Fornorsking av stedsnavn

Vi jobber nå for tiden med Hjelpetabell 2 og 900-klassen, dvs med geografi og historie. En av de største utfordringene med dette arbeidet har vært å finne norske navn på steder i verden. Vi har hele tiden tenkt at norsk webDewey skal fungere som en norskspråklig inngang til klassifikasjon, og har derfor prøvd så godt det lar seg gjøre å finne norske navn til fremmede steder (eksonymer).

Noen ganger er dette veldig greit. Andre ganger må vi jobbe litt mer med å finne riktig oversettelse. Da tar vi i bruk fremmedordbøker og prøver å danne retningslinjer som er greie å følge. Stedsnavn som begynner med St. og San endres for eksempel til SanktNew/Nuevo blir konsekvent oversatt til Ny. Tyske stedsnavn som begynner på Nieder- endres til Nedre, Ober- til Øvre, og Baden til Svømme.

Litt vanskeligere er det med enkelte stedsnavn. Disse må vi se på én og én. Tyskland er et innarbeidet norsk navn på Deutschland, så den er lett. Og det er kanskje heller ikke så vanskelig å skjønne at Mannøya er Isle of Man. Men skal man, for eksempel, finne norske navn til Oldenburg, El Oro og South Hams, altså til alle stedsnavn som består av meningsbærende ord?

Det er mye å ta stilling til her. I tillegg må det nevnes at Hjelpetabell 2 i DDK5 bestod av 60 sider, mens den fyller over 400 sider i den fullstendige utgaven. Vi håper å bli ferdig med oversettelsen av stedsnavn før jul.

2 kommentarer

Om år 0 og å ikke vente på noe godt

Vi holder på med en av mange gjennomganger av hjelpetabell 1. I går morges hadde vi kommet langt, helt til -09015, nummeret for den historiske perioden 1.-5. århundre. Vi satt med to forslag til oversettelse foran oss- år 1-499 eller 0-499. Skulle denne perioden starte i år 0 eller år 1, hva var riktig? Vi konsulterte DDC.

1st-5th centuries, 1-499.

Ok, klar tale, det var greit nok. Men nummeret før viser til perioden 999-1 B.C, altså til og med år 1 f.kr. Manglet det ikke noe? Hvor er år 0? Året da tidsregningen vår starter, da vi beregner at Jesus ble født (selv om forskere mener at Jesus ble født noen år før det). Var dette en forglemmelse fra utviklerne? Hvorfor hadde det i så fall ikke blitt rettet opp? Dette var rart. Undersøkelser viste fort at vi var totalt kunnskapsløse på dette området. År 0 eksisterer ikke i vår historiske tidsregning. Det har det aldri gjort. Det er utrolig hva en lærer av å jobbe med deweytabellen! Vår tidsregning går rett fra år 1 f.kr. til år 1 e.kr.. Jesus fødselsår er etter tradisjonell regning ikke år null men år 1. f.kr.

En kjapp spørrerunde viste at dette er noe få er klar over. Noen ble veldig opprørt. Hvordan kunne dette ha seg? Hvorfor har vi ikke år null? Flere undersøkelser måtte til. Ved hjelp av Store norske leksikon og nynorsk, bokmål og engelsk wikipedia fant vi svaret:

Et år er ikke et punkt på en tidslinje, det er et intervall mellom to punkter

tidslinje -5 til 5

Det finnes ikke et nulte intervall. Det første året er ikke punktet 0, det er mellomrommet mellom punkt 0 og 1. Derfor er det første året i vår tidsregning år 1. Noen mener at den eneste grunnen til manglende år null er at tallet null ikke var i bruk da gjellende tidsregning ble innført. Uansett gir det ikke så mye mening å kalle noe ”null”, mitt første kakestykke er ikke det nulte men det første etc. Men det er kanskje ikke så viktig- det som er viktig er at år null ikke eksisterer. Feiret du millenniet ved overgangen mellom år 1999 og 2000? Siden år 1 er det første året var dette egentlig feil, du skulle feiret ved overgangen mellom år 2000 og 2001, det var først da det var 2000 år siden vår tidsregning startet. Sitat fra diskusjonen rundt artikkelen om emnet i norsk(bokmål) wikipedia: ”Nesten alle som satte seg inn i problemstillingen feiret 1000-overgangen mellom 2000 og 2001 …  :-)”
Vi må bare innrømme at vi ikke var blant de opplyste som sparte festen et år, vi var blant de uvitne massene som feiret.

