Nasjonalbibliotekets digitale satsing

I en omtale av det danske prosjektet «Bibliotekernes NetGuide» avlegger Anders Ericson på sin blogg også Nasjonalbiblioteket en visitt. Innlegget om den danske nettportalen innledes med følgende setning: Mens Nasjonalbiblioteket legger ned digitale nasjonale bibliotektjenester i Norge, tenker danskene helt annerledes Det er underlig at Ericson slår fast uten en eneste konkret henvisning, at Nasjonalbiblioteket ikke satser på nasjonale digitale tjenester. I løpet av de siste årene har Nasjonalbiblioteket hatt en stor digital satsing og denne har vært dratt fram som et forbilde for andres satsinger. I tillegg til Bokhylla, som er mest kjent leverer nasjonalbiblioteket blant annet avistjenesten til norske bibliotek, Norske forfattere med forfatternettstedene, bibliografier over norske forfattere, galleri nor med tilgang til foto. Nasjonalbiblioteket utvikler også digitale tjenester som biblioteksøk og Web-Dewey.

Alt dette er nasjonale digitale tjenester som Nasjonalbiblioteket stadig videreutvikler og som vi gjennom prosjekt- og utviklingsmidlene også inviterer alle bibliotek til å kunne utnytte enda bedre.

 

 

Bokmerk permalenken.

36 kommentarer til Nasjonalbibliotekets digitale satsing

  1. Ola Eiksund sier:

    Ericson konkretiserer i sin kommentar at dette handler om ” portal for gode nettressurser” – noe Tinnesand ikke berører i sin kommentar. NB er i mine øyne aktiv på mange digitale fronter, men her nevnes ett område som NB bør kommentere mer spesifikt enn det Tinnesand gjør i sin kommentar. I Norge lages slike lenkesamlinger av mange aktører og med ulike utgangspunkt, mens i Danmark satses det på en felles portal (som vedlikeholdes som et fellesprosjekt for bibliotekene, nærmest på dugnad om jeg oppfatter dette rett). Jeg synes den danske løsningen er meget interessant – men uten at dette er et forsøk på innlegg i den mulige disputten mellom Tinnesand og Ericson.

  2. Jeg tenkte det ikke var nødvendig med konkrete henvisninger for dette fagmiljøet, etter f.eks. innlegget i Dagbladet nylig http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=2950
    Og etter Bibliotekarforbundets liste i går over forventninger til NB, der de konkret krever Biblioteksvar tilbake og hvor de er utålmodige med framdrifta på Biblioteksøk
    http://www.bibforb.no/BFs+forventninger+til+Nasjonalbiblioteket.9UFRHM3g.ips

  3. Thomas Brevik sier:

    Alle Nasjonalbibliotekets “nasjonale” digitale tjenester springer ut av nasjonalbibliotekets egne samlinger og avdelinger. Det som engang eksisterte av dugnads- eller samarbeidsprosjekt, og hvor det var engasjement fra resten av bibliotekene i Norge er lagt ned. Jeg synes Anders E. har sine ord i behold.

    • Sigrun Ask sier:

      .. ikke webdewey. Den springer ikke ut fra nb sine spesielle behov.. og i webdewey er det et godt grunnlag for å ta i bruk ressurser som er bygd opp i både folke- og fagbibliotek i mange mange år.. og som attpåtil er et omtrent særnorsk fenomen. Nemlig de norske emneregistrene. UBO, UBB, BoB, UiA, og et par til som ligger og “slenger” hver for seg der ute… Og som er en megaressurs.

  4. Svein Arne Tinnesand sier:

    Det jeg har etterlyst fra Anders Ericson er konkretisering av en påstand om at NB er mer opptatt av å legge ned nasjonale digitale tjenester enn å bygge opp slike. Hvilke tjenester er det som menes. Dagbladinnlegget som det vises til står det ingenting om nedlagte nasjonale digitale tjenester og i brevet fra Bibliotekarforbundet så står det at NB skal legge enda mer trøkk på å utvikle Biblioteksøk, som ikke er lagt ned.

    Biblioteksvar var et prosjekt som ble avsluttet etter at prosjektansvarlige (Deichmanske bibliotek) evaluerte prosjektet høsten 2011. Prosjektrapporten finnes her. http://www.nb.no/nbdigital/nbblogg/wp-content/uploads/2012/02/Evaluering-av-Biblioteksvar.pdf

    Nasjonalbibliotekets satsing på digitale tjenester utvikles til bruk for alle bibliotek (og andre) ikke på egeninteresse som noen synes å antyde. Tjeneste bidrar til at folk kan utnytte både Nasjonalbibliotekets og alle norske biblioteks innhold på en enda bedre måte. Jfr. igjen Bokhylla, avistjenesten, biblioteksøk m.m.

    • Ola Eiksund sier:

      D blir litt som å høre en politiker eller Minerva-kommentator når Tinnesand fortsatt ikke vil svare på d spørsmålet gjelder, men fortsetter en lite spennende diskusjon om noe som mest av alt er semantikk. Tinnesand må se forbi alt annet enn poenget til Ericson: kan en portal som samler gode nettressurser være en ide også her på berget? Jeg mener tanken er vel verdt både å diskuteres og vurderes, og d er bare dette jeg hadde håpet å få NB til å mene noe om, men da må Tinnesand og NB klare å heve seg over d som oppfattes som kritikk som er vanskelig å svelge og som omskrives til å være tema for denne diskusjonen. Temaet er “portal for nettressurser?”

