Nasjonalbiblioteket og forventningene

I siste nummer av Bibliotekaren presenterte Bibliotekarforbundet en rekke forventninger til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket setter pris på innspillet og vil gjerne gi tilbakemelding til Bibliotekarens lesere.

Styrke NBs sekretariat for bibliotekutvikling
Det jobbes med bibliotekutvikling i alle Nasjonalbibliotekets avdelinger. Det er dermed langt flere årsverk enn de som er knyttet til sekretariatet som arbeider med dette området i NB. Sekretariatet skal være bibliotekenes kontaktpunkt i Nasjonalbiblioteket. De som jobber der har ansvaret for å formidle henvendelser videre i systemet og sørge for at Nasjonalbibliotekets kompetanse som helhet brukes i bibliotekutviklingen, noe som er i tråd med det mandatet NB fikk med overtagelsen av disse oppgavene. Både interne analyser og eksterne tilbakemeldinger tyder på at vi er i ferd med å lykkes med dette. Det brukes totalt flere ressurser til bibliotekutvikling i dag enn det budsjettet som ble overført fra SBMU. Men vi har nok ikke vært flinke nok til å synliggjøre hvordan en skal henvende seg til sekretariatet for å komme videre til andre ansvarlige i Nasjonalbiblioteket, og vi jobber nå med løsninger for å rette på dette.

Plan for oppfølging av Stortingsmelding 23 (2008-2009) Bibliotek
Stortingsmelding nr. 23 (2008-2009) om bibliotek inneholder en rekke konkrete anbefalinger og forslag. Disse er langt på vei fulgt opp i løpet av de årene som er gått siden meldingen ble lagt fram.  Noen av disse tiltakene er store og synlige, som at det legges fram ny biblioteklov eller at alle norske fengsler nå har profesjonell bibliotektjeneste. Andre ting er vanskeligere å få øye på fordi de «gjemmer» seg innenfor et eller flere innsatsområder i utlysningen av utviklingsmidler. Nasjonalbiblioteket har fortløpende gjennomgang av bibliotekmeldingens «Tiltak og strategier» for å sikre at vi er på rett kurs i forhold til den statlig vedtatte bibliotekpolitikken. Dette er også tema når Nasjonalbiblioteket har etatsstyringsmøter med departementet. Noen av de konkrete punktene fra meldingen vil bli kommentert lenger nede i denne artikkelen. I tillegg til Bibliotekmeldinga er det også i Stortingsmelding nr.10 (2011-2012) om kultur, inkludering og deltaking lagt stor vekt på bibliotekenes rolle. Her er Nasjonalbiblioteket sammen med Rikskonsertene pålagt å iverksette «den kulturelle nistepakka».

Bred drøfting om konsekvensene av ny lov om folkebibliotek
Ny biblioteklov blir lagt fram til stortingsbehandling denne våren. NB er i dialog med departementet om oppfølgingen av denne.  Et viktig arbeid vil bli nye forskrifter, og bl.a. vil fortolkningen av den nye biblioteksjefparagrafen bli viktig. Nasjonalbiblioteket har også tatt opp at dersom intensjonen i den nye formålsparagrafen skal bli en realitet, bør det følges opp med prosjekt- og utviklingsmidler til dette.  I det arbeidet NB blir involvert i her, vil vi ha dialog med bibliotekmiljøet, både gjennom rådgivende utvalg, fylkesbibliotekene og generell debatt.

Drive fram sentrale prosjekt
Nasjonalbiblioteket har i sitt mandat at vi kan og skal være pådrivere for nasjonale prosjekt. Dette gjør vi enten alene eller i samarbeid med andre. Det viktigste virkemiddelet her er utlysing av prosjektmidler, men det er også tatt initiativ til samarbeid om prosjekter og tiltak bl.a. i samråd med Rådgivende utvalg. Både Biblioteksøk, webDewey, avistjenesten og Bokhylla er eksempel på nasjonale tjenester som kommer alle bibliotek til gode. Vi har også tatt initiativ til felles litteraturformidlingstjenester i samarbeid mellom flere bibliotek, men er ikke kommet så langt vi skulle ønske med det. Det vil vi komme tilbake til.

Biblioteksvar ble evaluert av Jonas Svartberg Arntzen og Vidar Krummins i november 2011. Konklusjonen den gang var at innsatsen ikke stod i forhold til bruken og at både organisering og teknisk løsning av Biblioteksvar krevde betydelig oppgradering om tjenesten skulle videreutvikles. NB har derfor så langt valgt ikke å gå videre med dette. Vi har imidlertid registrert at liknende tjenester etterspørres, og Nasjonalbiblioteket mener at det er viktig at bibliotekenes samlinger og kompetanse også blir tilgjengelig gjennom digitale tjenester. I dialog med flere bibliotek vil vi derfor se på om en gjennom å bygge på erfaringene fra Biblioteksøk i dag kan gjøre dette på en annen måte.

