Den ene artikkelen inneholder for øvrig et kort intervju med Danielsen like etter seieren med verdensrekordkastet på 85,71, og dette kaster faktisk nytt lys over det som skjedde under den dramatiske konkurransen. I de fleste sammenhenger, inklusive Danielsens egen bok “Til topps med spydet”, tilskriver den ydmyke mesteren seierskastet det ganske tilfeldige valget av spyd (et svensk stålspyd). Men til “The Argus” sier Danielsen at “THE WIND DIED AWAY. It was hard throwing in the wind, but when I had THAT throw the wind had dropped to a calm.”
I “Til topps med spydet” sier Danielsen riktignok at “Jeg kom til at de vanskelige vindforholdene måtte ha hjulpet meg. Kastet gikk nemlig svært høyt ut, og det er sannsynlig at spydet kom opp i den rene motvindsstrømmen og fløt i den”.
Ikke et ord her om et OPPHOLD i de vanskelige vindforholda akkurat da han kasta.
For øvrig heter det i reportasjen at også da favoritten Janusz Sidlo, som tok sølvet, kasta sitt lengste kast, var det “calm”.

Så kom ikke og si at gode, globale avisdigitaliseringstjenester er uviktige!

>>The text in the left panel has been electronically translated by a computer. Computers are not as good at reading as humans, and often make mistakes.

You can help correct mistakes in articles by moving your cursor over a line and clicking “Fix this text”.

By helping to fix this text, you are making it easier to search and a better resource for everyone!>>
http://trove.nla.gov.au/newspaper?q=

Men min (gjentatte) påstand er da at tilbyderne av slike tjenester burde gi brukerne en advarsel om at søkbarheten ikke er stort bedre enn i de gamle mikrofilmapparatene. Man må vite tidspunkt for det man søker etter og risikere å bla i det uendelige – for bare å få et usikkert resultat.
NBs Svein Arne Brygfjeld svarer meg 29. mars (ovenfor) at “vi har ikke planer om eksplisitt å advare brukerne ifht brukeropplevelsen i NBs digitale bibliotek”.

Det hadde vært interessant å få flere synspunkt fra fagmiljøet og f.eks. fra forskere på dette.

Eg legg også merke til at det i følgje avisstatistikken skal vere skanna 8029 utgåver av Firda mellom 4/7 1919 og 31/12 2010. Eg greier ikkje å finne andre aviser frå 1919 enn Firda Folkeblad. (Eg har søkt på filtrer innhold=”alt”). Eg lurer difor på om det er samanblanding også her. Eg håpar at begge deler vert retta.

Elles tykkjer eg at Anders er inne på noko viktig ovanfor, nemleg at sorteringsmogelegheitene i trefflista må ha gode namn. Ein kunne f.eks. ha bytt ut ordet “kategori” med “materialtype”, og det inkjeseiande “filtrer innhold” med “materialtilgang”. Eg vil dessutan tru at det ville ha vore enklare for nye brukarar om begge desse sorteringsmogelegheitene var samla attmed kvarandre i menyen på venstre sida.

“E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet?
Skrevet 9. april 2013 av Vigdis Moe Skarstein”

Men der ville ikke bloggen deres ha noen kommentar (T.o. har det vært tekniske problemer med bloggen deres en del ganger slik dere har blitt gjordt oppmerksom på tidligere). Var det meningen å ikke åpne for kommentarer på Vigdis Moe Skarstein sitt innlegg kanskje? Dere får se hva dere kan gjøre med det.

Jeg tviler på om bibliotekene ville gå Aschehoug forlag i næringen om Pedersen i Verdalen får hjelp til å legge ut sitt stadnamnsarkiv for Verdalen med innleste kassettbånd fra 50 år tilbake i tid. Nasjonalbiblioteket burde kanskje tilbudt en slik tjeneste, en trygg havn som gjerne kan brukes sammen med sosiale medier av alle slag, men som gjør at hvis Facebook går konkurs om fem år så kan barn og barnebarn fremdeles finne igjen dette arkivet.

Jeg tenker at man med fordel kunne kombinert tradisjonelt bibliotek (read) med 70 % og et utradisjonelt bibliotek (read-write) med 30 % slik situasjonene er nå. Dersom vi skulle oppleve et dramatisk fall i trykte bøker og bruken av dem, omtrent som platebutikkene mista CD salget, så har man fremdeles en solid pillar å stå på.

En slik overgang ville jo selvfølgelig kreve at bibliotekarrollen blir betraktelig endret. Man må ha kunnskap om personvern, opphavsrett, formater, kompatibiliet, inngående kjennskap til nettvett i forbindelse med sosiale medier, inngående kjennskap om ytringsfrihet osv. Men dette er noe befolkningen kunne ha godt av å motta veiledning i, akkurat som befolkningen har nytt godt av profesjonell veiledning for å finne litteratur.

Et innovativt “samle-lokalt-tilby-globalt”-bibliotek vil komplimentere tradisjonelle “samle-globalt-tilby-lokalt”-bibliotek som arena og bibliotekarrollen tror jeg. Det vil eventuelt kreve koordinert satsing fra bibliotekutdanningen (dramatisk endret pensum), politisk forståelse og vilje, Nasjonalbiblioteket må tilby skytjenester kanskje, næringslivet kan få nye roller her, og bibliotekene må inngå i lokale og regionale planer på en helt annen måte.

Det er et “windows-of-opportunity” nå, men jeg mener å se at dette vinduet gradvis forsvinner til fordel for stadig flere og bedre nettbaserte tjenester. Jeg er nokså sikker på at bibliotekene, forlagene, politikerne og forfatterne i Norge IKKE ønsker (tør, har kompetanse til?) noen store endringer i rollefordelingen. Nasjonalbiblioteket risikerer å bli et slags “Store Norske Leksikon” på nettet (noe som var veldig fint i sin tid, men som er blitt umoderne og marginalt besøkt sammenlignet med Wikipedia). Bibliotekene kan bli “templer” slik platebutikkene og bokhandlene var, fine templer som få stikker innom, unntatt de som elsker ensomhet og stillhet. På internett så har “read-write”-nettsteder utkonkurrerte “read-only” nettsteder. Det bør være et tankekors for bibliotekene.

Jeg skal nå bruke tallmaterialet fra statistikken og teste ut de nasjonale indikatorene for folkebibliotek for å forsøke å sette dem inn i sammenheng i et prosjekt her ved Buskerud fylkesbibliotek

Utfordringen min ligger i at jeg ikke skal teste indikatorene for et enkeltbibliotek eller for et avgrenset geografisk område. Jeg trenger å kunne arbeide med alt tallmaterialet. Jeg trenger å kunne lete etter høyeste/laveste tall, addere utvalgte tall for å finne gj. snitt. mm. Jeg trenger kort sagt rådata tilgjengeliggjort i et filformat jeg kan arbeide med. Etter å ha lest bloggposten om statistikk på NB! Blogg får jeg inntrykk av at toget er gått for å oppnå dette, noe i som fall er særdeles paradoksalt.

Nå virker det som at når noen endelig vil bruke indikatorene, har NB umuliggjort det fordi dere slutter å publisere grunnlagsmaterialet i form av rådata.