  5. Kristine Abelsnes sier:

    Samme hva spørsmålet er, svaret fra NB synes alltid å være det samme. Det blir litt irriterende i lengden. NB har gjort mye på digitalisering og tilgjengeliggøring av egne samlinger og all ære for det, men samtidig er jo også nasjonale tjenester blitt lagt ned av NB. Skal det ikke være mulig å slå dette fast eller til og med kritisere det uten å få hele leksen med Bokhylla, WebDewey, avistjenesten og Galleri Nor som et slags motargument? Vi har liksom fått den leksa med oss nå, selv de mest tungnemme blant oss. Og så hadde det faktisk vært fint og mye mer interessant å vite hva Tinnesand og NB tenker om danskenes strategi for nasjonale digitale tjenester for bibliotekene.

  6. Torbjørn Igelkjøn sier:

    Eg har i tidlegare kommentarar på NB blogg kritisert den nye trefflista frå oktober 2012, der OCR-teksten er vekke og erstatta med små bilete som ikkje kjem fram utan at ein brukar ein brei PC-skjerm. Eg ynskjer primært at ein som brukar kan velje å hake av for å få ei “listevisning” med den vanlege OCR-teksten, slik som f.eks. Aftenposten Arkiv eller Budstikka Arkiv. Begge desse tenestene lar ein, i motsetnad til Nasjonalbiblioteket få sjå treffa, sjølv utan abonnement på tenesta. Ei slik treffliste krev heller ikkje store ressursar av ein nett-PC med mobil breibandlinje.

    Skal det vere noko poeng i å ha ei treffliste med bilete i staden for OCR må ein i tilfelle økonomisere meir med plassen, slik at bileta får plass og vert store nok, sjølv på ein nett-PC med avgrensa skjermbreidd. Slik det er no må eg klikke meg inn på kvart treff, noko som går tregt. Det gjer ikkje saka betre at programmet står og “heng” ei tid før ein får opp boka eller avisa.

    Elles skal Nasjonalbiblioteket ha ros for den digitale bokhylla/avistenesta, som er til stor glede for historieinteresserte, slektsgranskarar og mange andre. Ei utbetring av trefflista vil etter mi meining gjere materialet lettare tilgjengeleg for brukarane.

    Til slutt meiner eg at NB bør få gjort noko med “rettane” for “fritt tilgjengelege” aviser, slik at ein får opp treff i titlar som Nordlands Avis, Ranens Tidende, Harstad Tidende, Svalbardposten, Norsk Kundgjørelsestidende osv. under “Digitalt tilgjengelig”, og side om side med treff i f.eks. Firda Folkeblad og Fylkestidende.

  7. Torbjørn Igelkjøn sier:

    Elles hadde det også vore interessant å få greie på korleis det står til med framdrifta når det gjeld å få digitalisert alle dei norske avisene. Det hender at eg ser på statistikken NB har publisert over digitaliserte aviser, men eg ser sjeldan endringar frå gong til gong.

    Heilt konkret legg eg merke til at utgåvene av Firda Folkeblad frå 1945-1947 manglar. (Både avisene fram til avisa måtte gje seg i 1942 og utgåvene mellom 1948 og 1992 er skanna frå før). Kor tid vil ein kunne lese om f.eks. korleis frigjeringa og rettsoppgjeret etter krigen vart opplevd sett frå Florø og Sunnfjord?

  8. Kristine Abelsnes oppsummerer på en god måte. Ingen grunn til å tvære mer på det.
    Tinnesand viser til tjenestene som NB faktisk utvikler, for millioner av kroner, og som KUD har bevist “bibliotekløftet” med (inntil Engerutvalget sprakk bobla). Han nevner bl.a. avistjenestene:
    http://www.nb.no/Tilbud/Samlingen/Samlingen/Aviser/Digitale-aviser-i-lokale-bibliotek
    Det er vel og bra at det skannes stadig flere aviser (faktisk viktigere enn de aller fleste bøkene i Bokhylla, spør du meg), men hva med kvaliteten? Hva med korrekturlesinga?
    En av mine standardtester for (norske) baser er min salige far, som er representert både her og der, og som hadde et fornavn som stakk seg ut, nemlig Astow. Jeg finner 3 treff i avisbasen. Det ene er relevant og greit, et annet treff er på byen Glasgow og et tredje på fotballaget Aston (Villa).
    Med slik mangel på presisjon er basen umulig å bruke for noe som helst seriøst formål, annet enn om du veit hvilke datoer sak A og B kan være omtalt. Og hvor finner vi advarselen om disse begrensningene?!
    Og hva når man er så dum å google “NB + aviser” og kommer til denne sida: http://www.nb.no/avis/
    Hvor er vi her!? Test lenkene til venstre; bare kaos eller null respons. Jeg kjenner igjen sida fra flere år tilbake. Er dette noe som skulle vært sletta? NB har virkelig ikke kontroll over eget nettsted.
    ABM-utvikling kan man sikkert si mye om, men de ble i alle fall evaluert grundig, og av eksterne. Av ingen ringere enn Difi.