Felles rammeverk for utlån av e-bøker i folkebibliotek
Nasjonalbiblioteket har som det antydes i innspillet ikke et direkte oppdrag knyttet til dette. (Her er ulike aktører, bl.a. bibliotekene selv som har ansvaret for innkjøp av bøker, biblioteksystemene som leverer utlånssystemer, og andre leverandører.) Forleggerforeningen har til tross for invitasjon fra Nasjonalbiblioteket valgt heller å forholde seg til Norsk Bibliotekforening. NB s rolle hittil har vært å støtte bibliotek med prosjektmidler til å prøve ut utlån av e-bøker. NB har også kommet med litteraturpolitiske innspill om dette feltet bl.a. i forbindelse med framlegging av forslaget til egen boklov.  I utredningen fra Enger-utvalget tas det til orde for at Kulturdepartementet skal gi Nasjonalbiblioteket mandat til å påta seg en mer førende rolle på dette området. Det er NB i så fall klar til å kunne påta seg.

Felles retningslinjer for lånesamarbeid
I etterkant av bibliotekmeldinga 2009 utarbeidet ABM-utvikling nye felles retningslinjer for fjernlån. Disse ligger ute på vår nettside (http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tall-og-fakta/Lover-og-retningslinjer). Det siste året har det igjen vært en diskusjon om ansvar og fjernlån. Nasjonalbiblioteket har et ansvar for fjernlån gjennom Depotbiblioteket. NB vurderer å sette ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på fjernlånet i forlengelse av ny biblioteklov.

Biblioteksøk
Biblioteksøk er øverst på NBs handlingsplan for videreutvikling i 2013. Viktige områder for arbeidet i 2013 er utvidelse av antall bibliotek som leverer data til tjenesten og å få til bedre funksjonalitet ved å inkludere utlånsstatus. Pr. i dag leverer 131 folke- og fylkesbibliotek samt 153 fagbibliotek data til tjenesten.  Deduplisering av data har vært en stor utfordring. Deduplisering vil i denne sammenhengen si å slå sammen ulike poster på like utgaver, slik at trefflistene blir mer presise. Også i 2013 vil det bli arbeidet videre med funksjonalitetsforbedringer, både på dette området og på andre områder som skal gjøre tjenestene bedre og mer brukervennlige.

NB er i løpende dialog med bibliotekfeltet både gjennom faste kontaktmøter med ulike organer og organisasjoner på bibliotekfeltet, gjennom å delta på fagmøter og konferanser og gjennom kommentarmuligheter og blogg på våre hjemmesider.  I utviklingen av Biblioteksøk har vi i tillegg til de faste kontaktpunktene mot sektoren, invitert til og fått innspill fra fagmiljøet, både fra fjernlånsgruppa i NBF og andre.

Dialog med bibliotekfeltet
NB ønsker å være i løpende dialog med bibliotekfeltet både gjennom faste møter med ulike organer og organisasjoner på bibliotekfeltet, og gjennom å delta på fagmøter og konferanser.  Det er vanskelig for NB å si noe om bakgrunnen for kritikken som rettes mot oss. Det finnes kritikere som er uenige med de veivalg og avgjørelser som NB tar, men det er vanskelig  å få øye på noen felles oppfatning blant kritikere på hvilke veivalg vi skulle gjort annerledes. Når det er sagt er vi absolutt åpne for konstruktiv og saklig kritikk som kan bidra til at vi gjør en bedre jobb for å utvikle bibliotekene i Norge, og vi er alltid villige til å møte organisasjoner, prosjekt, bibliotek og andre som ønsker dialog med oss.

Se også BFs forventninger til Nasjonalbiblioteket

Skriv en kommentar

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet?

Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek?
Hva har skjedd de siste årene?

