Bibliotek i bevegelse.

De siste dagene har det  vært en debatt i mange kanaler som stiller spørsmål: hva skal biblioteket være? Det har vært tema under Litteraturdagene på Lillehammer hvor bl.a. kulturministeren deltok og Vetle Lid larsen hadde en kronikk i Aftenposten.

Det er fint vi får en debatt om dette også utenfor bibliotekkretser, for innad har det vært tema lenge.
Sist på Nordnorsk bibliotekkonferanse i Alta i forrige uke. Under vignetten, En skrivende hånd når langt, ble en rekke av utfordringer bibliotekene står overfor diskutert. Der var det særlig fokus på utfordringene i balansen  mellom det digitale og bibliotekene som sosiale kulturelle treffsteder, med andre ord det spørsmålet som gjentas nesten til det kjedsommelige: vil folk komme til bibliotekene når de kan få så mye informasjon, kunnskap og opplevelser på nettet eller mobile enheter. Jeg er overbevisst om at vi trenger bibliotekene som et sted å treffes – også for å bruke digitale tjenester og å få veiledning i bruken av dem, selv om mye også er selvforklarende på nettet. Dette snakket jeg om i Alta.
Det å drive bibliotek er å yte service rundt alle de medier vi lenge har stilt til disposisjon, både bøker, musikk, film, fysiske gjenstander og digitale filer.
Vi må derfor  ikke redusere biblioteket og bibliotekets funksjon til en debatt rundt boka, selv om det å fremme litteratur er viktig, men utforske hva slags tilbud framtidas service i bibliotek kan og bør være. Mange bibliotek har kommet langt med sin ”framtid”. La oss dele med hverandre hvordan det ser ut, slik at vi kan bli dyktige i debatten, både hver for oss og til sammen.

Bokmerk permalenken.

8 kommentarer til Bibliotek i bevegelse.

  1. Gorm Haug Eriksen sier:

    Det er et spennende spørsmål.
    Vil gjerne få poste lenken til et innlegg på Seth Godins blog fra noen dager siden.

    Bakgrunnen hans er at bibliotekene ikke lenger er foretrukken plass for å finne bøker og filmer nå som vi har tilgang på tjenester som netflix og amazon. Bibliotekene er ikke lenger et “varehus” av døde bøker eller et sted hvor bibliotekarene holder til.

    Visjonen er at bibliotekene blir mer et sted hvor mennesker møtes, jobber sammen og skaper nye tjenester. Bibliotekaren blir da en person med kunnskap om denne prosessen, verktøyene og data som må til for å skape slike nye tjenester.

    Artikkelen kan leses her: http://sethgodin.typepad.com/seths_blog/2011/05/the-future-of-the-library.html

  2. Tord Høivik sier:

    Hei Vigdis

    Jeg ble inspirert av innlegget til noen generelle refleksjoner:

    Overgangen fra papir- til skjermtekster påvirker alle som på en eller annen måte jobber i tekstbransjen. Folkebibliotekenes dreining fra utlån til aktiviteter er klar og tydelig, i Norge som i andre land. Fagbibliotekenes nye kopling til lærings- og forskningsaktiviteter uttrykker det samme.

    For å mestre denne overgangen må bibliotekfeltet oppdatere sine verktøy og sine arbeidsformer. Vi trenger tyngre strategisk ledelse og en styrket fagdebatt. De to forutsetter hverandre.

    Bibliotekutdanningene er også strategisk viktige. Som del av et nytt samfunnsfaglig fakultet får utdanningen i Oslo nye rammer. De bør kunne brukes til sterkere faglig innovasjon.

    Vi bør lese og utnytte de beste bidragene i den internasjonale bibliotekdebatten – og spesielt fra USA og Storbritannia. Det er greit å stå for verdier. Men hvis vår egen debatt konsentrerer seg om trossetninger og begrepsbruk i stedet for systematisk empiri og utfordrende spørsmål, får vi en slepende faglig utvikling.

    En bedre bibliotekstatistikk kan motvirke synsingen. Apparatet for å samle inn statistikk ligger på et høyt nivå rent teknisk. Presentasjonen og analysen av tallene har – og har alltid hatt – store faglige svakheter. Dette er typisk for kulturstatistikken. De tunge fagfolkene – primært økonomer – har ikke engasjert seg i dette feltet. Her ser jeg fram til initiativer fra NB.