    • Torbjørn Igelkjøn sier:

      Avisene vert gjort “søkbare” ved at ein har skanna avissidene, og deretter vert avissidene behandla av programvare som prøver å tolke teksten, såkalla Optisk KarakterGjenkjenning (OCR). Dette er ikkje perfekt, og fungerer dårleg på eldre avissider som består av andre skriftstypar, og som kan innehalde dårleg trykk. I sistnemnde tilfelle kan teksten vere vanskeleg nok å lese for meg og deg. Dersom avisene består av gotisk skrift vert tolkinga heilt håplaus. I tillegg ser det ut som om det er meir problem med dei nordiske bokstavane æ, ø og å enn andre bokstavar.

      Dei som utviklar programvare for Nasjonalbiblioteket burde optimere denne, slik at den fungerer betre. Skal ein fyrst ta bryet med å OCR-skanne gamle aviser med gotisk skrift må det vere eit krav at programmet kan tolke skrifta. Men ein må nok leve med at det vert brukt OCR, sidan alternativet ville krevje ufatteleg mykje ressursar som etter mi meining heller bør brukast til å få skanna meir materiale. Det vil såleis vere ein god del informasjon som ikkje vert mogeleg å søkje seg fram til, men avistenesta er uansett mykje betre enn alternativet, som er å måtte gå på biblioteket og bla i mikrofilm, som gjerne må bestillast rull for rull frå andre bibliotek.

      Fram til oktober 2012 kunne ein sjå OCR-teksten i trefflista, og ein kunne med sjølvsyn sjå alt “rotet”. Slik fungerer det framleis på Aftenposten Arkiv. Dette meiner eg kan vere nyttig, fordi ein ser tydeleg på godt og vondt kva som vert resultatet av eit slikt søk. Nasjonalbiblioteket fekk nok ein del kritikk for den rotete teksten, og “løysinga” vart å “kamuflere” dette med å vise eit skanna bilete i staden for den rotete teksten (sjå kommentaren min ovanfor). Dette gjer ikkje resultatet noko betre. Eg vil heller tru at det fører til frustrasjon frå nye brukarar som ikkje skjønar kvifor det kjem opp noko heilt anna enn det dei reknar med.

      • Det har kommet noen kommentarer relatert til digitalisering av og tilgang til aviser i NB, og jeg svarer her på disse.

        Digitalisering av aviser
        NB legger ned en betydelig innsats i digitalisering av aviser. Oversikt over hva som er digitalisert finner man her.
        Prosessen er omfattende og krevende. Selve scanningen gjøres i en så høy kvalitet at vi aldri mer skal ha behov for å scanne på nytt. Gjenkjenning av tekst (OCR) og struktur er vanskelig, spesielt i stor skala. Vi har et produksjonsmål på om lag 400.000 sider pr måned, noe som gjør høy grad av automatisering nødvendig. Korrekturlesing av slike volumer internt i NB er praktisk sett ikke mulig. Søsterinstitusjoner omkring i verden har tatt i bruk ulike former for crowdsourcing for å bidra til bedre kvalitet på OCR-tekst, og det er interessant for NB også å se på slike metoder.

        Tilgang
        Som for annet materiale er mye av det som digitaliseres opphavsrettslig beskyttet. NB forsøker kontinuerlig å etablere avtaler som gir brukerne tilgang til det digitaliserte materialet, f eks avtalen med Kopinor om bokhylla.no. For aviser har vi avtaler med en rekke aviser som gir brukere tilgang i sitt lokale bibliotek – naturligvis kostnadsfritt både for det enkelte bibliotek og for brukeren. Alle aviser som er utenfor opphavsrettslig beskyttelse (i det fri) gir vi tilgang til for alle. Noen av disse må vi bearbeide på nytt for å få de inn i den nye tjenesteplattformen, noe som pågår.

        Gamle tjenester
        Når vi utvikler nye tjenester får vi implisitt en “hale” av gamle tjenester. Vår tidligere avistjeneste som det blir referert til (www.nb.no/avis) lever på nåde en kortere periode. Grunnen til at den er der er at enkelte aviser ennå ikke finnes i vår nye tjenesteplattform, og noen brukere har bedt om at vi ikke stopper tilgangen til disse. Imidlertid driver vi ikke vedlikehold av denne tjenesten, og derfor er det også “døde lenker” der. Vi synes det er til å leve med for at brukere ikke skal miste tilgangen til sine aviser.

        Tekst i trefflista
        Vi ser at man ofte får ganske mange treff i ei enkelt bok eller i en avisutgave. I trefflista vil det ikke være praktisk mulig å vise alle, og vi har derfor valgt å innføre “forhåndsvisning” (som f eks Google har det) som dukker opp til høyre i nettleseren når musepeker flyttes dit. Dette krever en viss bredde på nettleseren. Men vi merker oss kommentarene som kommer – og vi har en kontinuerlig intern diskusjon om trefflistene i vårt digitale bibliotek.
        Forøvrig er jo det brukerne får se av avisene bilder av avissidene. OCR-teksten er i dag ikke tilgjengelig – om man ikke laster ned en PDF-versjon der teksten er med som “hidden text”. Vi ser på alternative måter å gi tilgang til OCR-teksten slik at det skal være mulig å gjenbruke den i ulike sammenhenger.