NBF Bergen 8.4.
Innlegg til debatt

Nasjonalbiblioteket og e-bøker
Nasjonalbiblioteket – mange har spurt om hva vår rolle skal/bør være. Senest i en forventning om bidrag fra Nasjonalbiblioteket i en bekymringsmelding om situasjonen fra Fylkesbiblioteksjefskollegiet denne uka. Det korte svaret er at i utgangspunktet er NBs rolle den samme for e-bøker som forholdet til trykte bøker eller for den saks skyld alle andre medier som forvaltes og formidles i bibliotek, nemlig å bidra til utviklingen av en nasjonal bibliotekpolitikk som gjør at flest mulig får tilgang til gode bibliotektilbud. Det gjør vi som kjent gjennom å forvalte bibliotekloven, dele ut utviklingsmidler og å produsere tjenester – også digitale – til bruk for alle bibliotek. Vi gjør det i en dialog med representanter fra sektoren og departementet, bl.a. i forhold til biblioteklov og boklov som er aktuelt i disse dager. Det inkluderer spørsmålet om e-bøker i bibliotek. Men vi har ikke fått noe eget definert oppdrag i forholdet til e-bøker. Vi ser at Enger utvalget peker på det. Om et spesifisert oppdrag skulle utformes, tar vi selvfølgelig det.

Det hadde vært spennende å diskutere e-boka som en del av alle de digitale tjenestene Nasjonalbiblioteket – og andre – jobber med, da alt henger enda tettere sammen i det digitale enn det analoge, men jeg tolker dagsorden i dag slik at vi skal se på e-boka som sådan. Jeg skal forsøke å holde meg til det. Dvs. den diskusjonen som går på finansiering av produksjon og formidling av e-bøker og kriterier for kjøp og lån av e-bøker i bibliotek.

Jeg har som utgangspunkt at ansvars- og oppgavefordeling mellom de ulike aktørene i den litterære institusjonen ikke endres selv om boka blir elektronisk istedenfor trykt. Forfatterne skriver, forlagene produserer og bibliotekene formidler. Det er det vi hver for oss er gode til og har kompetanse på. Slik må det fortsatt være. Det er innholdet som teller og at det skapes best og mest mulig litteratur (modifikasjon! Ikke mest på bekostning av best..) og at flest mulig får tilgang til den. Derfor har forfatter/forlag og bibliotek felles mål og interesser i å lage grunnlag både for en økonomi som gjør det mulig å gi ut bøker i Norge og få til avtaler som gjør at de kan lånes på bibliotek. Det er en selvfølgelig formulering som vi alle er enige om når vi diskuterer, men nødvendig å minne om fordi erkjennelsen ikke alltid vises når det kommer til enkeltløsninger.

Vi må ikke vikle oss inn i en diskusjon som om det at det digitale visker ut grensene mellom produksjon og formidling, gjør at vi skal endre roller. Da kan vi komme til å bidra til at en teknologi som gjør det enklere å nå flere, blir en begrensning.

Formater og formidlingskanaler endres og med det vår måte å gjøre hver vår jobb på. Det krever ny kompetanse, men ikke nødvendigvis ny rollefordeling. I hvert fall ikke i utgangspunktet. Kanskje på lenger sikt og på et overordnet litteraturpolitisk nivå, fordi når det digitale visker ut grensene mellom produksjon og formidling, mellom de ulike medier, utfordres strukturene. Og sammenhengen mellom kompensasjons- og støtteordninger og prinsipper for lån av e-bøker i bibliotek vil måtte sees i sammenheng. Det kommer til å bli
hovedutfordringen på lengre sikt. Når det skjer vil Nasjonalbiblioteket ha en overordnet rolle. Jeg skal komme tilbake til disse spørsmålene i slutten av mitt innlegg.

La meg ta forholdet mellom de ulike aktørene innenfor bibliotek først. Det er kommunene som eier folkebibliotekene, som bevilger penger til kjøp av bøker og det er de ansvarlige for hvert bibliotek som må stå for innkjøpspolitikken, som må velge mellom p-bøker og e-bøker og hvor disse skal kjøpes. Nasjonalbiblioteket kan ikke og skal ikke blande seg bort i
innkjøpspolitikken, selv om boka endrer format. Kanskje med en modifikasjon, men det skal jeg også komme tilbake til. Forhandlinger om pris, om låne/leietid – ja kanskje til og med om kriterier for forholdet mellom kjøp og lån bør være en del av kjøpekontrakter mellom det enkelte bibliotek og den de kjøper e-boka hos, som det er for p-bøker.

Men: Vi bør diskutere om det kan finnes og prøves ut ulike modeller, før vi fastner for et felles prinsipp, som kan være fornuftig på lang sikt. Vi er opptatt av fastpris på bøker men det betyr ikke at det f.eks. ikke kan gis ulike rabatter til ulike bibliotek, avhengig av hvor mye en kjøper, hva slags litteratur en kjøper og at en kan betale mer avhengig av hvilke tilleggstjenester en kan få. NB er derfor opptatt av at vi ikke får en boklov som er så sterkt basert på den trykte boka, at det blir vanskelig for bibliotek å få grunnlag for å låne ut e-bøker. Det har vi gitt uttrykk for i vår høringsuttalelse.

