logo
loven
VUE DE LA CHUTE D’EAU HOF-FOSS.
E. Pauelsen pinxit & sculpsit.
Copenhague 1789. Quadrat Indhold: 164 Tommer. Fargeakvatint

Foss i farger — aqua tinta

Det var her, med Hoff-fossen fra «la belle Province de Ringeriket» det begynte. «Den kontrastrike, effektfulde komposition og den samlede blaaviolette tone gir det en vildromantisk stemning av betydelig kraft» skriver Schnitler. I 1789 kom dette første blad i et tenkt voyage pittoresque plansjeverk fra Norge inspirert av franske romantiske forbilder i den nye fargeakvatint-teknikken. Etter Erik Pauelsen ble dette videreført av J.J.G. Haas og H.A. Grosch, og det dannet bakgrunn for 1800-tallets mange nasjonale topografiske bildeverker. «Maleriske physiske Skiønheder … lede til Kierlighed for Fædrenelandet» skriver patrioten Christen Pram i sin fortale til Pauelsens norske utsikter. Han formulerer sammenhenger mellom, natur og nasjonalitet, estetikk og politikk uttrykt visuelt ved «Kobberstikning». Slik fikk det norske landskapet ny betydning: Som Sveits’ sublime alper hadde Norge «gyselige, ufrugtbare Fielde, ren Biergluft og Musiken af Elve», noe som skulle prege nasjonalkarakteren til disse tømmerfløterne omgitt av en foss, i farger – aqua tinta.

loven
No 2 Storthingsbygningen. Per Adolf Thorén.
Fotografi. Albumin. Kristiania. [1866–1880]

No2 Storthingsbygningen

I 1866 fikk det norske folkestyret et nytt fysisk og visuelt utrykk, Stortingsbygningen. Stortingsmøtene ble fra 1814 avholdt i katedralskolens aula og senere i universitetets festsal. Da man etter hvert bygde et eget hus var det med forkjempere som Bjørnson og Sverdrup at Emil Victor Langlets italienskinspirerte forslag ble valgt. «Der er en indre Sandhed: Enhver kan se» skriver han, den sentralt plasserte rotunden symboliserer at folkestyret er sentrum. Fotograf Per Adolf Thorén, med standpunkt fra «Eidsvolls plass», har også plassert nybygget frontalt i sentrum av bildet. Tidspunktet på dagen gir lysvinkel som fremhever den utadvendte rotunden og de åpne buene. Veien i forgrunnen peker mot «Løvebakken». Mens vi på sidene skimter detaljer fra en by under utvikling fremstår Stortingsbygningen i dette bildet, katalognummer 2, som et avklart uttrykk for det norske demokratiet.

Midnattssolens land
Nordkap. [Fotograf Anders Beer Wilse]
Postkort. H. Abel. Christiania 1907.Halvtonetrykk. Fargetrykk.

Midnattssolens land

Et utsnitt av landskapet kan inngå i en nasjonal fortelling. Fotografen Anders Beer Wilse strukturerte og moderniserte bildet av Norge i løpet av de første tiårene av 1900-tallet. Han bygde opp en stor bildekatalog, av «Norske landskap og norske menn», med vidt nedslagsfelt i form av landskapsbilder, bildehefter, fotobøker, postkort, illustrasjonsfoto og reklame. Wilse fulgte også cruisebåter langs norskekysten som en del av turistindustrien. Nordkapp var med sin karakteristiske profil og beliggenhet etablert som et viktig motiv, noe som Wilse kunne bygge videre på i sine mange opptak herfra. I bildet ser vi Nordkapp i profil fra sjøsiden. I stedet for maleren Balkes tradisjonelle fiskebåt er det her turistskipet Neptun som bidrar til å sette landemerket i perspektiv. Rundt i Norge
Motivet var og er en umiskjennelig del av den nasjonale landskapsmontasjen. Derfor inngikk det selvsagt i lotterispillet «Rundt i Norge – Wilses Billeder». I postkortet har det også fått en påtegnet og fargetrykt midnattssol.

almue i nationaldragt
almue i nationaldragt kolorert
Fra Telemark. [Fotograf: Axel Lindahl]
Postkort. Mittet & Co. 1880/ 1905 ca. Lystrykk. Fargetrykk.