        Tilbakemeldinger
        NB får mange tilbakemeldinger på vårt digitale bibliotek. Noen knyttes til funksjonalitet, men langt de fleste dreier seg nå om det digitale innholdet. Hovedregelen er at brukere savner tilgang til digitalt innhold. Vi ser det som et tegn på at NBs digitale bibliotek brukes som et bibliotek, at vi har lykkes i å gjøre samlinga bedre tilgjengelig for brukerne. Men det er opplagt at vi har en lang vei å gå før alt er digitalt og før vi har avtaler som gir alle brukerne tilgang til alt.

        • Torbjørn Igelkjøn sier:

          Eg set stor pris på at de bryr dykk om kva me brukarane meiner om tenestene, og at de tek dykk tid til å svare på kommentarane.

          Når det gjeld trefflista, så seier det seg sjølv at ein ikkje nødvendigvis kan vise alle treffa frå ei bok eller ei avis. Dette gjeld enten treffa kjem i form av tekst eller bilete, og er ei dårleg unnskyldning for å ikkje bruke tekst i trefflista.

          Samanlikninga med Google er interessant av fleire grunnar. Google greier å få plass til både tekstutdrag og førehandsvisning til høgre på sida, sjølv på min skjerm med ei breidde på 1024 pikslar. Nasjonalbiblioteket si treffliste greier INGEN av delene, og ein bør difor sjå om det er noko ein kan gjere for å tilpasse sidene til mindre skjermar. Tekstutdraget vert det som ein brukar til å orientere seg etter. Førehandsvisninga til Google brukar eg sjeldan, men det er saktens eit pluss at den er der.

          Samanlikninga med Google er interessant av ein annan grunn, nemleg at den sorterer treffa etter relevans. Dette gjer også Aftenposten si arkivteneste. Nasjonalbiblioteket manglar ei slik sortering, og då vert det ekstra håplaust utan verken tekstutdrag eller førehandsvisning å rette seg etter. Eit eksempelsøk viser tydeleg skilnaden på Google og Nasjonalbiblioteket. Set ein hermeteikn rundt frasen gjev Nasjonalbiblioteksøket eit svar som er mykje meir relevant, men ein vil då miste variantar der personen evt. har eit mellomnamn, etternamnet står før førenamnet osv.

          • Takk for gode innspill.

            Om presentasjonen i trefflista
            Vi ser poengene, og vi tar det med i arbeidet med presentasjonsformen i trefflista.

            Om sortering
            Trefflista i NBs digitale bibliotek er i utgangspunktet sortert på relevans. Den kan også sorteres på tid (utgivelses-/publiseringsdato). Relevans er et vanskelig tema – det er veldig mange og ulike faktorer som spiller inn i vurdering av relevans. Til nå har vi i NB valgt å bruke søkeplattformen (Elasticsearch, open source) uten tilpassinger av relevansvurderingene. Ikke fordi vi synes det fungerer perfekt, men fordi vi har prioritert å bruke ressursene (utviklingsmiljøet) på andre områder.
            Internt hos oss i utviklingsmiljøet er vi enige om at vi må utnytte søkeplattformen bedre. Derfor er innspill omkring f eks relevans verdifulle for oss. Men akkurat nå står ikke endringer for dette på arbeidsplanen vår.

  9. Torbjørn Igelkjøn sier:

    Nasjonalbiblioteket fortel at dei har ingått avtale med NRK om publisering av innhald frå radioarkivet på NB sine nettsider.

    Er det planar om å gjere noko liknande med tv-arkivet? Det har vore laga mange gode program opp gjennom tidene som aldri vert sende i reprise, og noko av dette burde vere mogeleg å gjere tilgjengeleg for oss som trass alt har betalt for rettane, nemleg det lisensbetalande publikumet.

  10. Svein Arne Solbakk sier:

    Nasjonalbiblioteket har hatt et langsiktig samarbeid med NRK om digitalisering av radio. I snart 14 år har vi jobbet med digitalisering av det historiske radioarkivet, og i mer enn 8 år har vi daglig hentet NRKs radioproduksjon som digitale filer via Internett. Når det digitale arkivet nå er nært komplett, er vi svært glade for den nye avtalen med NRK som betyr at vi kan åpne mer av dette svært interessante materialet for allmenheten. Vi starter nå arbeidet med å identifisere og merke program som faller inn under avtalen, og arbeidet med tilpassing av våre digitale tjenester slik at vi kan vise de merkede programmene i tjenestene.

    Vi har ikke på samme måte samarbeidet om digitalisering av fjernsynsarkivene. Vi diskuterer imidlertid et mulig samarbeid knyttet til NRKs digitale fjernsynsarkiv som i alle fall vil sikre at dette i sin helhet bevares i Nasjonalbiblioteket som en del av Norges kulturarv. På sikt håper vi naturligvis at det er mulig å få til avtaler som åpner for å gi digital tilgang også for deler av fjernsynsarkivet.