    Nettets kommende dominans er gitt. Den har Nasjonalbiblioteket trukket dypt inn i sin strategiske planlegging. Diskusjonene rundt strategien kunne nok vært mer inkluderende. På dette punktet er jeg enig med Marianne Takle (se hennes bok om NB).

    Samspillet mellom digital teknologi og sivilsamfunn er fortsatt i rask utvikling. Her er det ingen som sitter med fasitsvarene. Her trenger vi først og fremst utprøvende tiltak og prosjekter, kombinert med en vilje til å endre kurs eller stoppe opp dersom forventningene ikke innfris.

    Habermas etablerte “den borgerlige offentligheten” som et nøkkelbegrep for å forstå samfunnsutviklingen de siste to hundre årene. I dag peker begreper som tonull og eborgerskap på like radikale endringer som Europa opplevde rundt år 1800.

    Den nye digitale offentligheten presser fram en langt større åpenhet enn staten (og også markedsaktørene) har vært vant til. Det jeg håper på i bibliotekfeltet er først og fremst friere og dristigere debatter – både om faglige, politiske og organisatoriske spørsmål.

    Grunnloven er klar nok: “Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.” Statens kommunikasjonspolitikk er like klar: “Staten skal ta berørte innbyggere med på råd og involvere dem i utforming av politikk og tjenester”. Det er bare å anvende reglene i vårt eget felt.

    Det du sier om å “utforske hva slags tilbud framtidas service i bibliotek kan og bør være”, kjenner jeg meg hjemme i. Det samme gjelder fortsettelsen: “La oss dele med hverandre … slik at vi kan bli dyktige i debatten, både hver for oss og til sammen.”

    Åpne blogger bidrar helt klart til dette.

    ***

    Forøvrig skriver jeg jo ofte om slike spørsmål på Plinius

  3. Tilbaketråkk: P 102/11 « Plinius

  4. Pål M. Lykkja sier:

    Det som er gullet for nasjonalbiblioteket og biblioteka er engasjerte borgarar. No vil Nasjonalbiblioteket satse, men det nyttar ikkje å satse når ein har forlatt hoppkanten. Eg har sjølv vore med å lansere Generoprosjektet og InWeave utan at det ser ut til å ha fått noko innverknad på tenkjinga på høgste hald. Kvifor ville ikkje NB og biblioteka vere med å drøfte dette prosjektet?

    Det er trist at frivillige organisasjonar ikkje vert teke med på råd eller har innverknad på beslutningar. Systemet er altfor fastlåst til at innovasjon eigentleg har nokon god grobotn. Eg trur at grunnen til at befolkninga ikkje orkar å vere med på denne samtala er at dei veit at dei ikkje har noko dei skulle ha sagt uansett. Det som verkeleg betyr noko vert avgjordt i lukka rom saman med nokre få store innan forlagsbransjen uansett. Det trur eg alle er ganske godt inneforstått med.

  5. F937 sier:

    Hei!

    Vet ikke om dette er riktig sted å kommentere, men har bare noen tanker..
    Jeg har introdusert nbdigital.no for min 6. klasse med stor suksess. Det tok ikke lang tid før mange fant bøker som de syntes var interessante og begynte å lese. Enkelte syntes det var kjekt å kunne “gå på biblioteket” når de var ferie i utlandet og medbrakte bøker var utlest.

    Så litt om min personlige erfaring.
    Dere har helt sikkert allerede gjort dere noen tanker om det, men jeg som voksen og litt mer krevende nettbruker synes ikke dagens løsning for å “bla igjennom boken” er praktisk nok. Selv med fullskjerm (F11) blir enten skriften for liten og litt uleselig eller så må jeg hele tiden skrolle for å se alt på siden.(Avhenger selvsagt litt av størrelsen på boken) Navigering med piltastene opp/ned eller høyre/venstre fungerer godt. Det jeg egentlig savner er å kunne fylle skjermen slik at den passer akkurat til boken enten i høyden eller i bredden. For på den måten lett kunne navigere i boken uten må miste fokus når jeg leser.

