Gjennomgng av folkebibliotekstatistikk

Nasjonalbiblioteket har som en av sine oppgaver å samle inn og publisere bibliotekstatistikk for folkebibliotekene i Norge.  Målet er å presentere aktuell, relevant og kvalitetssikret statistikk.Folkebibliotekene har i de senere årene fått nye aktiviteter, oppgaver og tjenester. Det er derfor behov for en større gjennomgang og revidering av det eksisterende skjemaet for statistikkinnhenting fra folkebibliotekene. NB vil bidra til endringer i statistikken slik at den blir enklere å arbeide med for bibliotekene, mer anvendelig og relevant i bibliotekenes utviklingsarbeid og som kilde til kunnskap om norske bibliotek.Nasjonalbiblioteket har opprettet en arbeidsgruppe for å gå gjennom dagens folkebibliotekstatistikk og fremme forslag til endringer.

Arbeidsgruppen
Oppnevnt av fylkesbiblioteksjefkollegiet: Ágúst Magnússon (Hordaland fylkesbibliotek), Jannicke Røgler (Buskerud fylkesbibliotek), Øystein Stabell (Oppland fylkesbibliotek)
Oppnevnt av storbybibliotekene: Torill Høimyr (Deichmanske bibliotek)
Fra Statistisk sentralbyrå: Cato Hernes Jensen
Fra Nasjonalbiblioteket: Erlend Ra (leder), Torill Redse

Arne Gundersen fra NB er gruppens sekretær.

Tre områder skal vektlegges:
• rapportering av statistikk for bibliotekenes digitale tjenester og samlinger
• rapportering av statistikk for aktivitet og arrangementer i bibliotekene
• rapportering av statistikk for kombinasjonsbibliotek

Arbeidsgruppen må vurdere hvilke konsekvenser endringene vil få for innhenting av data for andre bibliotektyper på folkebibliotekområdet (mobile bibliotek, fylkesbibliotek, fengselsbibliotek, pasientbibliotek) og evt. endringer som vil bli nødvendig når det gjelder innhenting av skolebibliotekstatistikken. Arbeidsgruppen skal vurdere aktuelle publiseringsalternativer for folkebibliotekstatistikken. Arbeidsgruppen kan be om innspill/støtte fra relevante fagmiljøer ved behov.  Det har i flere år kommet ulike innspill på hvordan bibliotekstatistikken skal kunne forbedres bl.a. gjennom innspill fra Samstat disse innspillene vil selvsagt være en del av grunnlaget for arbeidsgruppens vurderinger.

Rapportering:
Arbeidsgruppen skal avslutte sitt arbeid innen 15. juni 2015. Dersom arbeidsgruppen finner det hensiktsmessig, kan delrapporter leveres underveis.
1. Arbeidsgruppen skal legge frem forslag til revidert skjema for innhenting av folkebibliotekstatistikken og veiledning til denne med nødvendige definisjoner
2. Arbeidsgruppen skal legge fram forslag til hvordan Nasjonalbiblioteket best mulig kan publisere folkebibliotekstatistikken.

Innspill til arbeidsgruppen kan sendes på e-post til SBU@nb.no

2 kommentarer

Norsk filmografi – Nasjonalbiblioteket lanserer digital nasjonal filmografi

Som nasjonalt arkiv for norsk film lanserer Nasjonalbiblioteket en digital filmografi. Filmografien er en åpen løsning på nett, gratis tilgjengelig for alle. Den er mer omfattende enn tidligere filmografier, og det digitale formatet gir publikum bedre muligheter for presise søk og enklere tilgang til informasjon om den norske filmarven. Ved lanseringen inneholder filmografien informasjon om i underkant av 1000 norske filmer vist på kino fra 1911 til 2013.

Tidligere filmografier har vært utgitt som bøker. En digital filmografi åpner nye muligheter for søking og organisering av informasjon. Du kan søke på tittel, navn, årstall og annen fritekstinformasjon som er tilgjengelig i basen. Du kan finne informasjon om hvem som har vært med på å lage filmen, selskap som har vært involvert, skuespillere og rollenavn, samt handlingsreferat, sensuropplysninger og annen relevant informasjon. Filmografien vil også gi informasjon om en rekke mindre kjente norske filmer, informasjon som kan benyttes fritt av andre for å øke kjennskapen til norsk film. Filmografien vil oppdateres fortløpende, både med nye filmer som har hatt premiere, men også med ny informasjon om eldre filmer.