  11. Tilbake til avisene:
    Svein Arne Brygfjeld svarer meg på dette med OCR-gjenkjenning. Sjølsagt er det utfordrende, men her 20. november gir Stig Bang (også NB) inntrykk av dette kan løses: “Vi har i den seinere tid oppdaga at en del av filene vi har fått tilbake mangler et nivå i skanninga, og dermed blir visninga korrupt. Dette har vi klaga på til leverandøren, og vi vil få nye filer. Ettersom skanninga foregår et helt annet sted i verden, vil sikkert dette ta tid”.
    http://bit.ly/WX3jd0
    Gjelder ikke dette fortsatt? Det ser ikke sånn ut av det Brygfjeld skriver.
    Nå må jeg også få presisere at det ene av mine tre eksempler ikke var i hundre år gamle falma aviser med gotisk skrift, men i en ingress med ganske store typer i et nummer av VG fra 90-tallet (mener jeg å huske, for når jeg nå søker på samme søketerm, får jeg ikke 3, men 1 treff. Hva har skjedd?)
    Men så til det som egentlig var mitt viktigste ankepunkt: Hvorfor ser vi ingen advarsel om disse, tydeligvis permanente, svakhetene svakhetene ved avistjenesten?
    Det er bra at dere nå vurderer crowdsourcing for korrekturlesing. Jeg skreiv om dette for fire år siden, da det finske nasjonalbiblioteket alt hadde holdt på en stund http://seogsaa.wordpress.com/2011/02/09/sahkoistetaan-kulttuuriperinto/

    • Det Stig Bang viser til er et tilfelle der en av våre underleverandører har levert feil format på bildefiler av digitaliserte aviser. Konsekvensen ble feil i visning av disse avisene. Dette har altså ingenting med OCR å gjøre.

      I digitalisering skjer det naturligvis også feil, og i NB arbeides det kontinuerlig med retting. Brukerne av NBs digitale tjenester bidrar sterkt til at slike feil avdekkes.

      • Okei, men enda en gang dette spørsmålet som dere nå har unnlatt å svare på to ganger: Vil NB legge ut en advarsel på avistjenesten (og evt andre steder dette med korrektur måtte være et problem) om at man ikke kan være sikker på å finne det man søker ved hjelp av søkefunksjonen? Og at man ikke kan regne med å finne alle forekomster?

        • Nei, vi har ikke planer om eksplisitt å advare brukerne ifht brukeropplevelsen i NBs digitale bibliotek.
          Som andre bibliotek har også NB en profesjonell stab som brukerne våre tar kontakt med når de har behov for bistand, f eks ifht søk. Det er ett eksempel på ei positiv tilnærming til utfordringene vi møter i det digitale rommet. Og vi velger altså heller slike tilnærminger heller enn å advare brukerne om hva de eventuell ikke får i tjenestene våre.

  12. De som klikka på lenka i Seogså-artikkelen til det finske crowdsourcing-prosjektet, vil se, hvis de kan finsk eller bruker Google Translate, at 110 000 personer/IP-er deltok og at de gjorde 8 millioner korrekturlesinger. Jeg veit ikke hvor mye eller lite dette er, og om det monner, men det fins jo også andre muligheter, det som kalles “implicit crowdsourcing”, som vi alle er med på når vi i en eller annen tjeneste på nettet må taste inn en “captcha” for å bekrefte at vi ikke er en spammende maskin: http://no.wikipedia.org/wiki/CAPTCHA

  13. NBs nettsted er blitt noe bedre siden den gangen for noe år siden da bl.a. Tord Høivik plukka det fullstendig fra hverandre. Men kvalitet handler ikke bare om det tekniske, men også å kommunisere med folk. Ta for eksempel da jeg i dag tok på meg å finne ut om utstillinga om politiske plakater er åpen i påskehelga.

    Folk er vant til at museer og utstillinger holder åpent i påska. Denne informasjonen på nb.no kan gi inntrykk av at slik er det også hos dere, se nederst til høyre
    http://www.nb.no/utstillinger/propaganda/

    Hvis man da ikke havner her, hvor man kan bli totalt forvirra, se først øverste rute, der forestående påskehelg faktisk er nevnt, men så nederst:
    “Utstillingen er åpen for publikum:
    Mandag – fredag: kl. 09.00–19.00
    Lørdag: kl. 09.00–14.00″

    http://www.nb.no/Besoek/Besoek-oss/AApningstider

    Derfor maila jeg med spørsmål om dette. Og fikk høflig og raskt beskjed om at på helligdagene er dessverre også utstillingene stengt.

    Dette burde NB kunne ha sagt i klartekst, f.eks. så enkelt som at “stengt alle helligdager”.

    • Ingjerd Skrede sier:

      Takk for henvendelsen.
      Under “Besøk” kommer det tydelig fram når Nasjonalbiblioteket er åpent, og ja, vi har dessverre stengt deler av påsken.
      Jeg ser at det kan misforstås når denne informasjonen ikke kommer tydelig fram når du klikker deg inn på nettutstillingen. Det endrer vi på.
      Ellers, er du velkommen til utstillingen vår. Både den fysiske, og den på nett. Sistnevnte åpen hele døgnet uavhengig av dag.
      God påske.

