Norsk Nationaldans. 137. Mittet & Co.
Brevkort. Handkolorert. Kristiania. Ca. 1903

Norsk Nationaldans

Nasjonaldans, eller ringdans, framstilt ved ei harmonisk kjede, kvinner vekslande med menn, kan ein finne på dette brevkortet utgjeve av Mittet & Co. ca. 1903. Dokumentet er eit postkort, tilpassa «Verdenspostforeningen» sitt format, slik at det kunne sendast med redusert porto. Under biletet er eit felt til å skrive på. Biletet er basert på eit fotografi, men mangfaldiggjort som lystrykk i stort opplag og kolorert for hand, noko som forsterkar elementet av harmoni gjennom hovudfargane raudt, kvitt og blått. Ei kvinne skil seg ut med drakta si, Hulda Garborg. I desse åra arbeidde Hulda for å gjenreise og spreie nasjonal kultur, folkedans i kombinasjon med folkeviser med folkedrakter i form av bunadar. Dansen var det ikkje så mange norske kjelder til, men ho fann inspirasjon frå den levande tradisjonen på Færøyane og kunne slik få fram «Norsk Nationaldans». Dansemotivet er både ei framstilling av dansen og eit gruppebilete med Hulda Garborg, både eit generelt og eit individuelt motiv. Ein balanse mellom individ og fellesskap ligg i dansen sin natur. Slik blir det nasjonale fellesskapet utrykt med brevkortet Norsk Nationaldans.

Vei over Filefjeld. Peter F. Wergmann.
Norsk Prospect-Samling. 1834-36. Litografi. Håndkolorert.

Wergmanns veiprospekt

Veier finnes ofte som bildemotiver. De blir til grafiske linjer og tegn i landskapet og kan gis symbolsk mening. Her ser vi veien over Filefjell, en kantete sikk-sakk vei som fortsetter innover og oppover i bildet. Den er trafikkert av mennesker og dyr, omgitt av både frodig vegetasjon i dalen og øde snødekte topper. Et gårdsbruk ligger under et overhengende fjell. I dalbunnen et fossestryk. Det bratte Gallerne på denne strekningen var et fryktet parti. I 1793 ble «kongeveien» utbedret til vognvei. Den var, med den høye fjellovergangen over Filefjell, eneste kjørbare vei mellom Christiania og Bergen. Teatermaleren Peter F. Wergmann utga «Norsk Prospect-Samling» i årene 1834-36, trykket i Christiania og Bergen. I løpet av 1820-årene hadde det etablert seg litografiske trykkere i Norge og Wergmann kunne samarbeide med både Winther, Fehr, Prahl samt Kruse og Johansen. Det naive utrykket kan leses som et uttrykk for den norske stilen på dette tidspunkt, heller primitiv enn elegant, «gudsjammerlig» kalte Wergeland det. Det ser ut til at Wergmann har reist vidt omkring, og motivene er til sammen landsdekkende, som det første norske verk. Slik har både veier og bilder bidratt til å binde landet sammen.

Konge, storting, regjering på Eidsvoll 17.mai 1914.
foto Ernest Rude.

Minnestund i svart-hvitt

«Me ser dei for oss idag her i salen: Her stod Georg Sverdrup, der sat Christie og nedyver benkarne sat dei 110 andre folksens sendemennar. Dei spyr: Den arv me gav dykk, — korleis hev Di vakta han, korleis hev Di brukt han? Og Gud skje lov! Me kan hugheilt møta fram til reikneskap.» Slik talte stortingspresident Jørgen Løvland 17. mai 1914 i rikssalen på Eidsvoll foran konge, storting og regjering. Fotografiets motiv kan ses gjentakelse av scenen fra 1814. Repetisjonen blir en metode for å minnes og kaste lys over forholdet mellom fortid og nåtid og historiens utvikling. I 2014 kan vi se dette gjennom Trond Hugo Haugens verk «Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)», en «fotografisk appropriasjon» av Wergelands maleri. Her understreker han folkets og vår tids fargerike mangfold. I Ernest Rudes fotografi fra 1914 er det ikke det som er mest slående. Det består av dresskledde og tilårskomne menn, representanter for folket med rød, hvit og blå 17. mai-sløyfe i svart-hvitt. Selv kongen har blitt en i rekken fra fotografens standpunkt. Slik ser vi her for oss i dag «den største og fagraste minnestund me he upplivt».