En rolle NB kunne ha hatt – og dette var inne i diskusjonen i forbindelse med prøveprosjektet til Norsk kulturråd – er å lage en teknisk tilrettelegging/infrastruktur for lån/leie av e-bøker i bibliotek. NB utvikler sin egen struktur pga den digitale formidlinga vi gjør av digitalt materiale, bl.a. Bokhylla.no og avistjenesten og vi trenger det for vår rolle i fjernlån. En slik struktur kunne eventuelt ha vært tilpasset brukt av andre bibliotek.

Dette utvikles imidlertid av Biblioteksentralen og biblioteksystemleverandørene, som legger til rette for salg/kjøp og formidling av e-bøker som de har gjort med p-bøker. Det er fint. Disse er de kommersielle aktørene i biblioteksektoren. Det er heller ingen grunn til i denne sammenhengen å endre ansvarsfordelingen /oppgavefordelingen mellom marked og det offentlige bare fordi boka er elektronisk.

Den spissformulerte diskusjonen som har gått et par år nå har vært om opprøret kommer i bibliotek eller forlag. Hvorfor skal en gå på bibliotek å låne bøker gratis dersom forfattere og forlag velger å distribuere gratis direkte på folks pc-er? Velkjente forfattere kan (og noen gjør det) legge ut oversikt over sine verker og publiseres raskt på forlagets oppdrag gjennom bokhandlenes databaser –gratis, fordi tjenesten kan finansieres via annonseinntekter eller annen reklame. Det skaper opprør i bibliotekene.

Motsatt finnes et scenario om at det blir mindre interesse for å kjøpe bøker når de kan leses gratis digitalt via biblioteket. Det skaper opprør eller engstelse hos forlagene. Det kan en i og for seg forstå. Men det er jo ikke gratis. Det betales jo av bibliotekene, og bibliotekene er de største kundene, i tillegg til de støtteordninger som finnes knyttet til bruk av bøker i bibliotek.

Men det er disse to scenarier som reiser spørsmålet om oppgavefordelingen endres mellom forlag/bokhandel og bibliotek. Mitt svar som jeg ga innledningsvis er at det gjør det ikke, vi må fortsatt gjøre det vi hver for seg er best på.

Men – det reiser noen kulturpolitiske spørsmål om forholdet mellom marked og offentlig tilrettelegging for at vi skal kunne ha en litteratur som ivaretar norsk identitet, norsk språk og mangfold på tvers av genre, kultur og geografi. Det revitaliserer diskusjonen om hva som skal reguleres av markedet og når vi trenger reguleringer og stimuleringstiltak fra det offentlige for å oppnå litteratur- og kulturpolitiske mål. Det blir et overordnet spørsmål. Og kanskje det viktigste på lengre sikt.

Bokloven er en slik regulering. Bibliotekloven med sin moderniserte formålsparagraf er/bør være en stimulering for kommunene som skal virkeliggjøre intensjonen i den, men også et pålegg fra statlige myndigheter som skal sikre alle et godt bibliotektilbud, også gjennom det vi altfor lenge har kalt nye medier.

Men også de økonomiske kompensasjonsordningene for utlån i bibliotekene og innkjøpsordningene for norsk og oversatt litteratur må sees i dette perspektivet. Når utgangspunktet er at vi trenger et økonomisk grunnlag for å skape god litteratur – og at denne litteraturen skal kunne lånes på bibliotek må vi ikke bare oversette praktiske ordninger eller prinsipper for kjøp og utlån i bibliotek av p-bøker, men se på hvordan vi kan utvikle kriterier for lån som kan utnytte de distribuerte løsningene.

Diskusjonen om kriterier har stort sett dreid seg om valg mellom to hovedmodeller, eksemplarmodellen hvor en kan låne elektroniske bøker som om de var trykte eksemplar, eller den modellen hvor biblioteket betaler for hvert lån.

Fordi det siste har vært for uforutsigbart for begge parter, slutter flere seg til eksemplarmodellen. Men det må da finnes kombinasjoner av løsninger? Differensiere i forhold til hvor nye bøkene er? Differensiere i forhold til type bøker? I forhold til etterspørsel? Sette grenser ut fra erfaring? Betale mer om det skal distribueres mer fritt? Abonnementsordninger? Blant annet. Jeg savner en diskusjon og vurdering av flere alternative kriterier for lån av e-bøker i bibliotek. Den prøveordningen med eksemplarmodellen som nå settes i gang er bra. Men den kan bare evalueres for seg og gir ikke muligheten til å sammenlikne effekten av ulike modeller.

