Nasjonalbiblioteket og forventningene

I siste nummer av Bibliotekaren presenterte Bibliotekarforbundet en rekke forventninger til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket setter pris på innspillet og vil gjerne gi tilbakemelding til Bibliotekarens lesere.

Styrke NBs sekretariat for bibliotekutvikling
Det jobbes med bibliotekutvikling i alle Nasjonalbibliotekets avdelinger. Det er dermed langt flere årsverk enn de som er knyttet til sekretariatet som arbeider med dette området i NB. Sekretariatet skal være bibliotekenes kontaktpunkt i Nasjonalbiblioteket. De som jobber der har ansvaret for å formidle henvendelser videre i systemet og sørge for at Nasjonalbibliotekets kompetanse som helhet brukes i bibliotekutviklingen, noe som er i tråd med det mandatet NB fikk med overtagelsen av disse oppgavene. Både interne analyser og eksterne tilbakemeldinger tyder på at vi er i ferd med å lykkes med dette. Det brukes totalt flere ressurser til bibliotekutvikling i dag enn det budsjettet som ble overført fra SBMU. Men vi har nok ikke vært flinke nok til å synliggjøre hvordan en skal henvende seg til sekretariatet for å komme videre til andre ansvarlige i Nasjonalbiblioteket, og vi jobber nå med løsninger for å rette på dette.

Plan for oppfølging av Stortingsmelding 23 (2008-2009) Bibliotek
Stortingsmelding nr. 23 (2008-2009) om bibliotek inneholder en rekke konkrete anbefalinger og forslag. Disse er langt på vei fulgt opp i løpet av de årene som er gått siden meldingen ble lagt fram.  Noen av disse tiltakene er store og synlige, som at det legges fram ny biblioteklov eller at alle norske fengsler nå har profesjonell bibliotektjeneste. Andre ting er vanskeligere å få øye på fordi de «gjemmer» seg innenfor et eller flere innsatsområder i utlysningen av utviklingsmidler. Nasjonalbiblioteket har fortløpende gjennomgang av bibliotekmeldingens «Tiltak og strategier» for å sikre at vi er på rett kurs i forhold til den statlig vedtatte bibliotekpolitikken. Dette er også tema når Nasjonalbiblioteket har etatsstyringsmøter med departementet. Noen av de konkrete punktene fra meldingen vil bli kommentert lenger nede i denne artikkelen. I tillegg til Bibliotekmeldinga er det også i Stortingsmelding nr.10 (2011-2012) om kultur, inkludering og deltaking lagt stor vekt på bibliotekenes rolle. Her er Nasjonalbiblioteket sammen med Rikskonsertene pålagt å iverksette «den kulturelle nistepakka».

Bred drøfting om konsekvensene av ny lov om folkebibliotek
Ny biblioteklov blir lagt fram til stortingsbehandling denne våren. NB er i dialog med departementet om oppfølgingen av denne.  Et viktig arbeid vil bli nye forskrifter, og bl.a. vil fortolkningen av den nye biblioteksjefparagrafen bli viktig. Nasjonalbiblioteket har også tatt opp at dersom intensjonen i den nye formålsparagrafen skal bli en realitet, bør det følges opp med prosjekt- og utviklingsmidler til dette.  I det arbeidet NB blir involvert i her, vil vi ha dialog med bibliotekmiljøet, både gjennom rådgivende utvalg, fylkesbibliotekene og generell debatt.

Drive fram sentrale prosjekt
Nasjonalbiblioteket har i sitt mandat at vi kan og skal være pådrivere for nasjonale prosjekt. Dette gjør vi enten alene eller i samarbeid med andre. Det viktigste virkemiddelet her er utlysing av prosjektmidler, men det er også tatt initiativ til samarbeid om prosjekter og tiltak bl.a. i samråd med Rådgivende utvalg. Både Biblioteksøk, webDewey, avistjenesten og Bokhylla er eksempel på nasjonale tjenester som kommer alle bibliotek til gode. Vi har også tatt initiativ til felles litteraturformidlingstjenester i samarbeid mellom flere bibliotek, men er ikke kommet så langt vi skulle ønske med det. Det vil vi komme tilbake til.