En Aften ved Sæteren. Knud Bergslien.
Kartongkort. Kromolitografi. O.P. Eneret. 1890–1900.

Seterjentenes tablå

Maleren Knud Bergslien skapte flere nasjonale ikoner i tradisjonen fra Tidemand og Düsseldorf-skolen, blant annet En Aften ved Sæteren. Bildet ble trykket i Christian Tønsbergs Norske folkelivsbilder i 1858. «Fjældet reijste sig svalt op over Solrøgen, Bjælderne sang, Buhunden gøde, Aslaug haukede og blæste paa Lur oppe i Liderne» skriver Bjørnson i bondefortellingen «Et farligt Frieri» som ledsager bildet. Da motivet ble fremført som tablå ved Christiania Teater i 1859 var det med diktet «Høifjeldsliv» av Henrik Ibsen til: «Se sæterjenten lydløs stå i glød og skygger svøbt»: Bildet selv er en idyllisk katalog over seteraktivieter som dyrestell, matproduksjon, håndarbeid og ikke minst kommunikasjon med lur, i nasjonaldrakt. Motivkretsen skulle fremheve verdien til den norske folke- og bondekulturen. Når trendene skiftet mot realisme ble det polemisert mot «søndagsbilder fra seteren». Men seterjentene var viktige nasjonale og demokratiske symboler, impulsene fra motivtypen stoppet ikke: Her er seterjentenes tablå trykket opp mange tiår etter i et mindre format, rundere i kantene, 1890-tallets fargerike kartongkort.

Bergen fra søesiden
Losting pinx. Lith. af Prahl.
Litografi. Håndkolorert. Bergen. 1832

Bergensprospekt med flagg

I den litografiske plansjen Samling af Nation Flag og Vimpler har utgiver G.C.C.W. Prahl satt sammen nasjonale elementer fra ulike kilder: Norges handelsflagg har fått plass blant nasjonene, teksten til Conrad Nicolai Schwachs Norsk Flag-sang «Mens nordhavet bruser», Lars Møller Ibsens melodi i noter og ikke minst Johan Ludvig Lostings litografi Bergen fra søesiden. Byprospektet av Bergen ble etablert med Scholeus kobberstikk på 1500-tallet. Fra Pontoppidan (1752) blir perspektivet sett fra sjøsiden, i fugleperspektiv. Losting avbilder her byen i den deskriptive stilen med mange detaljer, selv om Ulriken ser ut som Vesuv. Han har også innlemmet en stor flåte av båter og skip, bl.a. Constitutionen som gikk i sommerrute mellom Christiania og Bergen på denne tiden. Dette gir anledning til å vise frem det norske handelsflagget i rødt, hvitt og blått. Flaggsaken som Losting og Prahl her fremstiller skulle bli en av de viktigste temaer i 1800-tallets unionsstrid.

Romsdals Hornet
Johan Fredrik Leonard Dreier
Penn og akvarell. Ca.1800

Tinder i positur

1814 ligger midt i perioden for Johan Fredrik Leonard Dreiers virke som billedskaper i Norge. Han skapte tidlig en mengde folkedrakt-, folkelivs-, by- og landskapsbilder, sentrale genrer i denne perioden og var I.C. Dahls tegnelærer. Med penn og akvarell står han i hovedsak utenfor bruken av trykketeknikker for mangfoldiggjøring. Han har nok kopiert sine egne motiver og gjennom Senns og Prahls verker er noe av dette mangfoldiggjort. Han har således også hatt nasjonal betydning utover det han egenhendig produserte. Bildet fra Romsdalen er typisk for mange av bildene hans: Landskapet er gjengitt sjablonmessig, ikke topografisk korrekt, med en rekke detaljer og folkelivskildringer i miniatyr i forgrunnen, også inkludert seg selv. Her beskuer de «Trold-Tinderne», som med sin rad tinder «som postyrer af staaende større og mindre mennesker» har gitt Dreier et readymade utgangspunkt for å gjengi fjellformasjonene som symboler. Med referanse til Snorre, Bings «Beskrivelse» og Hellig-Olav går dette inn i en nasjonal fortelling om noen som stiller seg utenfor det nasjonale felleskapet, forstenet som tinder i positur, med hatt og parykk. tinder i detalj

No. 96 Norge. Eidsvoldsbygningen. Marcus Selmer.
Fotografi. Stereoskopi. Albumin. Ca. 1862.