Dette er en interessant diskusjon ut fra eventuelle forhandlinger om nasjonale lisenser, men kunne også være en del av forhandlinger mellom hver kjøper og selger? Uansett er ikke det noe en forhandler på blogg. Eller som kan forhandles ut fra bundne kriterier i forkant for den ene eller andre part. Forleggerforeningen har hittil ikke vært rede til å ha diskusjoner eller forhandlinger med Nasjonalbiblioteket. Men nå har Kristenn Einarson og jeg kontakt.

I Sverige diskuteres om det som tilsvarer KS skulle forhandle på vegne av kommunene som er eiere av bibliotekene. Det høres logisk ut. Jeg vet ikke hva som er riktig instans, men her kommer den modifikasjonen jeg påpekte innledningsvis i forhold til Nasjonalbibliotekets rolle. Vi er en instans som kunne ha en rolle når det gjelder kriterier og forhandlinger om eventuelle nasjonale lisenser. Men da må en først vite at det er nasjonale lisenser en ønsker.

I tilfelle må en slik vurdering sees i sammenheng med det overordnete kulturpolitiske spørsmålet om bruken av og prinsippene for de offentlige støtteordningene. Det er viktig at det er innholdet og ikke formatet på boka som er definisjon for hva som skal støttes. Vi må ta diskusjonen om hvordan støtteordningene skal tilpasses det digitale nettsamfunnet.

Det er viktig ikke å blande sammen e-boka som fenomen og Bokhylla.no. Det er to helt forskjellige typer tjenester. Men prinsippet om å betale for det som til enhver tid ligger ute digitalt, er ikke så langt unna å tenke nasjonale lisenser som betales under ett. Dessuten er avtalen mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket et eksempel på kreative løsninger og hvordan en via forhandlinger kan komme fram til løsninger en ikke ser på forhånd. Kanskje kan en annen finansieringsstrøm enn den en har i dag, gi lettere tilgang til samme pris? Både kommersielt og offentlig? Risikoen for at vi får avtaler som legger begrensing på lån av e-bøker, er for stor å ta – kulturpolitisk.

Bokhylla er en egen avtale som er viktig for kulturarven og for bibliotek. Men når blir boka kulturarv? Teknologisk er det ingen forskjell på når den skapes og arkiveres. Derfor er det et viktig kulturpolitisk spørsmål å finne gode overganger fra e-bøker til Bokhylla.no. Når er elektroniske bøker ferskvare og når er de kulturarv? Hvor går grensa?

Både e-bøker og digitale bøker ligger i ulike databaser. Antallet (u)autoriserte databaser kan bli både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk dyre. Det kan bli en utfordring i framtida. Kanskje kan en måte for staten å støtte på være å legge til rette for både kommersiell bruk og basis for bruk i bibliotek av de databasene som finnes gjennom pliktavleverte og innkjøpte bøker i Nasjonalbiblioteket? Kanskje kan staten for eksempel gjennom NB finansiere den infrastruktur som trenges? Jeg understreker at dette bare er foreløpige spørsmål som dreier seg både om politikk og forhandlinger. Det er viktig at vi greier å skille mellom hva som er politikk – og hva som er forhandlinger. Det har ulik dynamikk.

Men for å knytte tilbake til utgangsspørsmålet: dette er av de spørsmål som eventuelt bringer Nasjonalbiblioteket sterkere inn i bildet. Det er spørsmål som vil være naturlig å ta opp ut fra de erfaringene som gjøres med de forsøk forlag og bl.a. Biblioteksentralen nå setter i gang. Og for å knytte tilbake til den overordnete spørsmålsstillingen for konferansen:

Hva er egentlig problemet?

-   At en ensidig ser på e-bok som tillegg til p-bøker. På kort sikt må vi finne en strategi for å integrere utlån av e-bøler og p-bøker i bibliotek. Men vi må også ha en langsiktig strategi for hva vi gjør når hovedtyngden blir e-bøker.

-  At en ikke skiller boka som verk og boka som «tjeneste» Vi må finne et bedre ord, begrep
for boka når den er filbasert. Ikke minst pga moms og rettigheter må en fokusere på boka som verk.

- At en på den ene sida ikke ser at det er samme type innhold i nett format og på den  andre sida oversetter formidlingskriterier fra trykt til elektronisk og ikke utnytter muligheten for distribuerte løsninger

- Foreløpig for få e-bøker

- Behovet for ny tenking for finansieringsstrømmer, nullsum spill for å få mer ut av pengene

-  Ny balanse marked – støtteordninger?