1 kommentar

Svenska WebDewey

Svenska WebDewey ble lansert  17. januar.  Både oversettelse og  mappingen av Svenska  ämnesord til Dewey pågår fortsatt, men produktet er så klart at det kan tas i bruk.

http://www.kb.se/bibliotek/dewey/Nyheter/Svenska-WebDewey/

Den svenske Dewey-utgaven er en blandet utgave, det  betyr at de har oversatt deler av innholdet til svensk, mens resten er på engelsk. (Kanskje noen husker at vi også utredet muligheten for en slik løsning)  Nivået i SAB , det gamle svenske klassifikasjonssystemet, har vært styrende for hva som har blitt oversatt.

Kungl.biblioteket begynte å klassifisere svenske  dokumenter etter Dewey fra 1. januar. Det betyr at vi som klassifiserer etter hvert kan få en bedre hjelp til klassifikasjon ved å sjekke hva som er gjort i Libris.

Sverige har i lenger tid brukt Deweynummer på utenlandske bøker der det har forekommet.  Se dette eksemplet i Libris:

http://libris.kb.se/bib/11479471

De jobber også med å mappe Svenska Ämnesord til Dewey. Emneordene er fra før mappet til Library of Congress Subject Headings (LCSH) og til SAB.

Skriv en kommentar

KORG-dagene 2011

Årets KORG-dagene var svært inspirerende, for å si det mildt. Hvordan kan vi best modellere og tilgjengeliggjøre bibliografiske metadata slik at andre kan ta dem i bruk? Hva slags bibliografiske metadata er mest interessante å “få ut”? Må Marc dø? Eller kan den leve ved siden av dataformater som er smidigere, men som ikke nødvendigvis får med seg alle detaljene? Hvordan skal vi gå frem med FRBRiseringen av poster? Og kan vi noensinne få til et autoritetsregister for verk?

På fredag holdt Ingebjørg og Elise en presentasjon om nye måter å utnytte klassifikasjonsdata med webDewey, Marc 21 formatet for klassifikasjonsdata og Linked data. Dersom noen har spørsmål e.l., kommenter gjerne her! 

View more presentations from elisecon.
Skriv en kommentar

Godt nytt år!

Godt nytt år!

Første måned i 2011 er nesten forbi og arbeidet med webDewey går fort unna. Referansegruppen er godt i gang med kvalitetssikringen av Hjelpetabell 1, mens vi i redaksjonsgruppen jobber tett med Terminologitjenesten (ved Språkrådet) i utarbeidelsen av stedsnavn til Hjelpetabell 2 (mer om dette i en senere blogg).

Ellers forbereder jeg og Ingebjørg oss til KORG-dagene på førstkommende torsdag og fredag. Der skal vi holde en presentasjon om utnyttelsen av klassifikasjonsdata, og noen av spørsmålene vi kommer til å ta opp er:

  • Hvordan er klassifikasjonsdata strukturert i webDewey?
  • Hvordan kan utviklere av sluttbrukertjenester utnytte klassifikasjonsdata i søk?
  • Hva er mapping, og hva er poenget?
  • På hvilken andre måter kan vi modellere klassifikasjonsdata, slik at mest mulig informasjon om klassifikasjonsnumrene blir tilgjengelig til flest mulige mennesker?

Håper vi sees!

Skriv en kommentar

Endelig en norsk webDewey (Artikkel i Bok og bibliotek nr. 6 (2010))

I Bok og bibliotek (nr. 6 (2010), s. 7-9 ) har Elise og Ingebjørg skrevet en artikkel om bakgrunnen og begrunnelsen for den norske oversettelsen av webDewey, og om veien videre og mulighetene en norsk versjon åpner for. Les artikkelen Endelig en norsk webDewey!

