Tidsplan knyttet til arbeidet med Norsk webDewey

Her er en oppdatering på fremdriften og tidsplanen til arbeidet med Norsk webDewey

Lansering

Vi regner med at det blir lansering i mars/april 2014. Da er Norsk webDewey klar til bruk, med unntak av manualen, oversettelse av den blir ferdig i løpet av april/mai. Det andre elementet som antakelig ikke kommer til å være klart er nummerbyggingsmodulen. Den blir klargjort så fort som mulig, senest høsten 2014.

Arbeidet med Norsk webDewey slutter ikke ved lanseringen. Den engelske elektroniske versjonen blir oppdatert løpende, dermed må oppdateringer oversettes og innføres så raskt som mulig for at tabellen skal være ajour. Vi har også som mål å legge inn så mange bygde numre som mulig, slik at disse kan gjenbrukes av alle.

Norsk webDeweySøk, som er et åpent søkesystem mot Biblioteksøk basert på Deweydata, lanseres samtidig som Norsk webDewey. Her kan du se den svenske versjonen av WebDeweySearch. Den norske versjonen blir litt annerledes: vi jobber blant annet med å vise den hierarkiske trefflisten i én kolonne fremfor to.

Opplæring

Vi planlegger et opplæringsseminar i Oslo i desember 2013. Mer informasjon om dette kommer senere. Etter lanseringen vil det i tillegg bli gitt regional opplæring.

Ellers til info:

  • Elise går ut i mammapermisjon i august. Vi styrker arbeidet med en midlertidig ansettelse av én oversetter til mens hun er borte. Elise regner ellers med å jobbe redusert hjemmefra under permisjonstiden.
  • Biblioteksentralen har kommet i gang med å mappe BS-emner (både bokmål og nynorske) til DDC23. Disse skal vises i Norsk webDewey.

Legg gjerne igjen en kommentar, dersom du har andre spørsmål knyttet til fremdriften av arbeidet vårt!

Skriv en kommentar

EDUG i Oslo 2013

11. april ble EDUG (European Dewey User Group) konferanse med tittelen Building the future of DDC holdt på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Her er presentasjonene:

Unni Knutsen: Who needs Dewey? A Norwegian perspective

Karin Kleiber: EDUG – six years of cooperation

Julianne Beall: The Number Building / User Contribution Tool in WebDewey

Tore Brattli: Why build Dewey numbers

Harriet Aagaard: Dewey in Sweden – still a project?

Elise Conradi: Towards a unified use of DDK

Heidi Sjursen Konestabo: Introducing DDC in the Science  Library at the University of Oslo

Lars Svensson: Features for the Future: What Might the Dewey Ecosystem Look Like in Ten Years?

Skriv en kommentar

KORG-dagene 2013

Nesten hele webDewey-redaksjonen tilbragte slutten av forrige uke på KORG-dagene, der vi fikk se en rekke presentasjoner med tema “Rammeverk og passepartout”. Under delemnet “Merutnyttelse av emne- og klassifikasjonsdata” på dag 1, holdt Elise et innlegg om mapping av eksterne vokabularer til Dewey (Klassifikasjon på tvers: mapping og interoperabilitet), før Mari Lundevall og Viola Kuldvere fra Universitetsbiblioteket i Oslo fortalte om deres arbeid med å mappe Realfagstermer til TEKORD.

Mapping av eksterne vokabularer til Norsk webDewey vil være et område vi kommer til å fokusere på i år. Kanskje vi kan vise til en vellykket mapping av et norsk vokabular til Dewey på KORG-dagene i 2014?

Skriv en kommentar

Ny sjefsredaktør for Dewey

Etter 20 år som sjefsredaktør for Dewey, har Joan Mitchell nylig gått av med pensjon. Hun har vært en svært god og viktig samarbeidspartner for oss i Norge – både i arbeidet med DDK5 for 10 år siden, og nå i arbeidet med Norsk webDewey. Vi kommer til å savne hennes visdom, entusiasme og engasjement, og ønsker henne all lykke til videre.

Joan ved KORG-dagene i 2009. Foto: Tore Brattli

Joan holdt en presentasjon på KORG-dagene i 2009 om klassifikasjonens nytteverdi. Den er absolutt verdt en kikk i dag, nå som vi nærmer oss overgangen fra DDK5 til Norsk webDewey.

Samtidig ønsker vi Michael Panzer hjertelig velkommen som ny sjefsredaktør! Michael er tidligere leder for CrissCross-prosjektet i Tyskland (som tok for seg mappingen av SWD til DDC Deutsch), samt tidligere prosjektleder for oversettelsen av Dewey til tysk. Han har vært assisterende redaktør for Dewey siden 2009, hvor han har utmerket seg som en stor pådriver av publiseringen av Dewey som Linked Data. Vi gleder oss til å følge med på videreutviklingen av Dewey under hans ledelse.