 

Skriv en kommentar

Digital kompetanse i bibliotekene

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge, IKT for vekst og verdiskaping. I denne meldingen vises det blant annet til biblioteket som læringsarena for digital kompetanse. Det vises også til heftet “Dataopplæring i biblioteket” som er utgitt av VOX etter at bibliotek i Oppland gjennomførte prosjektet “Lær data i biblioteket”.

3 kommentarer

Engerutvalget og NB

Enger-utvalgets utredning er bestilt og avgitt til Kulturministeren og kulturdepartementet og det vil være de som tar stilling til de politiske forslagene i utredningen. Nasjonalbiblioteket er høringsinstans på linje med flere og vil nok være spesielt opptatt av dette ettersom flere av forslagene i utredningen dreier seg om Nasjonalbibliotekets oppdrag og bibliotekenes utvikling. Vi vil imidlertid trenge den tiden som er satt av inntil fristen for høringer for å avveie fordeler, ulemper og konsekvenser av ulike forslag før vi gjør oss opp en mening i dialog med aktuelle aktører.

Når det gjelder tildeling av prosjektmidlene er fylkesbibliotekene allerede nå involvert i tildelingen av disse gjennom at fylkesbiblioteksjefskollegiets AU utgjør halvdelen av det rådgivende utvalget Nasjonalbiblioteket har oppnevnt for forvaltning av disse. Hvorvidt en skal gå videre på en slik tenking er en prinsipiell politisk debatt som like mye har med ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåer som med bibliotekpolitikk å gjøre.

Nasjonalbiblioteket har pr. i dag ikke et direkte oppdrag knyttet til E-bøker. Dersom Kulturdepartementet som foreslått i utredningen fra Enger-utvalget skulle gi Nasjonalbiblioteket mandat til å påta seg en mer førende rolle på dette området, er NB klar til å kunne påta seg.

Nasjonalbiblioteket har ingen forutinntatte meninger om løsninger på noen av disse spørsmålene eller andre som reises i utredningen, og vil forholde seg til de oppdrag og signaler vi til en hver tid får fra departementet.

1 kommentar

Nasjonalbibliotekets digitale satsing

I en omtale av det danske prosjektet «Bibliotekernes NetGuide» avlegger Anders Ericson på sin blogg også Nasjonalbiblioteket en visitt. Innlegget om den danske nettportalen innledes med følgende setning: Mens Nasjonalbiblioteket legger ned digitale nasjonale bibliotektjenester i Norge, tenker danskene helt annerledes Det er underlig at Ericson slår fast uten en eneste konkret henvisning, at Nasjonalbiblioteket ikke satser på nasjonale digitale tjenester. I løpet av de siste årene har Nasjonalbiblioteket hatt en stor digital satsing og denne har vært dratt fram som et forbilde for andres satsinger. I tillegg til Bokhylla, som er mest kjent leverer nasjonalbiblioteket blant annet avistjenesten til norske bibliotek, Norske forfattere med forfatternettstedene, bibliografier over norske forfattere, galleri nor med tilgang til foto. Nasjonalbiblioteket utvikler også digitale tjenester som biblioteksøk og Web-Dewey.

Alt dette er nasjonale digitale tjenester som Nasjonalbiblioteket stadig videreutvikler og som vi gjennom prosjekt- og utviklingsmidlene også inviterer alle bibliotek til å kunne utnytte enda bedre.

 

 

36 kommentarer

NASJONALBIBLIOTEKET TAR VARE PÅ NETTET

Ingjerd Skrede, informasjonsdirektør i Nasjonalbiblioteket

Torgny Hasås skriver i Dagens kommentar 18.12.2012 om bevaring av nettdokumenter på frifagbevegelse.no og konkluderer med at det er en skandale at Nasjonalbiblioteket ikke har slått alarm om at den norske kulturarven på nett ikke blir tatt vare på. Det er feil å si at Nasjonalbiblioteket ikke har engasjert seg i dette.

Nasjonalbiblioteket er seg bevisst sitt samfunnsoppdrag om å bevare den norske kulturarven og gjøre den tilgjengelig for forskning og dokumentasjon, og er enig med Hasås i at det er viktig at nettdokumenter blir bevart for ettertiden. Nasjonalbiblioteket har derfor i mange år vært i dialog med Datatilsynet for å få til en løsning som sikrer at kulturarven på nett blir tatt vare på. Vi har også formidlet til Kulturdepartementet at det er behov for en klar hjemmel i pliktavleveringsloven for innhøsting av den norske delen av Internett. Videre har vi ved flere anledninger understreket i media viktigheten av å ha et juridisk grunnlag som muliggjør innhøsting og bevaring av dette materialet.