    • Svein Arne Solbakk sier:

      Det du etterlyser lar seg som du sier ikke gjøre med dagens bokvisning i Nasjonalbiblioteket, med mindre du bruker et lesebrett som lar deg skalere skjermbildet slik du vil. Vi ser absolutt fordelen med å kunne bruke hele skjermen til å vise det digitale innholdet man er interessert i, og har da også tatt i bruk grensesnitt som tillater dette for visning av aviser og håndskrifter.

      Vi takker for din tilbakemelding, og vi skal ha dette i mente når vi vurderer neste generasjon grensesnitt for bokvisning.

  6. Pål M. Lykkja sier:

    Hei, vil fyrst melde om at det er teknisk feil på bloggen dykkar. For det andre, så saknar eg at de på NB deltek i kommentarfeltet. Eg kunne godt tenkje meg å få tilbakemelding på mine kommentarar til dømes. For det tredje, så er det veldig liten aktivitet her, så dersom målet er å få trafikk så bør det postast litt oftare enn ein gong i månaden eller to.

  7. Odd Letnes, Bok og Bibliotek sier:

    Vigdis Moe Skarstein skriver: “Jeg er overbevisst om at vi trenger bibliotekene som et sted å treffes – også for å bruke digitale tjenester og å få veiledning i bruken av dem, selv om mye også er selvforklarende på nettet.”

    Jeg er 100 prosent enig.

    Siden dette ble sagt i Alta under Nordnorsk bibliotekonferanse i vår, har jeg lyst til å legge til et apropos med utgangspunkt i Finnmark. Jeg har nylig vært en tur innom noen av kystbibliotekene i Finnmark. Det var lærerikt. Å reise bort fra Oslo gir perspektiver. Hvis jeg skulle gi et kort glimt her fra for eksempel Mehamn i Gamvik kommune, måtte det bli dette:

    I Mehavn har biblioteket biblioteksjef i 50 prosent stilling og et mediebudsjett som skal dekke alt fra bøker til dvd’er, på 15 000 kroner. Forslaget for 2011 var på 10 000, men biblioteksjefen klarte å få hevet det til 15 000. Det er uforskammet lite. Det var på 100 000 kroner for vel 10 år siden, så kom kuttene. År etter år. Fortsetter det sånn, vil biblioteket bare sitte igjen med bøkene fra innkjøpsordningene. Det vil si et veldig smalt tilbud i forhold til brukerne i Mehamn.

    Jeg spurte biblioteksjefen om hun hadde noen tanker om hva staten kunne gjøre, for å hjelpe til regionalt og lokalt – selv om det er kommunene som eier folkebibliotekene. Hun trakk en parallell til skolesektoren, hvor nasjonale politikere nå snakker om å sette krav til skolene landet over for å få opp elevenes basiskunnskap. Kanskje kunne stortinget stille visse krav til hva et bibliotek i en kommune skal inneholde, sa hun da jeg ba henne tenke litt høyt. Jeg føyer til for egen regning: Krav som er mer forpliktende og presise enn det som i dag rommes i bibliotekloven.

    Jeg har tenkt den tanken i mange år. Kanskje er det på tide å ta en ny debatt om statlige øremerkinger til bibliotekformål? Dagens biblioteklov er altfor svak. Den stiller krav om fagutdannet biblioteksjef, men sier ikke noe om stillingsprosenten. Ansetter man en utdannet sjef i 40 prosent, oppfyller man lovens krav. Men hva får man gjort i en 40 prosents stilling, og hvordan får man folk til å søke på en så liten stilling?

    Bibliotekloven sier heller ikke mye om innholdet i samlingen. Den sier riktig nok at “Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.” Men dette er upresist og høyst diskutable begreper. Kanskje kan en samling som består av donerte romanserier og dvd’er, og gratis bøker fra innkjøpsordningene, sies å tilfredsstille kravet? I alle fall sett med enkelte politikeres øyne.

    Å snakke om statlig engasjement i kommunene i form av øremerkinger, er stikk i strid med det som har vært utviklingen de siste årene. Men kanskje kan det være verdt å ta diskusjonen på nytt? Være litt “kjærringa mot strømmen”? I mange kommuner står bibliotekene i fare for å bli rasert, fordi politikerne ikke ser verdien av dem. Det må vel være en nasjonal oppgave å hindre at det skjer?

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer til blogginnleggene skal undertegnes med fullt navn.
Anonyme eller useriøse kommentarer vil bli fjernet fra siden.

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>