Eidsvollsbygningen i stereo

«Fotografier af norske nationaldragter, landskaber og stereoskopbilleder, efter naturen optagne» kunne Marcus Selmer tilby publikum i sin katalog utgitt 1872 i Bergen. I denne perioden tok fotografiet over for litografi for mangfoldiggjøring av prospekter og portretter. Selmer var den første fotografen som på 1860-tallet reiste rundt i landet og bygde opp en nasjonal katalog av fotografier. Stereoskopbildenes virkelighetsillusjon ble populær. Store serier ble skapt, og Eidvollsbygningen var blitt en del av denne motivkretsen. Det ble vanlig å representere bygningen fra dette standpunkt: Fasaden med de to karakteristiske fløyene med valmtak, litt skrå vinkel får frem byggets form. Foran bygningen et gjerde og trær, som danner forgrunn og 3D i stereoskopbildet. stereoillustrasjon
Asbjørnsen skriver: «Mægtige Birke med fine gjennemsigtige Kroner og vældige Træer med tæt og fyldig Løvverk hæve sig over og beskygge den anseelige Bygning, der nu ved en Nationalsubskription er bleven Folkets Eiendom, og som «neppe betrædes af nogen Norsk uden en Følelse af pietet og Ærefrygt for dens hellige Minder». Nå kunne man også benytte et stereoskopbilde.

En Brudefærd til Vands. Tidemand og Gude.
Norske Folkelivsbilleder. 1854. Chr. Tønsberg.
Fargelitografi. Antz & Co.

Tidemand og Gudes harmoni

Adolph Tidemand, født for 200 år siden, 14.august 1814 kom til å få stor betydning for fremstillinger av nasjonale temaer i bilder. Brudefærden i Hardanger, i samarbeid med Gude som malte landskapet, er knyttet til høydepunktet av nasjonalromantikken, da det ble fremført som tablå i Chiristiania Theater i 1849. Christian Tønsberg mangfoldiggjorde og ga ut ca. 90 av Tidemands bilder, noe som bidro til å gjøre de sentrale i den visuelle kultur, som dette fra plansjeverket Norske folkelivsbilleder fra 1854. «Man ved ikke, hvad man mest skal fryde sig ved i dette Billede – Naturbilledets Fagerhed eller det glade Brudefølges Liv og Sandhed,» skriver Lorentz Dietrichson om maleriet. Motivet er i harmoni, figurene kan synes å være staffasje for landskapet og landskapet staffasje for figurene. Harmoni og samarbeid i samfunn og kunst blir ikke tatt som noen selvfølge: Resultatet er «et lyst og smukt eksempel i vort af alskens strid søndersplittede Folk, hvor To eller Tre neppe ere istand til at arbeijde til samme Maal!»

Slindebirken. Thomas Fearnley.
Streketsning. Ca. 1840

Slindebirken som etsning

Et tre kan symbolisere et nasjonalt fellesskap. «Ved Sognefjorden paa Gaarden Slinde, Der er den stolteste Birk at finde» skriver Welhaven. Treet finnes i flere bilder, men Thomas Fearnley skapte det definitive, høyromantiske maleriet herfra etter å ha vært her i 1839. «Slindebirken» var et spesielt tre, 5,6 m i omkrets, forgrenet fra grunnen og ansett som hellig. Det stod på en gravhaug, som ved senere utgravning ble datert til eldre jernalder. Haugen, der treet har sine røtter, kan således symbolisere treets, og nasjonens, tilknytning til historien. Under sin periode i den engelske The Etching Club mangfoldiggjorde Fearnley dette bildet som etsning. I streker fremstiller han haugen og det store treets mange grener og konturer mot en lysere bakgrunn av fjell og fjord i solnedgang. I det stemningsfylte fjordlandskapet står de to små skikkelsene, i felleskap, skuende utover på romantisk vis. Bjerketreet blåste ned under en storm i 1874 og gravhaugen ble fjernet i 1893. Gjennom bildene lever Slindebirken videre, også som symbol for det nasjonale.