Norsk filmografi lanseres i oktober 2013 som en betaversjon. Det forekommer derfor mangler og feil, som vil bli rettet opp fortløpende.

Betaversjon: Norsk filmografi

4 kommentarer

Nasjonalbibliotekets ramme økt med 14.8 millioner

I forslag til Statsbudsjett for 2014 er Nasjonalbibliotekets ramme økt med 14.8 millioner.

Også i 2014 foreslås det en økning i Nasjonalbibliotekets budsjettramme. Økningene er kommet på de områdene Nasjonalbiblioteket har bedt om. Utviklingsmidler for oppfølgingen av målsettingen om å gjøre bibliotekene til aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner og midler til styrket satsing på utvikling av digitalt bibliotek. I tillegg er det tilført midler for å kompensere for kostnadene ved overføring av noteforlagsvirksomheten i tidligere MIC og de kommende overføringen av Norsk Jazzarkiv og Norsk visearkiv til Nasjonalbiblioteket. Forslaget gir Nasjonalbiblioteket rammer til å videreføre dagens arbeid og prioriteringer i 2014  og jeg er spesielt glad for styrkingen av utviklingsmidlene til bibliotek.

Skriv en kommentar

Finansiering av nye bibliotekbygg

I forbindelse med statsbudsjettet for 2000 ble ordningene for finansiering av bibliotekbygg og bokbusser som ble forvaltet av Statens bibliotektilsyn fjernet. Den ene ordningen gav kommunene 550000 kr i tilskudd til nybygg eller ombygging av biblioteklokaler. Den andre var en tilskuddsordning for kjøp av bokbuss i såkalte distriktsutbyggingskommuner.

I Kulturmeldinga 2002- 2003 ble det lansert en «Ny, desentralisert ordning for tilskot til kulturhus». I meldingen ble det sagt at: «Fylkeskommunane bør stillast nokså fritt i bruken av desse midlane, dvs. at dei statlege føringane vert avgrensa til eit sett av premissar som skal gå fram av det årlege brevet der midlane vert stilte til rådvelde. Midlane bør kunna nyttast både til nybygg og ombygging eller modernisering, men ikkje til ordinært vedlikehald eller drift. Tilskot til bibliotekbussar kan inngå i ordninga. Eit anna vilkår bør vera at tilskotet frå spelemidlane ikkje skal utgjera meir enn tredjedelen av den samla finansieringa av det aktuelle tiltaket».

I 2010 skjedde det på nytt en omlegging av ordningen. Denne omleggingen er bl.a. omtalt i Bibliotekmeldinga: «Departementet viser elles til at forvaltninga av spelemidlane til kulturbygg skal endrast. Frå 2010 vil fylkeskommunane ha hand om alle spelemidlane som skal gå til regionale møteplassar og formidlingsarenaer for kultur. Fylkeskommunane kan velje å bruke av desse midlane til investeringar både i bibliotekbygg og bokbuss. Departementet vil utarbeide nye retningsliner for bruken av midlane».

Stortinget fulgte opp dette i komitebehandlingen, der de i sin innstilling slår fast: «Komiteen registrerer med tilfredshet at meldingen i sterk grad vektlegger bibliotekenes rolle som møteplasser og arenaer for læring og kultur. Komiteen merker seg at departementet vil videreutvikle bibliotekene som offentlige møtesteder. Komiteen mener det er viktig at overføringen til fylkeskommunen av forvaltningen av spillemidler til kulturbygg betyr at bibliotek inngår som en del av denne ordningen. Komiteen merker seg at også investeringsstøtte til mobile bibliotektjenester inngår i denne ordningen.»

Samme høst kom det nye retningslinjer fra departementet: «Tilskuddene skal bidra til egnede lokaler, bygninger og utearenaer som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Tilskudd kan gis til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur, som bibliotek, bygg for museum eller andre kulturverntiltak, scenekunstlokaler, konsertsal eller formidlingslokaler for billedkunst. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbygning, men ikke til vedlikehold eller drift».

Det finnes en ordning for finansiering av bibliotekbygg, den er knyttet til den regionale ordningen for kulturbygg. Det er fylkene selv som bestemmer om bibliotek skal være en del av denne ordningen. Hvert fylke har opprettet kontaktperson for kulturbyggordningen
og de vil kunne svare på hvordan ordningen praktiseres i det enkelte fylke.