Almue i nationaldragt

På 1880-tallet kunne den svenske norgesfotografen Axel Lindahl (1831–1896) reise rundt i Norge og skape en stor katalog bilder som både bygde på og bidro til kanon av klassiske nasjonale motiver. Således står han både i den romantiske tradisjonen men også i en ny tids fotografisk bilderealisme, med en nitid komponert og objektiv bildestil basert på det fotografiske mediets muligheter. Her har han skapt og fanget inn et tablå med historisk ladede symboler. De rundt 30 bøndene, uniformert i «nationaldragt» fra Telemark, ordnet etter kjønn i to fløyer, med blikket rettet mot kamera utgjør et markant motiv. I albuminfotografiet finner vi dem publisert i form av en rekke individualiserte portretter oppstilt mot inngangen til Heddal kirke, et viktig motiv i bildene fra 1800-tallet. Men, i postkortets mindre format, som lystrykk og fargetrykk, er det ikke de realistiske detaljene, men et kollektiv av norske bønder i nasjonaldrakt foran stavkirkeporten vi ser, selv om man kan spekulere på hendene til venstre i bildet.

familien Anker
Peder Anker med familie.
Emil Martin Dunker m.fl.

Familien Anker remediert

Dette gruppebildet av familien Anker er et trykk fra 1900-tallet, en fotobasert reproduksjon som gjengir de bildeskapende linjene og punktene i et 1800-talls trestikk av xylografen Emil Dunker (1853–1917) som reproduserte motiver for ukepressen. Han mangfoldiggjorde i denne formen bildet av Norges første statsminister, godseier på Bogstad, eidsvollsmannen og unionistpartiets «Peder Anker med familie», et oljemaleri av den danske maleren Jens Juel (1745–1802) fra 1792. Vi ser et bilde i bildet fra den første store serien av trykte prospekter med motiver fra Norge, nemlig Vue de Bogstad, en akvatint av danske Georg Haas (1751–1817) etter et maleri av Christian August Lorentzen (1749–1828). Inkluderer vi vår egen tids fotodigitalisering oppsummerer dette bildet minst 200 års remediering: Reproduksjon og spredning av bilder gjennom stadig nye, mer effektive og billigere prosesser, tilgjengelig for et større felleskap. Lille Karen peker på bildet: Se remedieringen!

drakt og gevær
Dragter fra Gudbrandsdal. J.F.Eckersberg del.
Udvalgte norske Nationaldragter. Fargelitografi. 1861

Drakt og gevær

En døl iført sin «maleriske dragt, rød Uldlue, hvit Vadmelsjakke med store Messingknapper, gule Skindbuxer, og lange Læderstøvler» imponerer en bondekone etter ørnejakt. Dette finner vi i en av de 15 plansjene fra Udvalgte norske Nationaldragter, tegnede av forskjellige norske kunstnere, fra rekken av nasjonale litografiske plansjeverker utgitt av Christian Tønsberg. Men sentralt i motivet ser vi en støtte som går igjen i mange bilder fra 1800-tallet. Det forestiller «Zinclars monument» etter slaget ved Kringen i 1612 der norske bønder nedkjempet skotske leiesoldater med hjelp av Prillar-Guri med luren. Gjennom folklore, litteratur og historieskriving ble dette gjennom hundreårene et element i byggingen av historier om nasjonalt felleskap og forsvar av dette. Ifølge sagnet ville Sinclair støpe om den norske løve til en muldvarp. Kanskje det er det han tenker på dølen der han nonchalant lener seg på sitt gevær.

barnetoget foran slottet
Fra Barnetoget 17de Mai 1906.
Aktieselskabet Norsk Kunst[Ernest Rude]
Postkort. Fotografi.1906

Barnetoget foran Slottet

Den årlige markeringen av nasjonaldagen, grunnlovsdagen 17. mai, inkluderer i Norge så å si hele befolkningen. I 1870 ble det første barnetoget arrangert ved Qvams skole. 17. mai 1906 kunne barnetoget paradere foran Det kongelige slott, der en nyvalgt, egen kongefamilie stod på slottsbalkongen og vinket tilbake. Aktieselskabet «Norsk Kunst», med fotografen Ernest Rude ansatt, kunne utgi motivet som fotografisk brevkort i en tid av intensiv nasjonsbygging. Bildet utrykker noe av kjernen i markeringen: Vi ser pikene i barnetoget gå forbi mens de hilser kong Haakon og lille kronprins Olav, som er opphøyde, men noe perifere på balkongen. Over hundre år senere er scenen og bildene fortsatt de samme, det er ikke tvil om hvem som er hovedaktørene, barna med de håndholdte flaggene på sin store festdag.
Hurra!

poetokratisk 17. mai uten
poetokratisk 17. mai med
17.mai 1881. Severin Worm-Petersen.
Fotografi. Albumin. 131 x 194 mm.