«En vision». Jan Lunde.
Jubilæumskort 1814 – 1914
Postkort. Halvtonetrykk. Fargetrykk. 1914

En vision

Postkortets lille format kan romme store visjoner: Tre heroiske epoker; vikingtid, grunnlovstid og selvstendighetstid, møtes i dette bildet. Vikingskipene ble utover 1800-tallet symboler for nasjonen Norge, slik vi ser det her med vikinger på dekk, i selskap med Christian Frederik og Kong Haakon VII, som står ved roret. De er på seilas mot Nordkapp i midnattssol. Bildet er en montasje av etablerte visuelle figurer: Kong Haakons profil, Christian Frederik fra 1814-epokens portrett, skipene og vikingene i datidens utforming, med hjelm. Umiddelbart fremstår ikke dette som fremtidsdrøm, men som historie: Strekt ut som sekvenser langs en tidsakse kan bildet leses som en nasjonal fortelling fra vikingmiddelalder, via Grunnloven i 1814, til Norge får full selvstendighet i 1905. Men Kristian Fredrik er transparent, og blikket, fra 1814, er ikke rettet mot betrakteren, som i de tidligere bildene, men mot Kong Haakon som styrer «Norge» fremover. Slik sett handler postkortets bilde om de visjonære fremtidsperspektivene i Grunnlovsverket fra 1814.

VUE DE LA CHUTE D’EAU HOF-FOSS.
E. Pauelsen pinxit & sculpsit.
Copenhague 1789. Quadrat Indhold: 164 Tommer. Fargeakvatint

Foss i farger — aqua tinta

Det var her, med Hoff-fossen fra «la belle Province de Ringeriket» det begynte. «Den kontrastrike, effektfulde komposition og den samlede blaaviolette tone gir det en vildromantisk stemning av betydelig kraft» skriver Schnitler. I 1789 kom dette første blad i et tenkt voyage pittoresque plansjeverk fra Norge inspirert av franske romantiske forbilder i den nye fargeakvatint-teknikken. Etter Erik Pauelsen ble dette videreført av J.J.G. Haas og H.A. Grosch, og det dannet bakgrunn for 1800-tallets mange nasjonale topografiske bildeverker. «Maleriske physiske Skiønheder … lede til Kierlighed for Fædrenelandet» skriver patrioten Christen Pram i sin fortale til Pauelsens norske utsikter. Han formulerer sammenhenger mellom, natur og nasjonalitet, estetikk og politikk uttrykt visuelt ved «Kobberstikning». Slik fikk det norske landskapet ny betydning: Som Sveits’ sublime alper hadde Norge «gyselige, ufrugtbare Fielde, ren Biergluft og Musiken af Elve», noe som skulle prege nasjonalkarakteren til disse tømmerfløterne omgitt av en foss, i farger – aqua tinta.

No 2 Storthingsbygningen. Per Adolf Thorén.
Fotografi. Albumin. Kristiania. [1866–1880]

No2 Storthingsbygningen

I 1866 fikk det norske folkestyret et nytt fysisk og visuelt utrykk, Stortingsbygningen. Stortingsmøtene ble fra 1814 avholdt i katedralskolens aula og senere i universitetets festsal. Da man etter hvert bygde et eget hus var det med forkjempere som Bjørnson og Sverdrup at Emil Victor Langlets italienskinspirerte forslag ble valgt. «Der er en indre Sandhed: Enhver kan se» skriver han, den sentralt plasserte rotunden symboliserer at folkestyret er sentrum. Fotograf Per Adolf Thorén, med standpunkt fra «Eidsvolls plass», har også plassert nybygget frontalt i sentrum av bildet. Tidspunktet på dagen gir lysvinkel som fremhever den utadvendte rotunden og de åpne buene. Veien i forgrunnen peker mot «Løvebakken». Mens vi på sidene skimter detaljer fra en by under utvikling fremstår Stortingsbygningen i dette bildet, katalognummer 2, som et avklart uttrykk for det norske demokratiet.

Nordkap. [Fotograf Anders Beer Wilse]
Postkort. H. Abel. Christiania 1907.Halvtonetrykk. Fargetrykk.

Midnattssolens land

Et utsnitt av landskapet kan inngå i en nasjonal fortelling. Fotografen Anders Beer Wilse strukturerte og moderniserte bildet av Norge i løpet av de første tiårene av 1900-tallet. Han bygde opp en stor bildekatalog, av «Norske landskap og norske menn», med vidt nedslagsfelt i form av landskapsbilder, bildehefter, fotobøker, postkort, illustrasjonsfoto og reklame. Wilse fulgte også cruisebåter langs norskekysten som en del av turistindustrien. Nordkapp var med sin karakteristiske profil og beliggenhet etablert som et viktig motiv, noe som Wilse kunne bygge videre på i sine mange opptak herfra. I bildet ser vi Nordkapp i profil fra sjøsiden. I stedet for maleren Balkes tradisjonelle fiskebåt er det her turistskipet Neptun som bidrar til å sette landemerket i perspektiv.
Motivet var og er en umiskjennelig del av den nasjonale landskapsmontasjen. Derfor inngikk det selvsagt i lotterispillet «Rundt i Norge – Wilses Billeder». I postkortet har det også fått en påtegnet og fargetrykt midnattssol.