Biblioteksvar ble evaluert av Jonas Svartberg Arntzen og Vidar Krummins i november 2011. Konklusjonen den gang var at innsatsen ikke stod i forhold til bruken og at både organisering og teknisk løsning av Biblioteksvar krevde betydelig oppgradering om tjenesten skulle videreutvikles. NB har derfor så langt valgt ikke å gå videre med dette. Vi har imidlertid registrert at liknende tjenester etterspørres, og Nasjonalbiblioteket mener at det er viktig at bibliotekenes samlinger og kompetanse også blir tilgjengelig gjennom digitale tjenester. I dialog med flere bibliotek vil vi derfor se på om en gjennom å bygge på erfaringene fra Biblioteksøk i dag kan gjøre dette på en annen måte.

Felles rammeverk for utlån av e-bøker i folkebibliotek
Nasjonalbiblioteket har som det antydes i innspillet ikke et direkte oppdrag knyttet til dette. (Her er ulike aktører, bl.a. bibliotekene selv som har ansvaret for innkjøp av bøker, biblioteksystemene som leverer utlånssystemer, og andre leverandører.) Forleggerforeningen har til tross for invitasjon fra Nasjonalbiblioteket valgt heller å forholde seg til Norsk Bibliotekforening. NB s rolle hittil har vært å støtte bibliotek med prosjektmidler til å prøve ut utlån av e-bøker. NB har også kommet med litteraturpolitiske innspill om dette feltet bl.a. i forbindelse med framlegging av forslaget til egen boklov.  I utredningen fra Enger-utvalget tas det til orde for at Kulturdepartementet skal gi Nasjonalbiblioteket mandat til å påta seg en mer førende rolle på dette området. Det er NB i så fall klar til å kunne påta seg.

Felles retningslinjer for lånesamarbeid
I etterkant av bibliotekmeldinga 2009 utarbeidet ABM-utvikling nye felles retningslinjer for fjernlån. Disse ligger ute på vår nettside (http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Tall-og-fakta/Lover-og-retningslinjer). Det siste året har det igjen vært en diskusjon om ansvar og fjernlån. Nasjonalbiblioteket har et ansvar for fjernlån gjennom Depotbiblioteket. NB vurderer å sette ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på fjernlånet i forlengelse av ny biblioteklov.

Biblioteksøk
Biblioteksøk er øverst på NBs handlingsplan for videreutvikling i 2013. Viktige områder for arbeidet i 2013 er utvidelse av antall bibliotek som leverer data til tjenesten og å få til bedre funksjonalitet ved å inkludere utlånsstatus. Pr. i dag leverer 131 folke- og fylkesbibliotek samt 153 fagbibliotek data til tjenesten.  Deduplisering av data har vært en stor utfordring. Deduplisering vil i denne sammenhengen si å slå sammen ulike poster på like utgaver, slik at trefflistene blir mer presise. Også i 2013 vil det bli arbeidet videre med funksjonalitetsforbedringer, både på dette området og på andre områder som skal gjøre tjenestene bedre og mer brukervennlige.

NB er i løpende dialog med bibliotekfeltet både gjennom faste kontaktmøter med ulike organer og organisasjoner på bibliotekfeltet, gjennom å delta på fagmøter og konferanser og gjennom kommentarmuligheter og blogg på våre hjemmesider.  I utviklingen av Biblioteksøk har vi i tillegg til de faste kontaktpunktene mot sektoren, invitert til og fått innspill fra fagmiljøet, både fra fjernlånsgruppa i NBF og andre.

Dialog med bibliotekfeltet
NB ønsker å være i løpende dialog med bibliotekfeltet både gjennom faste møter med ulike organer og organisasjoner på bibliotekfeltet, og gjennom å delta på fagmøter og konferanser.  Det er vanskelig for NB å si noe om bakgrunnen for kritikken som rettes mot oss. Det finnes kritikere som er uenige med de veivalg og avgjørelser som NB tar, men det er vanskelig  å få øye på noen felles oppfatning blant kritikere på hvilke veivalg vi skulle gjort annerledes. Når det er sagt er vi absolutt åpne for konstruktiv og saklig kritikk som kan bidra til at vi gjør en bedre jobb for å utvikle bibliotekene i Norge, og vi er alltid villige til å møte organisasjoner, prosjekt, bibliotek og andre som ønsker dialog med oss.

Se også BFs forventninger til Nasjonalbiblioteket

Bokmerk permalenken.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer til blogginnleggene skal undertegnes med fullt navn.
Anonyme eller useriøse kommentarer vil bli fjernet fra siden.

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>