Poetokratisk 17. mai

„Poetokrati“ hadde karakterisert «de store Tider i norsk politisk Historie siden 1814» hevdet historikeren Ernst Sars. Han sammenstiller Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson, de to store eksemplene på forfattere som virket politisk: «Han kastede ved sit Geni Glans over Arbejdet med at gjennemføre det norske Folks Selvstyre og den norske Stats suverænitet» heter det om Wergeland. Avdukingen av Wergeland-monumentet 17.mai 1881 ble et høydepunkt der Bjørnson holdt en av sine viktigste taler med vekt på det nasjonale fellesskapet. Fotografen Severin Worm-Petersen skapte en serie bilder av slike nasjonale massemønstringer. Gjennom fotografiet har han her fanget inn flagg, faner, kor og mange av de 60.000 menneskene i folkemengden. Med unntak av Bjørnson, som er limt inn foran Wergeland, vendt mot Stortinget, i en poetokratisk montasje.

poetokratisk 17. mai med
soria moria
Askeladdens Eventyr. Theodor Kittelsen
Mittet & Co. 1912.
Postkort. 86 x 139 mm.

Soria Moria

Troll og trollkjerringer, reven og bjørnen, prinsesser og jomfruer, Per Gynt på rensdyrjakt og Askeladden: Utgivelsen av norske «huldreeventyr og folkesagn» kom til å prege norsk kultur og selvforståelse, litterært og språklig, men ikke minst visuelt. Til å illustrere eventyrene engasjerte Asbjørnsen Hans Gude, Adolph Tidemand, Eilif Peterssen, Otto Sinding, Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen. Langt langt borte saa han noget lyse og glitre er tittelen på maleriet fra 1900 som i 1912 ble mangfoldiggjort som postkort i Mittet & Cos serie Askeladdens Eventyr. Strukturen er enkel og essensiell, et bilde som alle askeladder umiddelbart gjenkjenner, for det er «først etter usigelig Møie og de største udstandne Gjenvordigheder» vi finner det vi søker, i det fjernt beliggende slott, Soria Moria.

grunnloven for troll
«Trold vær dig selv nok»! Theodor Kittelsen
Folkebladets julenummer Kristiania 1889.
Autotypi. 188 x 242 mm.

Grunnloven for troll

I Folkebladets julenummer for 1889 kunne leserne finne «Trold vær dig selv nok»! Et Folkelivsbillede. I et land, som ligger mot den evige sne, skildres småtrollenes kamp mot stortrollet. Stortrollet sprekker og mens det blir båret bort fra valplassen ropes «Vi smaafolk vi er da sgu og en Nation». Etter hundreårs døs jubles det for friheten. Men så ryker det opp en storm over Dovrefjell. Trollene innser at de bør stå sammen og knytte brorskapsbånd, «naar bare det holdes i Grundlovens aand». Fra 1840-tallet ble trollene trukket frem i litteraturen gjennom publiseringen av de norske folkeeventyrene. Kittelsen ble engasjert for å illustrere eventyrene og han arbeidet med Peer Gynt som det referes til her. Kittelsens illustrasjoner har preget vårt bilde av troll. Tegningene i Folkebladets kontekst kan leses som en allegori over Grunnloven og unionshistorikken. Men Kittelsen brukte de samme tegningene til sin historie Stortrollet i Breifonden. En jeger setter det hele i perspektiv.

riksforsamlingen paa Eidsvold
Riksforsamlingen paa Eidsvold 1814.
Oscar Wergeland. Mittet & Co. Ca. 1914
Autotypi 3-fargetrykk. På kartong.190 x 266 mm.

