Digital kompetanse i bibliotekene

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge, IKT for vekst og verdiskaping. I denne meldingen vises det blant annet til biblioteket som læringsarena for digital kompetanse. Det vises også til heftet “Dataopplæring i biblioteket” som er utgitt av VOX etter at bibliotek i Oppland gjennomførte prosjektet “Lær data i biblioteket”.

Bokmerk permalenken.

3 kommentarer til Digital kompetanse i bibliotekene

  1. Pål M. Lykkja sier:

    Dersom befolkningen og politikerne mener at formidlingsrollen er tilstrekkelig for å begrunne bibliotekenes eksistens så er det fint. Jeg tviler litt på den strategien og mener at bibliotekene må legge til rette og, være en katalysator for, og tilby amatørene praktisk hjelp til å publisere. Kort sagt forvandle biblioteket fra å være et “read” til et “read-write” sted for å bruke rettighetsjargongen fra dataverdenen.

    Jeg tviler på om bibliotekene ville gå Aschehoug forlag i næringen om Pedersen i Verdalen får hjelp til å legge ut sitt stadnamnsarkiv for Verdalen med innleste kassettbånd fra 50 år tilbake i tid. Nasjonalbiblioteket burde kanskje tilbudt en slik tjeneste, en trygg havn som gjerne kan brukes sammen med sosiale medier av alle slag, men som gjør at hvis Facebook går konkurs om fem år så kan barn og barnebarn fremdeles finne igjen dette arkivet.

    Jeg tenker at man med fordel kunne kombinert tradisjonelt bibliotek (read) med 70 % og et utradisjonelt bibliotek (read-write) med 30 % slik situasjonene er nå. Dersom vi skulle oppleve et dramatisk fall i trykte bøker og bruken av dem, omtrent som platebutikkene mista CD salget, så har man fremdeles en solid pillar å stå på.

    En slik overgang ville jo selvfølgelig kreve at bibliotekarrollen blir betraktelig endret. Man må ha kunnskap om personvern, opphavsrett, formater, kompatibiliet, inngående kjennskap til nettvett i forbindelse med sosiale medier, inngående kjennskap om ytringsfrihet osv. Men dette er noe befolkningen kunne ha godt av å motta veiledning i, akkurat som befolkningen har nytt godt av profesjonell veiledning for å finne litteratur.

    Et innovativt “samle-lokalt-tilby-globalt”-bibliotek vil komplimentere tradisjonelle “samle-globalt-tilby-lokalt”-bibliotek som arena og bibliotekarrollen tror jeg. Det vil eventuelt kreve koordinert satsing fra bibliotekutdanningen (dramatisk endret pensum), politisk forståelse og vilje, Nasjonalbiblioteket må tilby skytjenester kanskje, næringslivet kan få nye roller her, og bibliotekene må inngå i lokale og regionale planer på en helt annen måte.

    Det er et “windows-of-opportunity” nå, men jeg mener å se at dette vinduet gradvis forsvinner til fordel for stadig flere og bedre nettbaserte tjenester. Jeg er nokså sikker på at bibliotekene, forlagene, politikerne og forfatterne i Norge IKKE ønsker (tør, har kompetanse til?) noen store endringer i rollefordelingen. Nasjonalbiblioteket risikerer å bli et slags “Store Norske Leksikon” på nettet (noe som var veldig fint i sin tid, men som er blitt umoderne og marginalt besøkt sammenlignet med Wikipedia). Bibliotekene kan bli “templer” slik platebutikkene og bokhandlene var, fine templer som få stikker innom, unntatt de som elsker ensomhet og stillhet. På internett så har “read-write”-nettsteder utkonkurrerte “read-only” nettsteder. Det bør være et tankekors for bibliotekene.

  2. Pål M. Lykkja sier:

    Denne kommentaren var egentlig ment å være til innlegget:

    “E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet?
    Skrevet 9. april 2013 av Vigdis Moe Skarstein”

    Men der ville ikke bloggen deres ha noen kommentar (T.o. har det vært tekniske problemer med bloggen deres en del ganger slik dere har blitt gjordt oppmerksom på tidligere). Var det meningen å ikke åpne for kommentarer på Vigdis Moe Skarstein sitt innlegg kanskje? Dere får se hva dere kan gjøre med det.

  3. Jeg har med interesse lest Skarsteins innlegg. Mange aktuelle problemstillinger tas opp rundt hvordan e-bøker vil endre bibliotekenes rolle.
    Men et spørsmål som ikke stilles er: Hvordan vil utlån av e-bøker fremstå for bibliotekets brukere?
    For p-bøker på biblioteket finnes det naturlige begrensninger: De finnes i et begrenset eksemplarer, og det må oppbevares et sted.
    Disse begrensningene virker absurde når de overføres til e-bøker (“Beklager, vi har gått tom for den datafilen, men du kan dra til Førde, der har biblioteket en fil du kan laste ned…”)
    Begrensningene videreføres fordi den økonomiske modellen søkes beholdt i størst mulig grad – forståelig, ettersom økonomiske nyvinninger gjerne ligger langt etter tekniske.
    Problemet med å pålegge e-bøker, det seg være kjøpte eller lånte, tekniske begrensninger som kun har økonomisk opphav er at det stimulerer til ulovlig kopiering. Jeg påstår at mye piratkopiering blir ikke begått for å spare penger, men fordi det er en mere lettvint måte å skaffe seg tilgang til åndsverk. Mediebransjen ser ut til å være enig; deres siste kampanjer mot ulovlig nedlasting går på hvor mye mere pålitelige og enkle de lovlige nett-tjenestene er i forhold til ulovlig fildeling.
    Med biblioteksutlån av e-bøker vil problemstillingen bli enda mer aktuell – valget mellom å betale for å kjøpe en film versus å laste den ned uten å betale byr mange på moralske motforestillinger. Når valget står mellom å laste ned en e-bok med mange frustrerende begrensninger gratis fra biblioteket, eller å laste den ned gratis, men uten frustrasjoner, fra et fildelingsnettverk blir motforestillingene færre.
    Ebokbib-appen er en god idé, men den innebærer nettop en slik fare. Hvis sterke tekniske beskyttelsesmekanismer alltid blir prioritert over en god, stabil, og fleksibel brukeropplevlese vil beskyttelsen virke mot sin hensikt.
    En illustrasjon av farene er Harry Potter serien. Forfattene av bøkene gikk lenge for den kraftigste formen for teknisk beskyttelse mot ulovlig digital kopiering: Bøkene ble kun utgitt som p-bøker. Da den siste boken i serien utkom, lå en digital pirat-versjon på nettet etter mindre enn 24 timer. Potter-bøkene kan nå kjøpes lovlig, og uten teknisk kopibeskyttelse.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer til blogginnleggene skal undertegnes med fullt navn.
Anonyme eller useriøse kommentarer vil bli fjernet fra siden.

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>