3 kommentarer

Les for livet!

Denne uka går den første søknadsfristen ut for å søke penger på Kulturdepartementets leselysstrategi. Det gjelder for organisasjoner som vil være med å realisere denne strategien. For bibliotek er søknadsfristen 1. oktober.

Ikke bare hos oss i Norge, men også i våre naboland Sverige og Danmark, satses det for tiden på lesing. I Norge ble leseåret 2010 og leseløftet lansert i bibliotekmeldinga som kom i 2009 dette er siden fulgt opp på flere måter.

«Leseløftet» 2010 til 2014 er et av innsatsområdene fra Nasjonalbiblioteket. Målsettingen bak leseløftet er en nasjonal, helhetlig lesepolitikk med sikte på å styrke lesekompetansen i hele landet. Der lesekompetanse og digital kompetanse skal sees i sammenheng. Folkebibliotekene skal være et sentralt sted for litteratur med kompetanse på lesing og litteraturformidling.

«Den kulturelle nistepakka» er beskrevet i stortingsmeldingen «Kultur, inkludering og deltaking». Satsingen er ment å innebære lokalt samarbeid mellom bibliotek og arbeidsliv for å nå ut med kulturelt og litterært innhold og lesefremmende tiltak. Arbeidet skal blant annet være en videreføring av arbeidslivets leseløft, der flere skal få et kulturtilbud gjennom arbeidsplassen.
Det kan for eksempel søkes om midler til:
• utvikling av arenaer for kultur- og litteraturformidling og lesing i arbeidslivet
• utvikling av samarbeidsformer mellom bibliotek og arbeidsliv om kultur- og litteraturformidling og lesing»

«Leselyststrategi 2013» er navnet på den satsingen som kulturdepartementet lanserte i år. Denne satsingen er spesielt rettet mot barn og unge og vil:
• Styrke litteraturformidling til barn og unge
• Sikre alle barn og unge tilgang på litteratur
• Øke leseengasjementet i hele samfunnet
• Synliggjøre og samordne leselysttiltak
Bibliotekene kan søke midler til å følge opp denne planen på årets utlysning av prosjekt- og utviklingsmidler.

I løpet av årene 2010 til 2013 har Nasjonalbiblioteket bevilget 17,1 millioner kroner til tiltak som er knyttet til leseløftet eller til den kulturelle nistepakka. Dette er satsinger som vil bli videreført til neste år.

1 kommentar

Bibliotheca Nova

Hvert år gjennomføres over 100 utviklingsprosjekt i norske bibliotek og en rekke fagrelaterte konferanser som er støttet av Nasjonalbiblioteket. Dette er en del av statlige strategien for å utvikle bibliotekene og styrke kompetansen i sektoren. Innsatsområdene har de siste årene vært:

• Mangfold og inkludering
• Den kulturelle nistepakka
• Leseløftet 2010-2014
• Nye formidlingsmetoder
• Biblioteket som møteplass
• Samarbeid og partnerskap
• Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud

Vår nye skriftserie Bibliotheca Nova som lanseres denne uke er en del av Nasjonalbibliotekets arbeid for å styrke kunnskapsoverføringen fra prosjekter og ulike konferanser.

Det første heftet i serien har tittelen «Kultur, inkludering og bibliotek» og inneholder prosjektrapporter fra innsatsområdet – Mangfold og inkludering. Dette har vært et viktig satsingsområde de siste årene og bibliotekene har vært aktive på dette feltet. Heftet kan være til inspirasjon for andre bibliotek som ønsker å jobbe videre med dette. Heftet kan også være en synliggjøring av bibliotekenes innsats på når det gjelder mangfold og inkludering ovenfor lokale myndigheter og samarbeidspartnere.

Det andre heftet i serien med tittelen «Jenter og makt!» og er en samling av artikler og innlegg fra årets Kari Skjønsberg-dager på høgskolen i Oslo og Akershus. Kjønnsroller i barnelitteraturen er et evig aktuelt emne, også i år når vi markerer stemmerettsjubileet.