Reproduksjon av riksforsamlingen

Bildet er en klassiker i vår felles visuelle kultur. Hvorfor? I 2014 er selvsagt svaret at dette er det viktigste øyeblikket i norsk historie, 17. mai 1814. Men maleriet «Eidsvold 1814» viser 11. mai 1814 og var et bestillingsverk med konservativ tendens utført 1882–85 av Oscar Wergeland. Ballsalen i Eidsvollsbygningen er brukt til å skape et nærmest davincisk skjema der vi ser ut mot den norske bondens våronn (som ikke fantes utenfor akkurat det vinduet). Vi ser en «montasje» av portretter fra andre bilder. Falsen i positur og Christie ser oss i øynene. Vi kjenner bildet selv om vi ikke har vært i Stortingssalen. For det hang ikke bare der. Kort tid etter at maleriet var skapt, solgtes reproduksjoner slik at bildet kunne henge på veggen hos våre oldeforeldre, sendes som postkort, som frimerke. Blant alle reproduksjonene viser vi her Mittet & Cos fargetrykk «Riksforsamlingen paa Eidsvold 1814» fra tidlig på 1900-tallet, med trykt signatur. Kopier ga oss klassikeren.

sannheten om amalgamasjonen
Amalgamation. 17. mai 1830.
Etsning. 158 x 222 mm.

Sannheten om amalgamasjonen

Fra 1814 og utover var begrepet «amalgamation», sammensmeltning av Norge og Sverige, et hett tema. Svensker og unionister argumenterte for varierende grader av politisk og kulturell enhet mellom nasjonene. «Plan til en fullstendig Amalgamation» står det å lese i dette «stikket», politisk satire avertert til salgs 17. mai 1830 i Christiania Intelligentssedler hos Schiwe. Dokumentet ligger klart på bordet foran den stakkars nordmannen. Greit nok, men viktige dokumenter brennes, «Pro patriciis», han lures blant annet med mynt av de andre aktørene (Wedel?) til å oppgi posisjonen nasjonen Norge hadde oppnådd med Grunnloven i 1814. En krumneset «Bernadotte» med sabel overser det hele. Men bildets sannhet speiles i det allegoriske bildet på veggen: Ressursene, ull og melk, overgis. I motsatt hjørne iakttas parallelt at katt leker med mus: Slik fremstilles her amalgamasjonens sanne vesen.

grunnloven som postkort
Hans E. Reimers. [1829].
Fotografi. Halvor Brinchmann [1900]
Kollodion. 155 x 104 mm.

Fotografi av frihetsflagget

«Det Flag der i 1814 vajede udenfor Rigsforsamlingens Vinduer. Fastsat ved Christian Fredriks Res. af 27. februar 1814, som Norges flag efter Adskillelsen fra Danmark», står det å lese på baksiden av dette fotografiet. Og dette flagget ble nok bare brukt denne ene gangen, 19.mai 1814. Bildet er brukt som illustrasjon i Eidsvolds Værks og Eidsvoldsbygningens historie gjennom tiderne fra 1902 som «Christian Frederiks Flag». Det oppgis at Fotograf H. Brinchmann hadde fått tillatelse til å fotografere «Eidsvoldbygningens Indre» og «dens Samlinger» for anledningen. Men hva er det vi ser? Et blekt foto av et slitt gammelt dansk handelsflagg, men med den viktige forskjellen at det har en norsk løve påsydd, for gjenbruk som norsk nasjonalflagg. I hjørnet litt granbar fra girlander av den typen som ga Eidsvollsmennene kløe på ryggen. En noe rødlig fargetone kler tilfeldigvis motivet.
Uansett: Dette er frihetsflagget fra 1814!

kvinnen leser grunnloven
Postkort. 1914. Oppi. Christian Magnus
Fargetrykk. 90 x 140 mm.

Kvinnen skriver Grunnloven

8. mars, 2014. I 1914 ble dette kortet «Norges 100 aar jubilæum» produsert og tilbudt publikum sammen med 39 andre i «Katalog over jubilæumskort 1814–1914» fra Norsk julekortudsalg i Kristiania. Det forsikres om at de er utført i «nationale Farver i vakkert 3-Farvetryk, bør absolut findes i ethvert Hjem». Bildet er en montasje av flere viktige nasjonale symboler: Riksløven, flagget og Eidsvollsbygningen – «hvor Norges Grundlov blev skreven». Og hvem skriver den? I flere av bildene som tematiserer grunnloven er det ikke «Eidsvollsfedrene» som skriver, men en kvinne. Et tidlig eksempel er et allegorisk bilde på Winthers grunnlovsplakat fra 1827 der en kvinneskikkelse skriver grunnloven, ifølge Wergeland, «som en – Medusa». Men i dette postkortet skapes det andre assossiasjoner: Kvinnen som skriver Grunnloven, kledd i «nationale Farver» kan også, som i flere av de andre kortene, leses som et utrykk for den sterkere innflytelse og posisjon norske kvinner hadde oppnådd i forhold til Grunnloven.

bønder leser grunnloven
Jacob Calmeyer: Hallingdøler. Fra: Norske National Dragter.
Prahl. Bergen. 1827–32. Håndkoloret litografi. 173 x 215 mm.

