Det er ikke i tvil om at dette arrangementet har positiv effekt når det gjelder synliggjøring av bibliotekene lokalt.

I 2012 fikk vi en ny innkjøpsordning for spill som Norsk filminstitutt har ansvaret for.  Denne ordningen gjør at dataspill nå finnes i de fleste norske folkebibliotek, noe som gjør at de fleste norske folkebibliotek nå har muligheten til å tilby spill til sine brukere.

Nasjonalbiblioteket støtter gjerne utviklingsprosjekt som innebærer formidling av spill i ulike former, for eksempel Seniorgamer i Drammen. Skal NB påta seg en rolle i forhold til koordinering, samordning og materiellproduksjon til spilldagen vil dette nødvendigvis gå på bekostning av annet utviklingsarbeid.

Når det gjelder tildeling av prosjektmidlene er fylkesbibliotekene allerede nå involvert i tildelingen av disse gjennom at fylkesbiblioteksjefskollegiets AU utgjør halvdelen av det rådgivende utvalget Nasjonalbiblioteket har oppnevnt for forvaltning av disse. Hvorvidt en skal gå videre på en slik tenking er en prinsipiell politisk debatt som like mye har med ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåer som med bibliotekpolitikk å gjøre.

Nasjonalbiblioteket har pr. i dag ikke et direkte oppdrag knyttet til E-bøker. Dersom Kulturdepartementet som foreslått i utredningen fra Enger-utvalget skulle gi Nasjonalbiblioteket mandat til å påta seg en mer førende rolle på dette området, er NB klar til å kunne påta seg.

Nasjonalbiblioteket har ingen forutinntatte meninger om løsninger på noen av disse spørsmålene eller andre som reises i utredningen, og vil forholde seg til de oppdrag og signaler vi til en hver tid får fra departementet.

Alt dette er nasjonale digitale tjenester som Nasjonalbiblioteket stadig videreutvikler og som vi gjennom prosjekt- og utviklingsmidlene også inviterer alle bibliotek til å kunne utnytte enda bedre.

I et forsøk fra min side til å få Ericson til å dokumentere denne påstanden sier Ericson at han har snakket med søkere som kvier seg for å kritisere Nasjonalbiblioteket fordi de har planer om å søke om prosjektmidler. Dette blir ikke dokumentert i svaret. De siste ukenes debatter tyder heller ikke på at redselen for kritikk av Nasjonalbiblioteket er veldig utbredt i bibliotekmiljøet.

Mer alvorlig er Bibliotekforums påstand om at søkeren, i tillegg til å holde seg inne med Nasjonalbiblioteket, også må være enig med rettighetshavernes organisasjoner i spørsmål om opphavsrett for å få prosjektmidler.

I Nasjonalbiblioteket bestreber vi oss på å vurdere utviklingssøknadene objektivt uten å skjele til hvem søkeren er. Med oss i dette arbeidet har vi et rådgivende utvalg som er satt sammen av UHR-B og fylkesbiblioteksjefkollegiet.

Nasjonalbiblioteket kan selvsagt ikke være enige i alle synspunkt som rører seg i bibliotekdebatten, men påstanden om at vi bruker utviklingsmidlene til å styre debatten er tatt ut av løse luften og fullstendig useriøs fra Bibliotekforums side.

Bakgrunnen for saken er at Nasjonalbiblioteket på et seminar om merkevarebygging på Bibliotekmøtet i Stavanger svarte nei på spørsmålet om vi ville sette i gang arbeidet med å utarbeide en nasjonal biblioteklogo. I den forbindelse kan være riktig å presisere at det ikke har vært rettet noen henvendelse til Nasjonalbiblioteket om å lage felles logo for norske bibliotek.

Nasjonalbiblioteket mener merkevarebygging av bibliotek er viktig. Vi har også støttet, og vil helt sikkert fortsette å støtte, prosjekter som arbeider med å styrke merkevaren bibliotek. Merkevarebygging må forankres i det enkelte lokale bibliotek. Et mulig resultat av lokalt forankret merkevarearbeid kan være utvikling av logo. Erfaringene fra prosjekt i Norge og ikke minst fra prosjektet på Norrlandsbiblioteket som er nevnt i debatten viser hvor viktig den lokale forankringen er. Norrlandsbibliotekets B er da heller ikke foreslått som noen nasjonal logo i Sverige. Heller ikke i det danske fellesnasjonale prosjektet om koordinert markedsføring av bibliotekene ble det forslått noen nasjonal logo.

Det virker som det er flere diskusjoner som inngår i debatten om nasjonal biblioteklogo. Det kan derfor være grunn til å forsøke å rydde litt opp.

Skilting: Veien til biblioteket er mange steder dårlig skiltet og ofte er det også dårlig med skilt på selve bibliotekbygningen. Dette er et kommunalt ansvar.

Felles skilt: I dag finnes serviceskilt med for eksempel symbol for museer/gallerier eller vegvisningsskilt for svømmehall disse er beskrevet på vegvesenet sine nettsider. Det er samferdselsdepartementet som vedtar hvilke skilt som skal tas i bruk. Det er normalt Vegdirektoratet som står for gjennomføringen av aktuelle høringer knyttet til forslag om skilt. Det er ikke helt uvanlig at Vegdirektoratet mottar forslag til endringer fra ulike eksterne instanser/organer. Når det gjelder den konkrete utformingen av symboler, bestemmes den oftest av Vegdirektoratet.

Logo: Logo er et varemerke for en bedrift/virksomhet. Flere norske bibliotek har egen logo, de fleste folkebibliotekene bruker kommunevåpenet på lik linje med resten av kommunens virksomhet. For lokalsamfunnet og brukerne er folkebiblioteket først og fremst lokalt.

Merkevaren bibliotek står sterkt i befolkningen det viser både bruken av bibliotek og bibliotekets plassering i ulike omdømmemålinger. Likevel er det mange som ikke kjenner til bibliotekenes tilbud. Nasjonalbiblioteket vil fortsette vårt arbeide med å styrke biblioteket som merkevare bl.a. gjennom prosjektmidler for å utvikle bibliotekenes tilbud til brukerne.

• Biblioteksøk
• Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek

Les om årets statistikkinnsamling på våre nettsider: http://www.nb.no/bibliotekstatistikk

Evaluering av Biblioteksvar