NB! blogg

I løpet av de siste ukene har det vært en debatt om en felles biblioteklogo for alle landets bibliotek bl.a. i Bok og bibliotek, Morgenbladet og Aftenposten. Saken har også vært fulgt opp med en rekke innlegg på biblioteklista.

Bakgrunnen for saken er at Nasjonalbiblioteket på et seminar om merkevarebygging på Bibliotekmøtet i Stavanger svarte nei på spørsmålet om vi ville sette i gang arbeidet med å utarbeide en nasjonal biblioteklogo. I den forbindelse kan være riktig å presisere at det ikke har vært rettet noen henvendelse til Nasjonalbiblioteket om å lage felles logo for norske bibliotek.

Nasjonalbiblioteket mener merkevarebygging av bibliotek er viktig. Vi har også støttet, og vil helt sikkert fortsette å støtte, prosjekter som arbeider med å styrke merkevaren bibliotek. Merkevarebygging må forankres i det enkelte lokale bibliotek. Et mulig resultat av lokalt forankret merkevarearbeid kan være utvikling av logo. Erfaringene fra prosjekt i Norge og ikke minst fra prosjektet på Norrlandsbiblioteket som er nevnt i debatten viser hvor viktig den lokale forankringen er. Norrlandsbibliotekets B er da heller ikke foreslått som noen nasjonal logo i Sverige. Heller ikke i det danske fellesnasjonale prosjektet om koordinert markedsføring av bibliotekene ble det forslått noen nasjonal logo.

Det virker som det er flere diskusjoner som inngår i debatten om nasjonal biblioteklogo. Det kan derfor være grunn til å forsøke å rydde litt opp.

Skilting: Veien til biblioteket er mange steder dårlig skiltet og ofte er det også dårlig med skilt på selve bibliotekbygningen. Dette er et kommunalt ansvar.

Felles skilt: I dag finnes serviceskilt med for eksempel symbol for museer/gallerier eller vegvisningsskilt for svømmehall disse er beskrevet på vegvesenet sine nettsider. Det er samferdselsdepartementet som vedtar hvilke skilt som skal tas i bruk. Det er normalt Vegdirektoratet som står for gjennomføringen av aktuelle høringer knyttet til forslag om skilt. Det er ikke helt uvanlig at Vegdirektoratet mottar forslag til endringer fra ulike eksterne instanser/organer. Når det gjelder den konkrete utformingen av symboler, bestemmes den oftest av Vegdirektoratet.

Logo: Logo er et varemerke for en bedrift/virksomhet. Flere norske bibliotek har egen logo, de fleste folkebibliotekene bruker kommunevåpenet på lik linje med resten av kommunens virksomhet. For lokalsamfunnet og brukerne er folkebiblioteket først og fremst lokalt.

Merkevaren bibliotek står sterkt i befolkningen det viser både bruken av bibliotek og bibliotekets plassering i ulike omdømmemålinger. Likevel er det mange som ikke kjenner til bibliotekenes tilbud. Nasjonalbiblioteket vil fortsette vårt arbeide med å styrke biblioteket som merkevare bl.a. gjennom prosjektmidler for å utvikle bibliotekenes tilbud til brukerne.

Vi har blitt gjort kjent med at Mediebedriftenes landsforening vil sørge for at alle landets folkebibliotek får et sett av bokverket : Norsk presses historie  i 4 bind.

I forbindelse med dette ønsker mediebedriftene et samarbeid om arrangementer m.v. om aviser og pressehistorie. For bibliotek som ønsker å presentere pressehistorie har Nasjonalbiblioteket ulike tjenester som kan brukes av bibliotekene

Spesielt vil vi nevne avistjenesten som består av digitaliserte aviser som kan vises fram i alle norske bibliotek, det er:

∗ A-magasinet
∗ Adresseavisen
∗ Aftenposten
∗ Asker og Bærum Budstikke
∗ Inderøyingen
∗ Jærbladet
∗ Stavanger Aftenblad
∗ Steinkjeravisa
∗ Trønder-Avisa
∗ Verran Namdalseid

Nasjonalbiblioteket jobber med å få på plass avtaler med flere aviser, slik at denne listen vil bli utvidet etter hvert. Tjenesten er en gratistjeneste, og bibliotek som ønsker å få tilgang til avistjenesten kan ta kontakt med Nasjonalbiblioteket på epost.  avistjenesten@nb.no

På lik linje med annen offentlig virksomhet er det Nasjonalbibliotekets politikk å gjøre  rådata vi produserer tilgjengelig. Biblioteksøk og Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek er tilgjengelig via tjenestegrensesnitt basert på OpenSearch.
På adressene nedenfor vil dere finne informasjon om hvordan tjenesten kan brukes.

• Biblioteksøk
• Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek

Diskusjonen rundt e-boka og bibliotekene ble igjen aktualisert da forleggere og forfattere lanserte den norske ”bokspotify” 19. mars.

Nasjonalbiblioteket har utredet status for bibliotek og e-bøker: Statusnotat e-bøker februar 2012
Vi er fortsatt på et stadium hvor vi høster erfaringer fra tidligere og pågående forsøk. Vi håper at dette statusnotatet kan være utgangspunktet til diskusjon og debatt rundt temaet.

Les Dagbladets oppslag om bokspotify her.
Debatten mellom NBF og forlagene på NRK finner du her:
Den nye rapporten fra forleggerforeningen (19. mars) Digitale veier til leserne
Rapport fra Danmark om danskenes digitale bibliotek

Nasjonalbiblioteket har som en av sine oppgaver å samle inn og publisere bibliotekstatistikk, fra Nasjonalbibliotekets side er det et mål at vi skal kunne presentere aktuell og kvalitetssikret statistikk fra bibliotekene. Statistikkrapporteringen medfører et relativt stort arbeid for det enkelte bibliotek, det er derfor forståelig at Nasjonalbibliotekets statistikkinnsamling vekker debatt. Nasjonalbiblioteket ønsker en slik debatt velkommen og vil også selv etterhvert komme med forslag til endringer i statistikken slik at den blir enklere å arbeide med for bibliotekene og mer anvendelig i  bibliotekenes utviklingsarbeid.