Fra Telemark. [Fotograf: Axel Lindahl]
Postkort. Mittet & Co. 1880/ 1905 ca. Lystrykk. Fargetrykk.

Almue i nationaldragt

På 1880-tallet kunne den svenske norgesfotografen Axel Lindahl (1831–1896) reise rundt i Norge og skape en stor katalog bilder som både bygde på og bidro til kanon av klassiske nasjonale motiver. Således står han både i den romantiske tradisjonen men også i en ny tids fotografisk bilderealisme, med en nitid komponert og objektiv bildestil basert på det fotografiske mediets muligheter. Her har han skapt og fanget inn et tablå med historisk ladede symboler. De rundt 30 bøndene, uniformert i «nationaldragt» fra Telemark, ordnet etter kjønn i to fløyer, med blikket rettet mot kamera utgjør et markant motiv. I albuminfotografiet finner vi dem publisert i form av en rekke individualiserte portretter oppstilt mot inngangen til Heddal kirke, et viktig motiv i bildene fra 1800-tallet. Men, i postkortets mindre format, som lystrykk og fargetrykk, er det ikke de realistiske detaljene, men et kollektiv av norske bønder i nasjonaldrakt foran stavkirkeporten vi ser, selv om man kan spekulere på hendene til venstre i bildet.

Peder Anker med familie.
Emil Martin Dunker m.fl.

Familien Anker remediert

Dette gruppebildet av familien Anker er et trykk fra 1900-tallet, en fotobasert reproduksjon som gjengir de bildeskapende linjene og punktene i et 1800-talls trestikk av xylografen Emil Dunker (1853–1917) som reproduserte motiver for ukepressen. Han mangfoldiggjorde i denne formen bildet av Norges første statsminister, godseier på Bogstad, eidsvollsmannen og unionistpartiets «Peder Anker med familie», et oljemaleri av den danske maleren Jens Juel (1745–1802) fra 1792. Vi ser et bilde i bildet fra den første store serien av trykte prospekter med motiver fra Norge, nemlig Vue de Bogstad, en akvatint av danske Georg Haas (1751–1817) etter et maleri av Christian August Lorentzen (1749–1828). Inkluderer vi vår egen tids fotodigitalisering oppsummerer dette bildet minst 200 års remediering: Reproduksjon og spredning av bilder gjennom stadig nye, mer effektive og billigere prosesser, tilgjengelig for et større felleskap. Lille Karen peker på bildet: Se remedieringen!

Dragter fra Gudbrandsdal. J.F.Eckersberg del.
Udvalgte norske Nationaldragter. Fargelitografi. 1861

Drakt og gevær

En døl iført sin «maleriske dragt, rød Uldlue, hvit Vadmelsjakke med store Messingknapper, gule Skindbuxer, og lange Læderstøvler» imponerer en bondekone etter ørnejakt. Dette finner vi i en av de 15 plansjene fra Udvalgte norske Nationaldragter, tegnede av forskjellige norske kunstnere, fra rekken av nasjonale litografiske plansjeverker utgitt av Christian Tønsberg. Men sentralt i motivet ser vi en støtte som går igjen i mange bilder fra 1800-tallet. Det forestiller «Zinclars monument» etter slaget ved Kringen i 1612 der norske bønder nedkjempet skotske leiesoldater med hjelp av Prillar-Guri med luren. Gjennom folklore, litteratur og historieskriving ble dette gjennom hundreårene et element i byggingen av historier om nasjonalt felleskap og forsvar av dette. Ifølge sagnet ville Sinclair støpe om den norske løve til en muldvarp. Kanskje det er det han tenker på dølen der han nonchalant lener seg på sitt gevær.