      • Bra.
        Men dere har definitivt et forbedringspotensial. I den store påskeannonsa for museene i Oslo bl.a. i Aftenposten i går står følgende om Nasjonalbiblioteket, så det blir nok dessverre en del skuffa mennesker å se på Solli plass disse dagene:

        Propaganda!
        Russiske og norske
        plakater 1920 – 1939
        Utstilling til 25. mai 2013
        Årets vakreste bøker
        Vi viser vinnerbøkene i
        Grafills konkurranse 2013
        til 6. april.
        Man-fre 9-19, lør 9-14
        Åpningstider i påsken:
        http://www.nb.no
        Man-fre 9-19, lør 9-14
        Gratis adgang
        Henrik Ibsens gate 110
        ——
        Annonsen i Aftenposten finnes også her
        http://museeneioslo.no/

  14. Enda en aktuell sak:
    “Veiledningen ved NB” twitrer i dag:
    “@NBveiledning: Få mest mulig ut av søket ditt på http://t.co/8j2VgeO93X http://t.co/b8c0Jmrum8

    Jeg svarer:
    @frilanders: @NBveiledning Men forsøk å søke bøker som IKKE er digitalisert. På nb.no blir dét opptil flere klikk og leiting både her og der. #bibliotek

    Hvorfor gjør ikke NB Bibsys mer synlig på nettstedet sitt?

    Jeg har sans for bokhylla.no som idé, og gjennomføringa til NB er i hovedsak god, men når Nasjonalbiblioteket nå trekker til seg så mange kunnskapssøkende, er det da riktig å usynliggjøre de fysiske samlingene ved norske bibliotek i den grad NB gjør det?

    • NBs digitale bibliotek er i dag primært en tjeneste som brukes for å få tilgang til digitalt tilgjengelig materiale. Tjenesten har fokus på metadata og innhold. Vi har ikke fokus på hvor informasjonen eventuelt kommer fra, f eks BIBSYS eller en av de andre rundt 30 kildedatabasene som vi høster fra.
      Biblioteksøk skal i større grad synliggjøre de fysiske samlingene omkring i de ulike bibliotekene. Vi ser at det er gode grunner til å se hvordan NBs digitale bibliotek og Biblioteksøk spiller sammen sett i et brukerperspektiv. Det skal vi bruke tid på i år.

  15. Det er bra at dere skal bruke tid på det.
    Og sjølsagt er “NBs digitale bibliotek … i dag primært en tjeneste som brukes for å få tilgang til digitalt tilgjengelig materiale”.
    Men jeg var altså ute etter TRYKT materiale, f.eks. også utenlandsk.
    Jeg går da til http://www.nb.no (obs: å skrive bare nb.no i adressefeltet i f x Firefox, gir hos meg https osv. og magert resultat. Hvorfor?) og legger inn et søkebegrep i søkeboksen jeg finner der på toppen som heter “Søk i digitalt innhold” (jeg finner jo ikke noe annet).
    Da får jeg opp ei liste over skanna bøker, sjølsagt. Riktignok uten at dette er veldig tydelig i trefflista for den jevne bruker. Men jeg har jo vært på “Bokhylla” før og skjønner at informasjon som “Tilgang for alle” og “Tilgang for norske IP-adresser”, betyr at dette er skanna bøker.
    Vi er altså i den digitale samlinga, men trass i at kolonna til venstre, under “Begrens søket”, sier at vi er i kategorien “Alt”. Mystisk.
    Men kanskje det hjelper å avgrense ved å klikke “Bøker”?
    Nei, fortsatt bare digi-bøker.
    Så oppdager jeg en meny borte til høyre, og så skjønner jeg tegninga: For her står jeg i moduset “Digitalt tilgjengelig”! Da er det vel bare å gjøre endringer der borte?

    Her har jeg valgene:

    Digitalt tilgjengelig
    Digitalt
    Nedlastbart
    Alt

    “Nedlastbart” er greit; det er de skanna titlene som er falt i det fri og som ligger der som pdf-filer.
    Men hva er forskjellen mellom “Digitalt tilgjengelig” og “Digitalt”? – Tilsynelatende ingen?!
    Det fins vel en forklaring, men jeg begynner å bli utålmodig. Jeg prøver isteden “Alt” her på høyre side. Og jeg får tre trykte bøker på topp!
    At disse ikke er skanna i fulltekst skjønner jeg alt av trefflista, da jeg kan lese “Tilgang til metadata” i hver av postene. Dette er jo grei biblioteksjargong. Men vil “den jevne bruker” forstå det?
    Men videre: Dette “Alt” på høyre side er altså forskjellig fra “Alt” i begrensningsverktøyet på venstre side?
    NB har altså to parallelle avgrensingsverktøy på hver sin side av trefflistene. Hvorfor?

    Når jeg så våger meg på å klikke “Alt” til venstre igjen, får jeg også opp en blanding av digibøker og innførsler til papirbøker. Men ikke nøyaktig den samme.