Nasjonalbiblioteket håper at «Bibkliotheca Nova» vil bli brukt og lest rundt omkring på bibliotekene. I kommende utgaver vil vi følge opp de innsatsområdene og mange av de prosjektene som Nasjonalbiblioteket har bidratt til, med nye utgivelser i serien. Det er klart at alle prosjektene som støttes av NB ikke kan bli presentert i egne utgivelser, men vi tar gjerne mot innspill på hvilke prosjekt som bør presenteres i denne serien.

PS:
Bibliotek som ønsker gratis tilsendt  flere eksemplarer av Bibliotheca Nova kan henvende seg til Nasjonalbiblioteket.

2 kommentarer

Best når det gjelder?

Nasjonalbiblioteket gjennomførte denne våren en brukerundersøkelser.  Målgruppene for brukerundersøkelsene var:

  • Brukere som benytter seg av Nasjonalbibliotekets tjenester på nett
  • Forskerne
  • Personer som oppsøker Nasjonalbibliotekets lokaler i Oslo
  • Bibliotekene i Norge

Comte analysebyrå gjennomførte undersøkelsen og stod for analysen av svarene. Spesielt spennende var undersøkelsen rettet mot bibliotekene. Ansvaret for bibliotekutvikling er et relativt nytt område for Nasjonalbiblioteket og vi er opptatt av om bibliotekene opplever å få de tjenestene som er definert i vårt mandat.

Vi vet at mange bibliotekledere utrykker tilfredshet med Nasjonalbiblioteket. Det hører vi når vi er ute på besøk og det så vi da «Bok og Bibliotek» hadde runder med spørsmål til folkebiblioteksjefer og til direktører ved universitetsbibliotekene. Svarene fra biblioteklederne er mer nyanserte, men like fullt positive. Vår egen undersøkelse med 400 anonyme svar fra fag- og folkebibliotek fra hele landet bekrefter inntrykket fra disse intervjuene. Bibliotekene er stort sett fornøyd med de tjenestene og det arbeidet Nasjonalbiblioteket utfører for dem. At depotbiblioteket og tilbudet om utstillingsplakater får en massiv prosentoppslutning er ikke egnet til forbauselse. Det er også gledelig at avistjenesten får høy score. Når det gjelder utviklingsmidlene viser svarene at søkerne er fornøyd med veiledningen og søknadsprosessen. 26 % av de spurte er misfornøyde med kunnskapsoverføringen fra gjennomførte prosjekt. Det er en utfordring Nasjonalbiblioteket tar alvorlig. Utviklingsprosjektene skal ikke bare være til nytte for det enkelte bibliotek. En del av målsettingen er at kunnskapen fra prosjektene deles. Dette er en oppgave som ligger til hvert enkelt prosjekt, men også en oppgave for Nasjonalbiblioteket som står ansvarlig for tildelingen av utviklingsmidlene. Dette vil vi arbeide for fullt med i tiden framover.

Les mer om saken og se delrapporter her.

 

1 kommentar

Ny biblioteklov gir mer ansvar til kommunene

På en av de siste møtedagene før ferien ble framlegget om endringer i bibliotekloven behandlet i Stortinget. Både Familie- og kulturkomiteens innstilling og Stortingets behandling var i tråd med lovframlegget fra regjeringen.  Behandlingen av bibliotekloven viste i likhet med behandlingen av bibliotekmeldingen i 2009 at det er bred politisk enighet om bibliotekpolitikken på Stortinget.

Den viktigste endringen i loven er «utvidelsen» av formålsparagrafen. Det kan diskuteres om dette er en utvidelse eller en presisering av gjeldende lov. Den nye formålsparagrafen sier noe om hva biblioteket skal være. Biblioteket er ikke bare et sted der materiale stilles til disposisjon, biblioteket er et sted som aktivt formidler materialet og som selv tar initiativ til ulik aktivitet for å fremme idealene om meningsutveksling og demokrati. Denne presiseringen har blitt godt mottatt og viser at politikere og fagfolk er enige om at folkebibliotekene skal ha en utvidet rolle som infrastruktur for demokratiet.

Hovedgrepet i loven ellers, er at kommunene skal ha sterkere ansvar for folkebibliotekene, det kommer til syne i flere endringer:

Fylkesbiblioteket som institusjon forsvinner ut av loven, men fylkeskommunens ansvar som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet forsterkes. Kravet om fagutdannet biblioteksjef i kommunene beholdes, mens dispensasjonsadgangen endres. Hvordan disse endelig blir, blir først klart når departementet legger fram forslag til forskrifter.