Skriv en kommentar

Samboerskap (tidligere konkubinat) [tidligere -08655]

En av de store fordelene med å gå over til å bruke et nettbasert klassifikasjonssystem, er at det blir hyppig oppdatert samtidig som endringene blir registrert i et maskinlesbart format (MARC 21 format for klassifikasjonsdata). Dette gjør at man på den ene siden kan jobbe for at klassene i systemet best reflekterer dagens litteraturbestand, mens man på den andre siden kan utvikle sluttbrukertjenester som samler dokumenter etter emne–uansett når de blir klassifisert. Oppdateringen av klassene i systemet er hovedansvaret til the Editorial Policy Committee (EPC); utviklingen av sluttbrukertjenester som utnytter klassifikasjonsdata er en spennende utfordring til norske biblioteksystemsleverandører og søketjenesteutviklere. 

Første fasen i oversettelsesarbeidet her på huset tar utgangspunkt i oversettelsen av DDC 22 med endringer frem til juni 2009. Selv om målet vårt er å lansere en norsk webDewey basert på DDC 23 (som publiseres i løpet av våren 2011), er vi nødt til å basere oversettelsesarbeidet vårt på et ”frossent” tilstand av systemet. Dette innebærer at siste fasen i arbeidet vårt vil bestå i å ta inn alle endringene som forekommer etter juni 2009.

Et av områdene som er blitt modernisert i løpet av det siste året er nettopp håndteringen av samboerskap! People in partnerships and unions får nå eget nummer: H1 -08656. Her finner vi: “people in common-law marriages, civil unions, de facto relationships, domestic partnerships, registered partnerships; unmarried couples living together (cohabitation)”.

(Det blir interessant å se hva som skjer med Barn av ugifte foreldre).

Skriv en kommentar

Samboerskap (tidligere konkubinat*)

I Hjelpetabell 1 i DDK5 finner vi følgende inndeling: -086  Personer inndelt i ulike sosiale grupper. En fullstendig oversettelse av DDC23 gir oss over 35 underinndelinger av -086, blant annet -0865  Personer inndelt etter sivilstatus.

 Herunder finner vi:
-08652  Enslige personer
-086523  Forlovede personer
-08653  Separerte og skilte personer
-08654  Enker og enkemenn
-08655  Gifte personer

Spørsmålet blir: Hvor skal vi plassere Samboere?

En inkluderer-note indikerer at “Unmarried couples” hører til i hovedklassen (-0865), mens en senere inkluderer-note forteller oss at “Persons married in common law” hører til i -08655 Gifte personer.

I Oxford Dictionary of English, defineres “Common Law” slik: “denoting a partner in a relationship in which a man and woman cohabit for a period long enough to suggest stability.”

Da blir det naturlig å ta med Samboere i inkluderer-noten til Gifte personer. Dette er for øvrig i tråd med den svenske oversettelsen av webDewey. For å minske tvetydigheten, endret vi inkluderer-noten i hovedklassen til Ugifte par som ikke bor sammen.

Så får vi heller gruble litt over at man kan gå fra å være enslig (-08652) til å finne kjæreste (-0865) til å flytte sammen (-08655) til å forlove seg (en underinndeling av singeltilværelsen: -086523) til å gifte seg (tilbake til -08655).

*Tidligere-noten i tittelen refererer til artikkelen om Samboerskap i wikipedia.no.

5 kommentarer

Norsk webDewey

Fullstendig utgave av DDC 23 (Dewey Decimal Classification) skal oversettes til norsk. Forkortede norske utgaver har vært i bruk i norske bibliotek i mange år, noen har også brukt fullstendige amerikanske utgaver. Norsk webDewey blir den første fullstendige norske utgaven, og blir kun tilgjengelig på nett.

Oversettelsesarbeidet gjøres av Nasjonalbiblioteket, og startet sommeren 2010. Det planlegges å være ferdig ved utgangen av 2012.

Norsk webDewey kan gi ny funksjonalitet både for klassifikatorer og brukere. Eksempler på dette er muligheten til å lagre sammensatte numre, bedre utnyttelse av all informasjonen som gjemmer seg i et deweynummer i gjenfinningsprosessen, og parallell søking på flere språk siden deweytermene kan mappes til bl.a. svensk, tysk, og engelsk utgave.

3 kommentarer