I tillegg til Nasjonalbiblioteket har både Personvernkommisjonen, Datatilsynet og Personvernnemnda påpekt behovet for en revisjon av pliktavleveringsloven, slik at lovgiver tar stilling til hvordan kulturarven på nett skal bevares. Dette er bakgrunnen for forslaget til revidering av pliktavleveringsloven som nå er ute på høring. Den offentlige debatten anser vi som en naturlig del av høringsrunden, og det er fint at de som er opptatt av dette engasjerer seg i den.

Nasjonalbiblioteket har hatt midlertidige konsesjoner fra Datatilsynet for innhøsting av nettdokumenter til og med 30. juni 2012. Det blir derfor feil å skrive at Datatilsynet har nektet å gi konsesjon. Den siste revisjonen av konsesjonsvilkårene av 11.8.2010 inneholdt imidlertid vilkår som førte til at Nasjonalbiblioteket så seg tvunget til å avslutte den systematiske innhøstingen av de norske nettsidene.

Vi har imidlertid hele tiden samlet inn utvalgte nettsider etter konkret anmodning til netteier, med hjemmel i gjeldende pliktavleveringslov. Nasjonalbiblioteket høster blant annet løpende inn alle landets nettaviser samt nettsidene regjeringen.no og stortinget.no. Etter 22. juli høstet vi inn nettsider som på ulike måter omhandlet terrorangrepene. Samtidig er vi klar over at vi på langt nær har hatt mulighet til å samle inn alt som burde vært tatt vare på.

Bekymringen over at det kan ta lang tid å sette i gang innhøsting av nettdokumenter når forslaget til lovendringer først blir vedtatt, er også grunnløs. Nasjonalbiblioteket vil kunne sette i gang med systematisk innhøsting med én gang en lovhjemmel som tillater dette trer i kraft.

Skriv en kommentar

Diskusjon rundt bibliotekutvikling

Det har de siste dagene gått en diskusjon på ulike sosiale medier om bibliotekutvikling. Det har blant annet vært utrykt bekymring for at økningen på årets statsbudsjett til Nasjonalbiblioteket skal gå til «stål og betong» i Mo i Rana. Det er ikke riktig, bortsett fra generelt tillegg på ramma til Nasjonalbiblioteket, er økningen øremerket en økning av utviklingsmidler blant annet for å utvikle Den kulturelle nistepakka. Fra 2009 til årets budsjett er det skjedd en fordobling i utviklingsmidlene til bibliotekene.

Regjeringen lanserte i desember i fjor en stortingsmelding om kulturell integrering der et av tiltakene var Den kulturelle nistepakka. Folkebibliotekene blir betraktet som et lavterskeltilbud med et profesjonelt innhold og blir derfor en naturlig arena for utvikling av dette tilbudet. Dette er en tillitserklæring til bibliotekene og et grunnlag for videreutvikling av tjenestene.

Det er kommet kritikk av kvaliteten på Bokhylla.no. Når den nye versjonen lanseres med 100 000 tilgjengelige titler på nett i morgen (torsdag den 11/10) vil tjenesten framstå i en helt ny drakt.

12 kommentarer

Norsk litteratur fra hele det 20. århundre på nett

Nasjonalbiblioteket og Kopinor inngikk 28. august en avtale som gir Nasjonalbiblioteket rett til å legge ut alle norske publiserte bøker til og med år 2000 på nett. Allerede fra månedskiftet september/oktober kan det søkes i 100.000 titler.  Deretter vil det legges ut nye bøker fortløpende etter hvert som Nasjonalbiblioteket digitaliserer.
I 2017 regner vi med at 250.000 norske titler vil være tilgjengelig på nett.

Dette representerer hovedtyngden av norsk publisert litteratur.

Vi kjenner ikke til noen liknende tjeneste i verden.
Denne tjenesten blir viktig for alle norske bibliotek som gjennom den får mulighet til å markedsføre de delene av norsk litteratur som ikke alltid har fått så stor oppmerksomhet.
Dette er en viktig del av bibliotekenes rolle.

Les mer

16 kommentarer

Useriøst i Bibliotekforum

I en artikkel i Bibliotekforum på nettet kommer nettsidens redaktør Anders Ericson med følgende påstand: Og nesten alle prosjekt av en viss størrelse må holde seg inne med Nasjonalbiblioteket og dermed også med NBs nære samarbeidspartnere på rettighetshaversida.

