Den ene artikkelen inneholder for øvrig et kort intervju med Danielsen like etter seieren med verdensrekordkastet på 85,71, og dette kaster faktisk nytt lys over det som skjedde under den dramatiske konkurransen. I de fleste sammenhenger, inklusive Danielsens egen bok “Til topps med spydet”, tilskriver den ydmyke mesteren seierskastet det ganske tilfeldige valget av spyd (et svensk stålspyd). Men til “The Argus” sier Danielsen at “THE WIND DIED AWAY. It was hard throwing in the wind, but when I had THAT throw the wind had dropped to a calm.”
I “Til topps med spydet” sier Danielsen riktignok at “Jeg kom til at de vanskelige vindforholdene måtte ha hjulpet meg. Kastet gikk nemlig svært høyt ut, og det er sannsynlig at spydet kom opp i den rene motvindsstrømmen og fløt i den”.
Ikke et ord her om et OPPHOLD i de vanskelige vindforholda akkurat da han kasta.
For øvrig heter det i reportasjen at også da favoritten Janusz Sidlo, som tok sølvet, kasta sitt lengste kast, var det “calm”.

Så kom ikke og si at gode, globale avisdigitaliseringstjenester er uviktige!

>>The text in the left panel has been electronically translated by a computer. Computers are not as good at reading as humans, and often make mistakes.

You can help correct mistakes in articles by moving your cursor over a line and clicking “Fix this text”.

By helping to fix this text, you are making it easier to search and a better resource for everyone!>>
http://trove.nla.gov.au/newspaper?q=

Men min (gjentatte) påstand er da at tilbyderne av slike tjenester burde gi brukerne en advarsel om at søkbarheten ikke er stort bedre enn i de gamle mikrofilmapparatene. Man må vite tidspunkt for det man søker etter og risikere å bla i det uendelige – for bare å få et usikkert resultat.
NBs Svein Arne Brygfjeld svarer meg 29. mars (ovenfor) at “vi har ikke planer om eksplisitt å advare brukerne ifht brukeropplevelsen i NBs digitale bibliotek”.

Det hadde vært interessant å få flere synspunkt fra fagmiljøet og f.eks. fra forskere på dette.

Eg legg også merke til at det i følgje avisstatistikken skal vere skanna 8029 utgåver av Firda mellom 4/7 1919 og 31/12 2010. Eg greier ikkje å finne andre aviser frå 1919 enn Firda Folkeblad. (Eg har søkt på filtrer innhold=”alt”). Eg lurer difor på om det er samanblanding også her. Eg håpar at begge deler vert retta.

Elles tykkjer eg at Anders er inne på noko viktig ovanfor, nemleg at sorteringsmogelegheitene i trefflista må ha gode namn. Ein kunne f.eks. ha bytt ut ordet “kategori” med “materialtype”, og det inkjeseiande “filtrer innhold” med “materialtilgang”. Eg vil dessutan tru at det ville ha vore enklare for nye brukarar om begge desse sorteringsmogelegheitene var samla attmed kvarandre i menyen på venstre sida.

modereringen av innleggene gjorde at jeg ikke så ditt siste før jeg postet mitt. Så da ble det litt rotete, men heldigvis fornemmer at de fleste av spørsmålene dine har relativt enkle svar:

Men jeg var altså ute etter TRYKT materiale, f.eks. også utenlandsk. Jeg går da til http://www.nb.no

Eller du kan gå til Bibsys. På samme måte som man kan gå til en annen materialspesifikk base dersom man bare er ute etter en bestemt type materiale – den største fordelen med søket på http://www.nb.no er bredspektrede søk på tvers av materialtyper, men alle materialtyper lar seg ikke avgrense over en kam.

Men hva er forskjellen mellom “Digitalt tilgjengelig” og “Digitalt”? – Tilsynelatende ingen?!

Jo. Ikke alt materiale som er digitalisert vil være tilgjengelig. Dette gjelder mange materialtyper – for eksempel vil man ved å velge “Digitalt” få treff på bøker, radiprogrammer og filmer man ikke umiddelbart har tilgang til hjemmefra, men metadata som sendedato etc. og det faktum at det finnes en digital versjon er også verdifull. “Digitalt tilgjengelig” vil bare gi treff du har tilgang til fra der du sitter nå.

Vi er altså i den digitale samlinga, men trass i at kolonna til venstre, under “Begrens søket”, sier at vi er i kategorien “Alt”. Mystisk.