Fra Barnetoget 17de Mai 1906.
Aktieselskabet Norsk Kunst[Ernest Rude]
Postkort. Fotografi.1906

Barnetoget foran Slottet

Den årlige markeringen av nasjonaldagen, grunnlovsdagen 17. mai, inkluderer i Norge så å si hele befolkningen. I 1870 ble det første barnetoget arrangert ved Qvams skole. 17. mai 1906 kunne barnetoget paradere foran Det kongelige slott, der en nyvalgt, egen kongefamilie stod på slottsbalkongen og vinket tilbake. Aktieselskabet «Norsk Kunst», med fotografen Ernest Rude ansatt, kunne utgi motivet som fotografisk brevkort i en tid av intensiv nasjonsbygging. Bildet utrykker noe av kjernen i markeringen: Vi ser pikene i barnetoget gå forbi mens de hilser kong Haakon og lille kronprins Olav, som er opphøyde, men noe perifere på balkongen. Over hundre år senere er scenen og bildene fortsatt de samme, det er ikke tvil om hvem som er hovedaktørene, barna med de håndholdte flaggene på sin store festdag.
Hurra!

17.mai 1881. Severin Worm-Petersen.
Fotografi. Albumin. 131 x 194 mm.

Poetokratisk 17. mai

„Poetokrati“ hadde karakterisert «de store Tider i norsk politisk Historie siden 1814» hevdet historikeren Ernst Sars. Han sammenstiller Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson, de to store eksemplene på forfattere som virket politisk: «Han kastede ved sit Geni Glans over Arbejdet med at gjennemføre det norske Folks Selvstyre og den norske Stats suverænitet» heter det om Wergeland. Avdukingen av Wergeland-monumentet 17.mai 1881 ble et høydepunkt der Bjørnson holdt en av sine viktigste taler med vekt på det nasjonale fellesskapet. Fotografen Severin Worm-Petersen skapte en serie bilder av slike nasjonale massemønstringer. Gjennom fotografiet har han her fanget inn flagg, faner, kor og mange av de 60.000 menneskene i folkemengden. Med unntak av Bjørnson, som er limt inn foran Wergeland, vendt mot Stortinget, i en poetokratisk montasje.

Askeladdens Eventyr. Theodor Kittelsen
Mittet & Co. 1912.
Postkort. 86 x 139 mm.

Soria Moria

Troll og trollkjerringer, reven og bjørnen, prinsesser og jomfruer, Per Gynt på rensdyrjakt og Askeladden: Utgivelsen av norske «huldreeventyr og folkesagn» kom til å prege norsk kultur og selvforståelse, litterært og språklig, men ikke minst visuelt. Til å illustrere eventyrene engasjerte Asbjørnsen Hans Gude, Adolph Tidemand, Eilif Peterssen, Otto Sinding, Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen. Langt langt borte saa han noget lyse og glitre er tittelen på maleriet fra 1900 som i 1912 ble mangfoldiggjort som postkort i Mittet & Cos serie Askeladdens Eventyr. Strukturen er enkel og essensiell, et bilde som alle askeladder umiddelbart gjenkjenner, for det er «først etter usigelig Møie og de største udstandne Gjenvordigheder» vi finner det vi søker, i det fjernt beliggende slott, Soria Moria.

«Trold vær dig selv nok»! Theodor Kittelsen
Folkebladets julenummer Kristiania 1889.
Autotypi. 188 x 242 mm.

Grunnloven for troll

I Folkebladets julenummer for 1889 kunne leserne finne «Trold vær dig selv nok»! Et Folkelivsbillede. I et land, som ligger mot den evige sne, skildres småtrollenes kamp mot stortrollet. Stortrollet sprekker og mens det blir båret bort fra valplassen ropes «Vi smaafolk vi er da sgu og en Nation». Etter hundreårs døs jubles det for friheten. Men så ryker det opp en storm over Dovrefjell. Trollene innser at de bør stå sammen og knytte brorskapsbånd, «naar bare det holdes i Grundlovens aand». Fra 1840-tallet ble trollene trukket frem i litteraturen gjennom publiseringen av de norske folkeeventyrene. Kittelsen ble engasjert for å illustrere eventyrene og han arbeidet med Peer Gynt som det referes til her. Kittelsens illustrasjoner har preget vårt bilde av troll. Tegningene i Folkebladets kontekst kan leses som en allegori over Grunnloven og unionshistorikken. Men Kittelsen brukte de samme tegningene til sin historie Stortrollet i Breifonden. En jeger setter det hele i perspektiv.

Riksforsamlingen paa Eidsvold 1814.
Oscar Wergeland. Mittet & Co. Ca. 1914
Autotypi 3-fargetrykk. På kartong.190 x 266 mm.