Prahls bønder leser loven

«Fri og Norske vi er» står det på tittelbladet til Norske National Dragter. Rundt 1814 ble nasjonale drakter et utbredt bildemotiv og dette verket med 36 grafiske blad er en nasjonal milepel, utgitt i 1827–32 på norsk forlag, med norske kunstnere, trykt og utgitt i Bergen av premierløytnant, patriot og trykker G.C.C.W. Prahl. «En samling af Norges mest eiendommelige bondedragter, illumineret» med bidrag fra kunstnerne Calmeyer, Dreier og Rusch. De reiste rundt og avtegnet de utvalgte bondedraktene. Jacob Calmeyer har sannsynligvis både tegnet og forestått litografering for dette første bildet i samlingen, Hallingdøler. Fire bønder, en kvinne og tre menn kledd i «overbroderte, brokete» drakter forfra, bakfra og fra siden. Bildene har siden vært brukt som dokumentasjon for draktene, mannen som står midt i mot har horisontalstripete empirevest. Men ser vi nøyere på hallingdølen med ryggen til åpner det seg et nytt nasjonalt perspektiv: I denne fremstillingen leser den frie norske bonden Grunnloven.

grunnloven i gatekamp
Hans E. Reimers. [1829].
Håndkolorert litografi. 230 x 370 mm.

Grunnloven i gatekamp

Stortorvet 17. mai 1829: Uret på domkirken viser 23 og Stattholder von Platen, Akershuskommandant baron Ferdinand Wedel-Jarlsberg, kavaleri og 70 infanterister vil stoppe den patriotiske norske 17. mai feiringen representert ved Henrik Wergeland, fredelige norske folk og baker Bølling bak en haug brosten. Torvslaget var en begivenhet med stor symbolkraft i Grunnlovsfeiringens, og Norges, historie: Sveriges ambisjon om en fullstendig integrasjon av Norge i kamp mot Grunnlov og selvstendighet. Slagscenen tegnet av litterat Hans E. Reimers (eller var det Wergeland?), uttrykker dette, mangfoldiggjort som et litografi. Ser man nærmere på det satiriske bildets fremstilling av hendelsen finnes her symbolske elementer. Eselører er et eksempel, men i forgrunnen ligger et bokbind som er truet av Wedel-Jarlsbergs hest. På omslaget den norske løve og en sørgende ånd sittende over. Det er den truede norske Grunnloven, kjernen i feiringen og kampen, og i bildet.

grunnloven som postkort
Postkort. [1914]. Ukjent utgiver.
Lystrykk. 140 x 90 mm.

Grunnloven som postkort

På 1800-tallet ble det laget en rekke plakater som presenterer Grunnloven. Plakatens store format gjør at teksten med de 112 paragrafene kan komme frem på en lesbar og verdig måte. Man kan også finne plass til visuelle elementer som setter Grunnloven inn i en historisk og symbolsk kontekst. Den mest forseggjorte utgaven ble trykket av Georg Prahl og litografen J.C. Walter i Bergen i 1836. Her ser vi to riksløver og portretter av Eidsvolls-/Stortingsmennene Christie, Treschow, Hegermann, Neumann, Sverdrup, Krogh, Rein og Haagenstad. Teksten rammes inn av et prospekt fra Eidsvoll med riksbygningen og underskriftene til de 79 Stortingsmennene fra 4. november 1814. Prisen er også angitt: 72 spesidaler. Mens plakaten var forbeholdt de få, kunne man ved 100-årsjubileet i 1914, ved bruk av fotografi og lystrykk, reprodusere grunnlovsplakaten i det hendige postkortformatet: Grunnloven for enhver, både som symbol og lesbart dokument.

Med kreditering kan bildene brukes fritt.
Bildene inngår i NASJONALE MONTASJER.
Hver uke presenterer vi et nytt bilde fra den digitale utstillingen.