Svensk propaganda i Norge.
Carl Johan, den svenske kronprins siden 1810, drømte om en union mellom Sverige og Norge. For å nå dette målet trengte han stormaktenes støtte. I 1812 og 1813 fikk han på plass avtaler – traktater – med Russland og med Storbritannia om at han skulle få Norge som belønning mot å delta i de avsluttende kampene mot Napoleon.
Ved siden av dette internasjonale, diplomatiske spillet, brukte Carl Johan også propaganda i form av trykte skrifter for å nå sitt mål. I 1812 og 1813 sendte han en rekke politiske småtrykk – ofte kalt proklamasjoner eller pamfletter – inn over grensen til Norge for å overtale det norske folk om at en norsk-svensk union ville være mye bedre for dem enn å bli i den dansk-norske eneveldige staten. Nordmennene ville imidlertid ikke «bli svenske», som det het i danske og norske pamfletter.
14 januar 1814 ble det sluttet fred i Kiel etter en kort dansk-svensk krig. I Kieltraktaten ble Norge gitt fra den danske til den svenske kongen, i tråd med avtalene med stormaktene. Men fortsatt ville ikke nordmennene «bli svenske», og de gjorde opprør med den danske prinsen som var i Norge, Christian Frederik, i spissen.
Nye svenske skrifter ble sendt inn i Norge for å overbevise nordmennene om at de måtte gi opp, og at en norsk-svensk union var til deres eget beste. Tre av disse politiske småtrykkene hadde tittelen «Til det norske folk», og ble sendt inn over grensen i februar, mars og mai. De var underskrevet av ham som Carl Johan hadde utnevnt til generalguvernør over Norge, Hans Henrik von Essen. Her ble det norske folk fortalt om Kieltraktaten og om stormaktenes støtte til Sverige. Det ble argumentert for at foreningen var nødvendig og ville legge grunnlaget for Norges og hele den Skandinaviske halvøys «sikkerhet og lykke». Det norske folk ble dessuten lovet en egen grunnlov. Fra norsk side ble løftene avvist som «søte ord, og tomme løfter». Isteden laget nordmennene sin egen grunnlov. Carl Johan klarte å nå målet om en union, som ble inngått 4. november 1814, mot å godta Eidsvollsgrunnloven – med noen endringer.
Her viser vi første og andre side av det første «Til det norske folk-skriftet». Her kan du se hele.