hver dag kommer det hilsener både som brev og på min e-mail. Både til oss i Nasjonalbiblioteket og til norske bibliotekkolleger generelt er det kommet hilsener bl.a. fra IFLA og bibliotekorganisasjoner. I kjølvannet av at IFLA har lagt ut sympatierklæring har mange sluttet seg til den.
I tillegg er det kommet hilsener fra Library of Congress, fra det franske og tyske nasjonalbiblioteket, fra Island, fra Finland, fra flere i Sverige fra Norbib, Wales, Japan, Latvia, Australia, New Zealand, Uganda, Botswana, Armenia, Serbia og Sveits.
Fra Chile er det kommet hilsen både fra nasjonalbiblioteket og fra den nasjonale ABM-sammenslutningen. Vi har fått hilsen fra de som er ansvarlig for det polsk-norske samarbeidet og fra Workplace of Learning Society.
Det tikker hele tida inn nye hilsener.
Jeg er på ferie, men prøver å takke for omtanken og svare på vegne av oss alle så langt jeg rekker.
Jeg informerer om at så vidt vi vet er ingen ved Nasjonalbiblioteket direkte berørt, at Deichmannske bibliotek har fått bygningsskader, men at ingen personer der er skadet, at vi alle er sterkt berørt og blør for alle de som har mistet sine, er skadet eller vært involvert i det som har skjedd.
Og at vi slutter opp om det vern som nå er satt på dagsorden av våre demokratiske verdier.
Vigdis Moe Skarstein