Reproduksjon av riksforsamlingen

Bildet er en klassiker i vår felles visuelle kultur. Hvorfor? I 2014 er selvsagt svaret at dette er det viktigste øyeblikket i norsk historie, 17. mai 1814. Men maleriet «Eidsvold 1814» viser 11. mai 1814 og var et bestillingsverk med konservativ tendens utført 1882–85 av Oscar Wergeland. Ballsalen i Eidsvollsbygningen er brukt til å skape et nærmest davincisk skjema der vi ser ut mot den norske bondens våronn (som ikke fantes utenfor akkurat det vinduet). Vi ser en «montasje» av portretter fra andre bilder. Falsen i positur og Christie ser oss i øynene. Vi kjenner bildet selv om vi ikke har vært i Stortingssalen. For det hang ikke bare der. Kort tid etter at maleriet var skapt, solgtes reproduksjoner slik at bildet kunne henge på veggen hos våre oldeforeldre, sendes som postkort, som frimerke. Blant alle reproduksjonene viser vi her Mittet & Cos fargetrykk «Riksforsamlingen paa Eidsvold 1814» fra tidlig på 1900-tallet, med trykt signatur. Kopier ga oss klassikeren.

Amalgamation. 17. mai 1830.
Etsning. 158 x 222 mm.

Sannheten om amalgamasjonen

Fra 1814 og utover var begrepet «amalgamation», sammensmeltning av Norge og Sverige, et hett tema. Svensker og unionister argumenterte for varierende grader av politisk og kulturell enhet mellom nasjonene. «Plan til en fullstendig Amalgamation» står det å lese i dette «stikket», politisk satire avertert til salgs 17. mai 1830 i Christiania Intelligentssedler hos Schiwe. Dokumentet ligger klart på bordet foran den stakkars nordmannen. Greit nok, men viktige dokumenter brennes, «Pro patriciis», han lures blant annet med mynt av de andre aktørene (Wedel?) til å oppgi posisjonen nasjonen Norge hadde oppnådd med Grunnloven i 1814. En krumneset «Bernadotte» med sabel overser det hele. Men bildets sannhet speiles i det allegoriske bildet på veggen: Ressursene, ull og melk, overgis. I motsatt hjørne iakttas parallelt at katt leker med mus: Slik fremstilles her amalgamasjonens sanne vesen.

Hans E. Reimers. [1829].
Fotografi. Halvor Brinchmann [1900]
Kollodion. 155 x 104 mm.

Fotografi av frihetsflagget

«Det Flag der i 1814 vajede udenfor Rigsforsamlingens Vinduer. Fastsat ved Christian Fredriks Res. af 27. februar 1814, som Norges flag efter Adskillelsen fra Danmark», står det å lese på baksiden av dette fotografiet. Og dette flagget ble nok bare brukt denne ene gangen, 19.mai 1814. Bildet er brukt som illustrasjon i Eidsvolds Værks og Eidsvoldsbygningens historie gjennom tiderne fra 1902 som «Christian Frederiks Flag». Det oppgis at Fotograf H. Brinchmann hadde fått tillatelse til å fotografere «Eidsvoldbygningens Indre» og «dens Samlinger» for anledningen. Men hva er det vi ser? Et blekt foto av et slitt gammelt dansk handelsflagg, men med den viktige forskjellen at det har en norsk løve påsydd, for gjenbruk som norsk nasjonalflagg. I hjørnet litt granbar fra girlander av den typen som ga Eidsvollsmennene kløe på ryggen. En noe rødlig fargetone kler tilfeldigvis motivet.
Uansett: Dette er frihetsflagget fra 1814!

Postkort. 1914. Oppi. Christian Magnus
Fargetrykk. 90 x 140 mm.

Kvinnen skriver Grunnloven

8. mars, 2014. I 1914 ble dette kortet «Norges 100 aar jubilæum» produsert og tilbudt publikum sammen med 39 andre i «Katalog over jubilæumskort 1814–1914» fra Norsk julekortudsalg i Kristiania. Det forsikres om at de er utført i «nationale Farver i vakkert 3-Farvetryk, bør absolut findes i ethvert Hjem». Bildet er en montasje av flere viktige nasjonale symboler: Riksløven, flagget og Eidsvollsbygningen – «hvor Norges Grundlov blev skreven». Og hvem skriver den? I flere av bildene som tematiserer grunnloven er det ikke «Eidsvollsfedrene» som skriver, men en kvinne. Et tidlig eksempel er et allegorisk bilde på Winthers grunnlovsplakat fra 1827 der en kvinneskikkelse skriver grunnloven, ifølge Wergeland, «som en – Medusa». Men i dette postkortet skapes det andre assossiasjoner: Kvinnen som skriver Grunnloven, kledd i «nationale Farver» kan også, som i flere av de andre kortene, leses som et utrykk for den sterkere innflytelse og posisjon norske kvinner hadde oppnådd i forhold til Grunnloven.