    Når jeg nå går tibake til http://www.nb.no og prøver meg med et annet søk, er jeg tydeligvis stuck i “Alt”-modus. Nå får jeg trykte bøker og digitale, men hvis jeg nå ønsker å avgrense meg til digitale, får jeg det bare til ved å gå til avgrensingsverktøyet (OBS: den til høyre!) og velge “Digitalt” der. Eller var det “Digitalt tilgjengelig? Ikke veldig intuitivt.

    Oppsummert:

    NB bør skille tydeligere mellom digi og papir, ved å kjøre fram lenker til Biblioteksøk og Bibsys og forklare at dette er de beste inngangene til 99% av norske biblioteks tilbud pr i dag, nemlig trykte bøker.
    Kaoset med to parallelle avgrensingsverktøy og interne faguttrykk på publikumssidene, trenger en grundig opprydding – eller full omprogrammering.

  16. Det er jeg som står bak tvitring og Facebook-innlegg det vises til over.

    Slik jeg allerede har svart deg på Twitter:

    1. Jeg synes du kompliserer unødig når du sier at å lete opp ikke-digitalt materiale medfører “opptil flere klikk og leiting både her og der”, siden det holder å velge “Alt” fra nedtrekksmenyen for å få treff i alt materiale. Så kan man diskutere hvorvidt det burde finnes en egen funksjon for eksplisitt å velge BORT digitalt materiale, men for meg synes det litt bakstreversk i en digital tjeneste.

    2. Når man går inn på et treff som er hentet fra Bibsys, står det en lenke direkte til Bibsys-posten sammen med øvrig metadata. Koblingen til Bibsys burde altså være tydelig nok.

  17. Hei igjen,

    modereringen av innleggene gjorde at jeg ikke så ditt siste før jeg postet mitt. Så da ble det litt rotete, men heldigvis fornemmer at de fleste av spørsmålene dine har relativt enkle svar:

    Men jeg var altså ute etter TRYKT materiale, f.eks. også utenlandsk. Jeg går da til http://www.nb.no

    Eller du kan gå til Bibsys. På samme måte som man kan gå til en annen materialspesifikk base dersom man bare er ute etter en bestemt type materiale – den største fordelen med søket på http://www.nb.no er bredspektrede søk på tvers av materialtyper, men alle materialtyper lar seg ikke avgrense over en kam.

    Men hva er forskjellen mellom “Digitalt tilgjengelig” og “Digitalt”? – Tilsynelatende ingen?!

    Jo. Ikke alt materiale som er digitalisert vil være tilgjengelig. Dette gjelder mange materialtyper – for eksempel vil man ved å velge “Digitalt” få treff på bøker, radiprogrammer og filmer man ikke umiddelbart har tilgang til hjemmefra, men metadata som sendedato etc. og det faktum at det finnes en digital versjon er også verdifull. “Digitalt tilgjengelig” vil bare gi treff du har tilgang til fra der du sitter nå.

    Vi er altså i den digitale samlinga, men trass i at kolonna til venstre, under “Begrens søket”, sier at vi er i kategorien “Alt”. Mystisk.

    Nei, ikke egentlig. “Alt” i kolonnen til venstre refererer til materialtyper, mens “alt” til høyre refererer til dokumenter i den digitale samlingen. Det er fullt mulig at dette kan virke forvirrende ved første gangs bruk, men forhåpentligvis blir det en vanesak etter hvert.

    Når jeg nå går tibake til http://www.nb.no og prøver meg med et annet søk, er jeg tydeligvis stuck i “Alt”-modus.

    Dette er fordi nettleseren lagrer denne innstillingen i en informasjonskapsel. Smak og behag, egentlig, noen synes det er praktisk mens andre velger å blokkere/slette denne informasjonskapselen for å ikke lagre innstillingen. Fritt valg.

    [...] og velge “Digitalt” der. Eller var det “Digitalt tilgjengelig? Ikke veldig intuitivt.

    Se over.

    Det siste avsnittet ditt er ikke jeg rette person til å mene noe om, men min erfaring med bruk av Nasjonalbibliotekets digitale tjenester har ikke etterlatt meg noe inntrykk av et “kaos” som trenger “grundig opprydding” eller “full omprogrammering”. Det synes jeg er å overdrive. Så kan jeg godt være med på at enkelte ting kan bli tydeligere framstilt eller enda mer forståelige, og at tjenestene våre kan bli enda bedre enn de er i dag.

  18. Torbjørn Igelkjøn sier:

    Eg har funne eit problem i søk i digitale aviser. Dersom ein søkjer på avistittelen “Firda” får ein opp alle aviser der tittelen inneheld dette ordet, og ein får dermed også med avisene “Firda Tidend” og “Firda Folkeblad”. Søket på tittel i den digitale bokhylla/- avistenesta bør etter mi meining endrast slik at ein får mogelegheit til å velje mellom vanleg tittelsøk og søk på eksakt frase.

    Eg legg også merke til at det i følgje avisstatistikken skal vere skanna 8029 utgåver av Firda mellom 4/7 1919 og 31/12 2010. Eg greier ikkje å finne andre aviser frå 1919 enn Firda Folkeblad. (Eg har søkt på filtrer innhold=”alt”). Eg lurer difor på om det er samanblanding også her. Eg håpar at begge deler vert retta.