I et forsøk fra min side til å få Ericson til å dokumentere denne påstanden sier Ericson at han har snakket med søkere som kvier seg for å kritisere Nasjonalbiblioteket fordi de har planer om å søke om prosjektmidler. Dette blir ikke dokumentert i svaret. De siste ukenes debatter tyder heller ikke på at redselen for kritikk av Nasjonalbiblioteket er veldig utbredt i bibliotekmiljøet.

Mer alvorlig er Bibliotekforums påstand om at søkeren, i tillegg til å holde seg inne med Nasjonalbiblioteket, også må være enig med rettighetshavernes organisasjoner i spørsmål om opphavsrett for å få prosjektmidler.

I Nasjonalbiblioteket bestreber vi oss på å vurdere utviklingssøknadene objektivt uten å skjele til hvem søkeren er. Med oss i dette arbeidet har vi et rådgivende utvalg som er satt sammen av UHR-B og fylkesbiblioteksjefkollegiet.

Nasjonalbiblioteket kan selvsagt ikke være enige i alle synspunkt som rører seg i bibliotekdebatten, men påstanden om at vi bruker utviklingsmidlene til å styre debatten er tatt ut av løse luften og fullstendig useriøs fra Bibliotekforums side.

2 kommentarer

Nasjonalbiblioteket og felles biblioteklogo

I løpet av de siste ukene har det vært en debatt om en felles biblioteklogo for alle landets bibliotek bl.a. i Bok og bibliotek, Morgenbladet og Aftenposten. Saken har også vært fulgt opp med en rekke innlegg på biblioteklista.

Bakgrunnen for saken er at Nasjonalbiblioteket på et seminar om merkevarebygging på Bibliotekmøtet i Stavanger svarte nei på spørsmålet om vi ville sette i gang arbeidet med å utarbeide en nasjonal biblioteklogo. I den forbindelse kan være riktig å presisere at det ikke har vært rettet noen henvendelse til Nasjonalbiblioteket om å lage felles logo for norske bibliotek.

Nasjonalbiblioteket mener merkevarebygging av bibliotek er viktig. Vi har også støttet, og vil helt sikkert fortsette å støtte, prosjekter som arbeider med å styrke merkevaren bibliotek. Merkevarebygging må forankres i det enkelte lokale bibliotek. Et mulig resultat av lokalt forankret merkevarearbeid kan være utvikling av logo. Erfaringene fra prosjekt i Norge og ikke minst fra prosjektet på Norrlandsbiblioteket som er nevnt i debatten viser hvor viktig den lokale forankringen er. Norrlandsbibliotekets B er da heller ikke foreslått som noen nasjonal logo i Sverige. Heller ikke i det danske fellesnasjonale prosjektet om koordinert markedsføring av bibliotekene ble det forslått noen nasjonal logo.

Det virker som det er flere diskusjoner som inngår i debatten om nasjonal biblioteklogo. Det kan derfor være grunn til å forsøke å rydde litt opp.

Skilting: Veien til biblioteket er mange steder dårlig skiltet og ofte er det også dårlig med skilt på selve bibliotekbygningen. Dette er et kommunalt ansvar.

Felles skilt: I dag finnes serviceskilt med for eksempel symbol for museer/gallerier eller vegvisningsskilt for svømmehall disse er beskrevet på vegvesenet sine nettsider. Det er samferdselsdepartementet som vedtar hvilke skilt som skal tas i bruk. Det er normalt Vegdirektoratet som står for gjennomføringen av aktuelle høringer knyttet til forslag om skilt. Det er ikke helt uvanlig at Vegdirektoratet mottar forslag til endringer fra ulike eksterne instanser/organer. Når det gjelder den konkrete utformingen av symboler, bestemmes den oftest av Vegdirektoratet.

Logo: Logo er et varemerke for en bedrift/virksomhet. Flere norske bibliotek har egen logo, de fleste folkebibliotekene bruker kommunevåpenet på lik linje med resten av kommunens virksomhet. For lokalsamfunnet og brukerne er folkebiblioteket først og fremst lokalt.

Merkevaren bibliotek står sterkt i befolkningen det viser både bruken av bibliotek og bibliotekets plassering i ulike omdømmemålinger. Likevel er det mange som ikke kjenner til bibliotekenes tilbud. Nasjonalbiblioteket vil fortsette vårt arbeide med å styrke biblioteket som merkevare bl.a. gjennom prosjektmidler for å utvikle bibliotekenes tilbud til brukerne.

1 kommentar