Nei, ikke egentlig. “Alt” i kolonnen til venstre refererer til materialtyper, mens “alt” til høyre refererer til dokumenter i den digitale samlingen. Det er fullt mulig at dette kan virke forvirrende ved første gangs bruk, men forhåpentligvis blir det en vanesak etter hvert.

Når jeg nå går tibake til http://www.nb.no og prøver meg med et annet søk, er jeg tydeligvis stuck i “Alt”-modus.

Dette er fordi nettleseren lagrer denne innstillingen i en informasjonskapsel. Smak og behag, egentlig, noen synes det er praktisk mens andre velger å blokkere/slette denne informasjonskapselen for å ikke lagre innstillingen. Fritt valg.

[...] og velge “Digitalt” der. Eller var det “Digitalt tilgjengelig? Ikke veldig intuitivt.

Se over.

Det siste avsnittet ditt er ikke jeg rette person til å mene noe om, men min erfaring med bruk av Nasjonalbibliotekets digitale tjenester har ikke etterlatt meg noe inntrykk av et “kaos” som trenger “grundig opprydding” eller “full omprogrammering”. Det synes jeg er å overdrive. Så kan jeg godt være med på at enkelte ting kan bli tydeligere framstilt eller enda mer forståelige, og at tjenestene våre kan bli enda bedre enn de er i dag.

Slik jeg allerede har svart deg på Twitter:

1. Jeg synes du kompliserer unødig når du sier at å lete opp ikke-digitalt materiale medfører “opptil flere klikk og leiting både her og der”, siden det holder å velge “Alt” fra nedtrekksmenyen for å få treff i alt materiale. Så kan man diskutere hvorvidt det burde finnes en egen funksjon for eksplisitt å velge BORT digitalt materiale, men for meg synes det litt bakstreversk i en digital tjeneste.

2. Når man går inn på et treff som er hentet fra Bibsys, står det en lenke direkte til Bibsys-posten sammen med øvrig metadata. Koblingen til Bibsys burde altså være tydelig nok.

Her har jeg valgene:

Digitalt tilgjengelig
Digitalt
Nedlastbart
Alt

“Nedlastbart” er greit; det er de skanna titlene som er falt i det fri og som ligger der som pdf-filer.
Men hva er forskjellen mellom “Digitalt tilgjengelig” og “Digitalt”? – Tilsynelatende ingen?!
Det fins vel en forklaring, men jeg begynner å bli utålmodig. Jeg prøver isteden “Alt” her på høyre side. Og jeg får tre trykte bøker på topp!
At disse ikke er skanna i fulltekst skjønner jeg alt av trefflista, da jeg kan lese “Tilgang til metadata” i hver av postene. Dette er jo grei biblioteksjargong. Men vil “den jevne bruker” forstå det?
Men videre: Dette “Alt” på høyre side er altså forskjellig fra “Alt” i begrensningsverktøyet på venstre side?
NB har altså to parallelle avgrensingsverktøy på hver sin side av trefflistene. Hvorfor?

Når jeg så våger meg på å klikke “Alt” til venstre igjen, får jeg også opp en blanding av digibøker og innførsler til papirbøker. Men ikke nøyaktig den samme.

Når jeg nå går tibake til http://www.nb.no og prøver meg med et annet søk, er jeg tydeligvis stuck i “Alt”-modus. Nå får jeg trykte bøker og digitale, men hvis jeg nå ønsker å avgrense meg til digitale, får jeg det bare til ved å gå til avgrensingsverktøyet (OBS: den til høyre!) og velge “Digitalt” der. Eller var det “Digitalt tilgjengelig? Ikke veldig intuitivt.

Oppsummert:

NB bør skille tydeligere mellom digi og papir, ved å kjøre fram lenker til Biblioteksøk og Bibsys og forklare at dette er de beste inngangene til 99% av norske biblioteks tilbud pr i dag, nemlig trykte bøker.
Kaoset med to parallelle avgrensingsverktøy og interne faguttrykk på publikumssidene, trenger en grundig opprydding – eller full omprogrammering.

Propaganda!
Russiske og norske
plakater 1920 – 1939
Utstilling til 25. mai 2013
Årets vakreste bøker
Vi viser vinnerbøkene i
Grafills konkurranse 2013
til 6. april.
Man-fre 9-19, lør 9-14
Åpningstider i påsken:
http://www.nb.no
Man-fre 9-19, lør 9-14
Gratis adgang
Henrik Ibsens gate 110
——
Annonsen i Aftenposten finnes også her
http://museeneioslo.no/