Jacob Calmeyer: Hallingdøler. Fra: Norske National Dragter.
Prahl. Bergen. 1827–32. Håndkoloret litografi. 173 x 215 mm.

Prahls bønder leser loven

«Fri og Norske vi er» står det på tittelbladet til Norske National Dragter. Rundt 1814 ble nasjonale drakter et utbredt bildemotiv og dette verket med 36 grafiske blad er en nasjonal milepel, utgitt i 1827–32 på norsk forlag, med norske kunstnere, trykt og utgitt i Bergen av premierløytnant, patriot og trykker G.C.C.W. Prahl. «En samling af Norges mest eiendommelige bondedragter, illumineret» med bidrag fra kunstnerne Calmeyer, Dreier og Rusch. De reiste rundt og avtegnet de utvalgte bondedraktene. Jacob Calmeyer har sannsynligvis både tegnet og forestått litografering for dette første bildet i samlingen, Hallingdøler. Fire bønder, en kvinne og tre menn kledd i «overbroderte, brokete» drakter forfra, bakfra og fra siden. Bildene har siden vært brukt som dokumentasjon for draktene, mannen som står midt i mot har horisontalstripete empirevest. Men ser vi nøyere på hallingdølen med ryggen til åpner det seg et nytt nasjonalt perspektiv: I denne fremstillingen leser den frie norske bonden Grunnloven.

Hans E. Reimers. [1829].
Håndkolorert litografi. 230 x 370 mm.

Grunnloven i gatekamp

Stortorvet 17. mai 1829: Uret på domkirken viser 23 og Stattholder von Platen, Akershuskommandant baron Ferdinand Wedel-Jarlsberg, kavaleri og 70 infanterister vil stoppe den patriotiske norske 17. mai feiringen representert ved Henrik Wergeland, fredelige norske folk og baker Bølling bak en haug brosten. Torvslaget var en begivenhet med stor symbolkraft i Grunnlovsfeiringens, og Norges, historie: Sveriges ambisjon om en fullstendig integrasjon av Norge i kamp mot Grunnlov og selvstendighet. Slagscenen tegnet av litterat Hans E. Reimers (eller var det Wergeland?), uttrykker dette, mangfoldiggjort som et litografi. Ser man nærmere på det satiriske bildets fremstilling av hendelsen finnes her symbolske elementer. Eselører er et eksempel, men i forgrunnen ligger et bokbind som er truet av Wedel-Jarlsbergs hest. På omslaget den norske løve og en sørgende ånd sittende over. Det er den truede norske Grunnloven, kjernen i feiringen og kampen, og i bildet.

Postkort. [1914]. Ukjent utgiver.
Lystrykk. 140 x 90 mm.

Grunnloven som postkort

På 1800-tallet ble det laget en rekke plakater som presenterer Grunnloven. Plakatens store format gjør at teksten med de 112 paragrafene kan komme frem på en lesbar og verdig måte. Man kan også finne plass til visuelle elementer som setter Grunnloven inn i en historisk og symbolsk kontekst. Den mest forseggjorte utgaven ble trykket av Georg Prahl og litografen J.C. Walter i Bergen i 1836. Her ser vi to riksløver og portretter av Eidsvolls-/Stortingsmennene Christie, Treschow, Hegermann, Neumann, Sverdrup, Krogh, Rein og Haagenstad. Teksten rammes inn av et prospekt fra Eidsvoll med riksbygningen og underskriftene til de 79 Stortingsmennene fra 4. november 1814. Prisen er også angitt: 72 spesidaler. Mens plakaten var forbeholdt de få, kunne man ved 100-årsjubileet i 1914, ved bruk av fotografi og lystrykk, reprodusere grunnlovsplakaten i det hendige postkortformatet: Grunnloven for enhver, både som symbol og lesbart dokument.

Med kreditering kan bildene brukes fritt.

Bildene inngår i NASJONALE MONTASJER.
Hver uke presenterer vi et nytt bilde fra den digitale utstillingen.