    Elles tykkjer eg at Anders er inne på noko viktig ovanfor, nemleg at sorteringsmogelegheitene i trefflista må ha gode namn. Ein kunne f.eks. ha bytt ut ordet “kategori” med “materialtype”, og det inkjeseiande “filtrer innhold” med “materialtilgang”. Eg vil dessutan tru at det ville ha vore enklare for nye brukarar om begge desse sorteringsmogelegheitene var samla attmed kvarandre i menyen på venstre sida.

  19. Jeg tillater meg å følge opp dette med at NBs aviser OCR-leses, men ikke korrekturleses og hva det har å si for søkbarheten i avisbasen.
    Nordens pionér med stor P når det gjelder digitalisering, Lars Aronsson, som står bak Projekt Runeberg, har gitt meg dette eksempelet på resultatet av OCR-lesing av en eldre avistekst med “gotiske” typer (og her er utgangspunktet en ganske lite forringet avisside).
    Her er “originalen” http://bit.ly/16T0Bte
    Her er resultatet av OCR-lesing, men før korrekturlesing http://bit.ly/ZfstEF
    Her vises alle endringene etter to gangers korrekturlesing: http://bit.ly/120Mj8r
    I Projekt Runeberg leses det 25.000 sider pr år, men det omfatter også bøker. Men forsøk på å engasjere folk flest til dette arbeidet, gir begrensa resultat.
    Sjølsagt blir korrekturlesing av så store mengder tekst, som har svært begrensa bruk pr utgave/side/artikkel, et så enormt prosjekt at det blir nedprioritert i de aller fleste tilfeller, med unntak av virkelige klenodier som har større bruksfrekvens og/eller f.eks. nasjonalhistorisk interesse.

    Men min (gjentatte) påstand er da at tilbyderne av slike tjenester burde gi brukerne en advarsel om at søkbarheten ikke er stort bedre enn i de gamle mikrofilmapparatene. Man må vite tidspunkt for det man søker etter og risikere å bla i det uendelige – for bare å få et usikkert resultat.
    NBs Svein Arne Brygfjeld svarer meg 29. mars (ovenfor) at “vi har ikke planer om eksplisitt å advare brukerne ifht brukeropplevelsen i NBs digitale bibliotek”.

    Det hadde vært interessant å få flere synspunkt fra fagmiljøet og f.eks. fra forskere på dette.

  20. La meg tilføye at det australske nasjonalbibliotekets avistjenester både har en slik advarsel, og en mulighet til å “fix this text”:

    >>The text in the left panel has been electronically translated by a computer. Computers are not as good at reading as humans, and often make mistakes.

    You can help correct mistakes in articles by moving your cursor over a line and clicking “Fix this text”.

    By helping to fix this text, you are making it easier to search and a better resource for everyone!>>
    http://trove.nla.gov.au/newspaper?q=

  21. Nærmere utprøving av det australske nasjonalbibliotekets avistjeneste IMPONERER på alle måter (takk for tipset, Lars Aronsson)! Her har jeg i dag kunnet søke, finne – og korrekturlese! – artikler i Melbourne-avisa “The Argus” fra 1956 om den kanskje viktigste norske bedriften på australsk jord noen gang, nemlig Egil Danielsens olympiske gullmedalje i spydkast i Melbourne i november dette året. Og laste ned gratis pdf-er av dem! Altså ser dette nasjonalbiblioteket ut til å ha oppnådd bedre avtaler enn noen andre. Kan grunnen være at The Argus ikke lenger eksisterer? http://en.wikipedia.org/wiki/The_Argus_%28Australia%29
    Men likevel har vel de ansatte opphavsrett? Dette krever nærmere gransking.

    Den ene artikkelen inneholder for øvrig et kort intervju med Danielsen like etter seieren med verdensrekordkastet på 85,71, og dette kaster faktisk nytt lys over det som skjedde under den dramatiske konkurransen. I de fleste sammenhenger, inklusive Danielsens egen bok “Til topps med spydet”, tilskriver den ydmyke mesteren seierskastet det ganske tilfeldige valget av spyd (et svensk stålspyd). Men til “The Argus” sier Danielsen at “THE WIND DIED AWAY. It was hard throwing in the wind, but when I had THAT throw the wind had dropped to a calm.”
    I “Til topps med spydet” sier Danielsen riktignok at “Jeg kom til at de vanskelige vindforholdene måtte ha hjulpet meg. Kastet gikk nemlig svært høyt ut, og det er sannsynlig at spydet kom opp i den rene motvindsstrømmen og fløt i den”.
    Ikke et ord her om et OPPHOLD i de vanskelige vindforholda akkurat da han kasta.
    For øvrig heter det i reportasjen at også da favoritten Janusz Sidlo, som tok sølvet, kasta sitt lengste kast, var det “calm”.

    Så kom ikke og si at gode, globale avisdigitaliseringstjenester er uviktige!

  22. Tilbaketråkk: #hack4no | bokylla.no – data fra Nasjonalbiblioteket | kulturognaturreise.no

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer til blogginnleggene skal undertegnes med fullt navn.
Anonyme eller useriøse kommentarer vil bli fjernet fra siden.

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>