Litteraturhus

Inspirert av det vellykkete Litteraturhuset i Oslo pågår en spennende debatt om etablering av litteraturhus på ulike steder i Norge.

Det påtrengende spørsmålet for oss i bibliotek – og heldigvis for mange andre – er hvorfor det skal etableres noe som allerede finnes, nemlig bibliotek?

Denne debatten er en utfordring for oss i bibliotekene og vi må spørre oss selv hvorfor vi ikke assosieres som litteraturhus. Hva er forskjellen mellom bibliotek og litteraturhus?

Det er mange faktorer som har gjort Litteraturhuset i Oslo populært. Det har med beliggenhet å gjøre. Det et treffsted for forfattere og lesere bl.a. med bokhandel og kafe.  Det har mange ulike møterom og auditorier av forskjellige størrelser. Det har klart å tiltrekke seg ulike arrangører av debatter og foredrag  som engasjerer mange og dessuten blitt en arena for TV-sendinger. Det ligger i en by med stort ”marked” osv.

Men dette kunne vel også skje i et bibliotek? Om det ble lagt til rette for det? Og vi ville kunne ha andre tilleggsverdier gjennom det som biblioteket tilbyr? Om planene for Deichmanske bibliotek hadde kommet lenger da Litteraturhuset i Oslo ble etablert, kanskje det hadde blitt en del av det?

Andre steder i landet, for eksempel i Bodø, er de i gang med å bygge nytt bibliotek. Der er en gyllen anledning til å utvide biblioteket til å bli et litteraturhus i den mening mange nå oppfatter som det.

Jeg tror det er viktig at denne debatten foregår både nasjonalt og lokalt. Og kanskje særlig lokalt ettersom det er i de enkelte kommuner dette må etableres.

Så, hva skal til for at bibliotekene skal bli attraktive som de litteraturhus denne debatten dreier seg om? Hva kan vi selv gjøre for å synliggjøre eller utvikle oss til å bli gode litteraturhus?

Hva synes dere?

Vigdis

Bokmerk permalenken.

3 kommentarer til Litteraturhus

  1. Odd Letnes, Bok og Bibliotek sier:

    Dette er en viktig debatt som vi i biblioteksektoren må være offensive i forhold til. Det er fint at den også tas opp på Nasjonalbibliotekets blogg.

    Nå har omkring et dusin kommuner planene klare for å lage litteraturhus. Interessen springer helt klart ut av suksessen i Oslo. Det er bra at Litteraturhuset i Oslo har blitt en suksess. Og all ære til Fritt Ord som støtter noen av prosjektene omkring i landet. Men som Vigdis skriver i denne bloggposten, er det mange faktorer som spiller sammen og som har gjort sukessen i Oslo mulig. Det er neppe mulig å overføre disse suksesskriteriene mekanisk til mindre kommuner rundt om i landet. I 95 prosent av de norske kommunene vil det ikke være grunnlag for å bygge egne, frittstående litteraturhus.

    Tror det er viktig at de kommunale biblioteksjefene, andre bibliotekansatte og Norsk bibliotekforenings lokale avdelinger, har et – som det heter – proaktivt forhold til dette temaet. Plutselig får en politiker i en kommune øynene opp for litteraturhuset, med sjenkebevilling, god mat, spennende arrangementer og trivelige lokaler. Dermed kan denne tanken lett slå rot: Et slikt litteraturhus vil vi ha i vår kommune også!

    Det er da biblioteksjefen og hennes allierte må på banen. Det er da det gjelder å ha et knippe gode argumenter og (stjerne)eksempler i bakhånd. Det er da det gjelder å kunne overbevise de interesserte politikerne om at i vår kommune, vil alle være tjent med dette: Bibliotek = litteraturhus.

    Odd

  2. De bibliotekene jeg har vært på bør konsentere seg mer om den enkle funksjonen enn å sysle med å bli litteraturhus/cafe/etc.

    Jeg har alltid lett etter _gamle_ bøker i og med at forfatteren må ha vært død 70+ år før jeg kan punsje dem inn og tilgjengeliggjøre dem på nett. Typisk finnes det én bok av Ibsen som jeg har lagt på nett for mange år siden, eller noe id en duren. Selv om jeg bare har hatt lyst til å lese en klassisk bok ikke er så vanskelig å få tak i så har jeg bare gitt opp det lokale biblioteket. Mulig det bedre i Oslo sentrum?

    Jeg synes nå ihvertfall at bibliotekene bør fylle funksjonen _bibliotek_ før de begynner å styre med å bli alt mulig annet. Hvis jeg vil gå på cafe så finnes det jo.. caféer.

  3. Pål M. Lykkja sier:

    Biblioteka bør konsentrere seg om å tilretteleggje for indie-produksjon av bøker, systematisering av brukarskapt innhald, formidling av brukarskapt innhald. For å bruke dataspråket, istadenfor å vere eit read-only, så bør biblioteket verte eit read-write senter. Dette read-write senteret vil ha enormt potensiale til å knytte til seg eit veldig stort spekter med direkte nyttige tilleggsaktivitetar som det er stor etterspurnad etter. Litteraturhuset i Oslo er litt read-write i motsetjing til bibliotekets einvegs-aktige “read-only”-funksjon.

    Generelt så er det ikkje slik at teknologi gjer at folket vert arbeidslause. McKinsey har nyleg levert ein rapport der dei visar at for kvar jobb som vert erstatta av maskiner så vert det skapt 2,6 nye jobbar. Facebook har no ganske mange avanserte filter og funksjonsmåtar til dømes som det kunne vere relevant å drege til biblioteket for å få hjelp med å stille inn. Open Access bøker er også noko som brukarane kunne ha jobba med i prosjekter leia av biblioteket. Dette er foreslått i dette manuset som snart vert publisert på heimesidene til den amerikanske biblioteksforeininga:

    http://www.scribd.com/doc/58576741/Open-Access-E-Books

    Biblioteka må finne ein naturleg kjerneaktivitet i det digitale samfunnet. Med naturleg så meinar eg eit felt som: 1) Passar til biblioteket si evige rolle for å tilgjengeleggjere informasjon 2) Ikkje har naturlege konkurrentar 3) fyller reelle behov (integrering, slektsforskning etc) 4) utnyttar fortrinnet ved å vere eit menneskeleg grensesnitt til digitalt konsum og produksjon 5) utnyttar fortrinnet ved å vere lokalt plassert (smådriftsfordelar om du vil) 6) eignar seg for å tilknyte seg sideaktivitetar som foredrag, kurs, workshops, tilliggande herlegheiter som restaurantar og bokhandlar (til dømes Print-on-demand minitrykkerier).

    Ein overgang frå read-only til read-write vil sjølvsagt verte oppfatta som eit trugsmål for dei som i dag driv med profesjonell produksjon av read-only litteratur, og sterke krefter prøvar å yte motstand så lenge som mogleg mot brukarskapt innhald. Det einaste ein oppnår med dette trur eg er at at dagens forlag vil måtte tilpasse seg den nye tida uansett, og mange vil gå konkurs, utan at ein skapar grobotn for ny næringsverksemd rundt ein read-write kultur. Biblioteka sin kjernefunksjon som read-only vil gå med i dragsuget.

    Det norske Genero-initiativet frå Fribit er så langt det alternativet som eg har tru på vil fungere for dei neste 100 åra for biblioteka sin del. (Eg har vore med på å jobbe med Genero i Fribit, berre så det er sagt)

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer til blogginnleggene skal undertegnes med fullt navn.
Anonyme eller useriøse kommentarer vil bli fjernet fra siden.

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>