Les om årets statistikkinnsamling på våre nettsider: http://www.nb.no/bibliotekstatistikk

Nasjonalbiblioteket mottatt evalueringsrapporten om Biblioteksvar utarbeidet av Deichmanske bibliotek. Etter vårt syn er det ingen tvil om at driften av Biblioteksvar har gitt mange erfaringer når det gjelder en slik tjeneste.  Rapportens konklusjon er likevel at tjenesten har kommet til veis ende både teknisk og organisatorisk. Det blir også slått fast at bruken ikke er på et slikt nivå en kunne forvente.  Rapportens forslag om at tjenesten videreføres ved at det investeres i ny teknisk løsning og en ny og dyrere organisering, vil derfor etter vår mening være svært kostbar i forhold til resultatene. Nasjonalbiblioteket vil med bakgrunn i beskrivelser kommer fram i rapporten og en økonomisk vurdering derfor ikke gå videre med tjenesten Biblioteksvar i sin nåværende form.

Evaluering av Biblioteksvar

Nasjonalbiblioteket koordinerer feiringen av Thorbjørn Egner i 2012. Dette året er det 100 år siden han ble født, og Egner 2012 åpnes med pressekonferanse i dag 31. januar. Feiringen er et samarbeid mellom Dyreparken i Kristiansand, Cappelen Damm, Riksteatret, Egmont/Grappa, Norsk barnebokinstitutt, Nationaltheatret og NRK. I løpet av 2012 vil de respektive institusjoner markere jubileumsåret med alt fra teateroppsetninger, bokutgivelser og plateinnspillinger til ulike utstillinger. Nasjonalbiblioteket har utviklet en Egner-logo og laget nettsider som blant annet inneholder en arrangementskalender hvor vi oppfordrer alle som feirer Egner til å melde inn sine bidrag. Det vil også lages en plakatutstilling som tilbys alle bibliotek.
I 2012 markeres også Asbjørnsen og at det er 200 år siden Asbjørnsen ble født. Nasjonalbiblioteket vil i denne anledning lage en mini-utstilling og i tillegg en plakatutstilling som tilbys bibliotek og andre utstillingssteder. Her samarbeider Nasjonalbiblioteket med Folkemuseet og Nasjonalmuseet som i tillegg til en vandreutstilling har utviklet et undervisningopplegg.
Nasjonalbiblioteket har et løpende ansvar for å sørge for markeringer av forfatterjubileer. Det skjer alltid i samarbeid med andre som har ansvar og interesse for området. Noen ganger er det gitt offisielt oppdrag ut over det løpende ansvaret om koordinering av en offisiell nasjonal feiring. Dette gjaldt for eksempel for Wergeland, Hamsun og Bjørnson. Men også uten en slik ”offisiell” status skjer mye i vår regi og i samarbeid med andre i hele landet. Egner og Asbjørnsen er gode eksempel på det.

Nasjonalbiblioteket følger med stor interesse den debatten som nå pågår om fjernlån. Vi vil i tiden framover ha samtaler om dette med ulike bibliotek med tanke på hva Nasjonalbiblioteket kan bidra med for å bedre tilgangen til bibliotekenes materiale.

Nasjonalbiblioteket har nå tildelt utviklingsmidler til bibliotekene for 2012.

13.7 millioner kr er delt ut til 58 prosjekter. Det var gledelig mange gode søknader.

Vi tror at de prosjektene som nå settes i gang vil gi verdifulle erfaringer på flere av de områdene vi er opptatt av å utvikle på bibliotekområdet, både i bibliotek og i samarbeid med andre.

Det gjelder innsatsområder som samarbeid og partnerskap, ny formidling og leseløft og utvikling av digitale tjenester.

Utvikling av bibliotekrommet bl.a. sett i forhold til utfordringen i hva det innebærer å være litteraturhus har flere spennende prosjekter.

I samråd med rådgivende utvalg vil Nasjonalbiblioteket tidlig i 2012 også ta initiativ til samarbeidsprosjekt knyttet til e-boka, nasjonal litteraturformidling og videreutvikling av biblioteksøk.

Tildelingen og oversikt over prosjektene er lagt ut på nb.no. Tildelingsbrevene sendes ut umiddelbart på nyåret.

Jeg ønsker alle en riktig god jul!

Vigdis

Norges største digitale bokhylle, bokhylla.no, er i bruk og den er populær.

48 tusen titler er tilgjengelig.  Antall nye bøker i bokhylla har naturlig nok flatet ut. Nasjonalbiblioteket er ferdig med digitaliseringen av de bøkene som inngår i avtalen med kopinor. Besøkene derimot er stigende. 75 % av alle verk i bokhylla er besøkt siden oppstarten i 2009. I november 2011 hadde bokhylla ca. 52 000 besøk. Rundt halvparten av disse var unike norske IP-adresser.  Antall boksidehenvisninger pr besøk lå på 44 i 2011.

Det twitres om positive leseropplevelser og vi vet fra tilbakemeldinger at spesielt skoleverket og studenter er hyppige brukere. Mange henvisninger går via Bibsys og andre biblioteksystemer. Alle kan lenke til bokhylla. Vi oppfordrer til å lenke. Dette er service rundt boka fra bibliotekene til brukerne og en viktig brikke i bibliotekenes ferd mot det digitale bibliotek.