Kommunen kan fritt utarbeide eget reglement for sitt bibliotek uten statlig overstyring. Kravet om samarbeid mellom skole og folkebibliotek er tatt ut av loven. Det siste punktet ble det litt diskusjon om da Stortinget behandlet loven fordi Krf (og flere høringsinstanser) mente det var viktig å slå fast at et slikt samarbeid skal finne sted. Begrunnelsen for å ta bort dette var at kommunen som eier av både skole og bibliotek ikke burde pålegges å samarbeide med seg selv.

Endringene i Lov om folkebibliotek trer i kraft 1. januar 2014. Det er opp til kommunene å ta i bruk de mulighetene loven gir.

 

 

Skriv en kommentar

Hvordan kan vi utvikle bibliotekene?

1.oktober er fristen for å søke utviklings- og prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket. Alle norske fag- og folkebibliotek kan søke. Dersom det ikke blir store endringer på statsbudsjettet fra i fjor, vil det kunne bli tildelt omlag 20 millioner kroner til bibliotekutvikling i 2014.

I statsbudsjettet og tildelingsbrevet fra kulturdepartementet heter det at disse midlene også kan brukes på drift av Nasjonalbiblioteket, eller på sentrale utviklingsprosjekt. Vårt ønske er at midlene skal komme bibliotekene til gode i form av utviklingsarbeid, lokalt og regionalt. Derfor har midlene uavkortet gått til bibliotekene i form av utviklingsmidler og kurs- og kompetansetiltak.

Ikke alle gode ideer oppfyller kriteriene for utviklingsstøtte. I tildelingskriteriene står det at midlene skal brukes på følgende innsatsområder:

  • Mangfold og inkludering
  • Den kulturelle nistepakka
  • Leseløftet 2010-2014
  • Nye formidlingsmetoder
  • Biblioteket som møteplass
  • Samarbeid og partnerskap
  • Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud

Innsatsområder er politisk bestemt, resultat av Nasjonalbibliotekets mandat eller i samråd med vårt rådgivende utvalg. De to første innsatsområdene er direkte resultat av Stortingsmelding 10 (2011 – 2012). Leseløftet finner vi i Stortingsmelding 23 (2008 – 2009), som i sommer ble fulgt opp av en egen leselyststrategi fra Kulturministeren. Gjennom innsatsmidlene bidrar altså bibliotekene til å realisere den statlige politikken på området som f.eks. kulturell integrering og lesing. Det viktigste med midlene som deles ut er likevel at de skal bidra til utviklingen av bibliotekene.

Prosjektmidlene blir godt mottatt, og det stilles mange spørsmål om bruken av disse blant ulike aktører i bibliotekmiljøet. Hva tjener utviklingen best? Midler til større bibliotek som kan være «lokomotiv» for andre, eller skal midlene brukes på ulike prosjekter uansett hvor stort eller lite bibliotek som søker? I veiledningen har vi forsøkt å balansere disse hensynene.

Vi ser fram til å motta søknader fra både større og mindre bibliotek i høstens søknadsrunde.

 

Skriv en kommentar

Nasjonalbiblioteket og den nordiske spilldagen

Da Nasjonalbiblioteket etter spilldag 2010 overlot dette til Nordic game day, var det ut fra en forståelse av at koordinering av dette burde være på nordisk nivå. Dette ser også ut til å ha fungert, i med at det ble arrangert spilldag i norske bibliotek både 2011 og 2012. I 2013 blir dagen lagt til 16.november.

Det er ikke i tvil om at dette arrangementet har positiv effekt når det gjelder synliggjøring av bibliotekene lokalt.

I 2012 fikk vi en ny innkjøpsordning for spill som Norsk filminstitutt har ansvaret for.  Denne ordningen gjør at dataspill nå finnes i de fleste norske folkebibliotek, noe som gjør at de fleste norske folkebibliotek nå har muligheten til å tilby spill til sine brukere.

Nasjonalbiblioteket støtter gjerne utviklingsprosjekt som innebærer formidling av spill i ulike former, for eksempel Seniorgamer i Drammen. Skal NB påta seg en rolle i forhold til koordinering, samordning og materiellproduksjon til spilldagen vil dette nødvendigvis gå på bekostning av annet utviklingsarbeid.

1 kommentar