1 kommentar

Referansegruppe for bruk av webDewey i folke- og skolebibliotek

Nå er en oppsummering fra første møte i Referansegruppe for webDewey i folke- og skolebibliotek publisert. Du finner det på NKKIs nettsider.

Skriv en kommentar

Referansegruppe for bruk av webDewey i folke- og skolebibliotek

Norsk komité for klassifikasjon og indeksering (NKKI) har ansvaret for klassifikasjonspolitikk og spørsmål rundt bruken av webDewey. Det å gå fra DDK 5 til en fullstendig webDewey-utgave vil imidlertid innebære spesielle utfordringer for folke- og skolebibliotekene.  Ideen om en egen midlertidig referansegruppe kom først opp i forbindelse med NKKIs seminar under Bibliotekmøtet i Stavanger.

Det gruppen vil jobbe med er spørsmål rundt:

  • Opplæring for bibliotekene – hvordan kan det organiseres?
  • Forhold mellom hyllesignatur og klassifikasjon
  • Kortere numre for små bibliotek?
  • Kobling til Biblioteksentralens emneord – bokmål og nynorsk
  • Lisensspørsmål
  • Organisering
    • Kan flere bibliotek dele på en lisens?
    • Hvor mye tid brukes til klassifikasjon?
    • Trenger de små bibliotekene først og fremst tilgang til å konsultere Dewey, ikke først og fremst å klassifisere selv?

Nasjonalbiblioteket vil lede gruppen, som vil være en undergruppe av NKKI, og det første møtet vil finne sted på Nasjonalbiblioteket 30. november. Vi er også veldig glad for at bibliotekarer fra et bredt utvalg bibliotek har sagt ja til å være med i arbeidet.

Medlemmer:

  • Berit Reiersen, Deichman
  • Elisabeth Gran, Asker bibliotek
  • Linda Rasten, Ås bibliotek
  • Astrid A. Frisvoll Landrud, Kristiansand folkebibliotek
  • Heidi Sørensen Drageseth, Møre og Romsdal fylkesbibliotek
  • Laila Rene, Hordaland fylkesbibliotek, skolebibliotekkoordinator
  • Kjersti Feiring Myrtrøen, Biblioteksentralen
  • Ingebjørg Rype, Nasjonalbiblioteket

-Ingjebjørg

2 kommentarer

Presentasjon om Norsk webDewey på IFLA 2012

Jeg holdt en kort presentasjon om den norske oversettelsen av WebDewey på årets IFLA i Helsinki. Nærmere sagt, på “International Dewey Users’ Group Meeting” kl 0800 på tirsdag, 14.08 på årets IFLA.

Presentasjonen kan du se her. Klikk på More og deretter på Fullscreen for å bytte til fullskjermvisning.

Jeg skriver mer om årets IFLA – og om satelittkonferansen som skal ta sted nå til helgen i Tallinn om emnemetadata i digitale omgivelser og på den semantiske web - når jeg er tilbake i Oslo.

-Elise

2 kommentarer

Seminar om mapping til Dewey – en oppsummering

Gjesteblogger: Asbjørn Risan (NKKI/BIBSYS)

11. juni var ca 65 bibliotekarer samlet ved Høgskolen i Oslo og Akershus for å høre om mapping av emneordssystemer/vokabularer til Dewey. Seminaret ble arrangert av Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med HiOA, og med innspill fra NKKI.
Hensikten med seminaret var tredelt:

  • Forstå hva mapping er og hvilke gevinster/fallgruver det er ved å mappe ulike norske vokabularer til Dewey
  • Få en praktisk forståelse av mapping
  • Identifisere aktuelle emneordssystemer/vokabularer og begynne å stake ut en kurs for den videre organiseringen av arbeidet

Hva er poenget?

Første bolk hadde tittelen Hva er mapping og hva er poenget?. Elise Conradi, prosjektleder for WebDewey, og Ingebjørg Rype, Nasjonalbiblioteket, innledet med å definere mapping som forholdet mellom et begrep i ett vokabular (kildevokabularet) (enten et emneordssystem eller et klassifikasjonssystem) og et eller flere begrep i et annet vokabular (målvokabularet).

Hensikten med mappingen ble beskrevet som å konvertere og supplere målvokabularet, som i denne konteksten er Dewey. En slik mapping kan være et bidrag inn i indekseringsprosessen, i søkeprosessen eller begge.

Ifølge Rype er hovedhensikten å gi flere innganger til et emne for indekserere og sluttbrukere. Det er flere fordeler med dette. De største overordnede fordelene med Dewey som målvokabular er at Dewey er internasjonalt og språkuavhengig.
For indeksererne vil en mapping bidra til:

  • Hjelp til klassifikasjon – flere termer å søke på
  • Hjelp til å sette emneord – flere termer å søke på
  • Lettere gjenbruk og utveksling av data – mapping mellom Dewey og emneord på flere språk

For sluttbrukere vil en mapping bidra til økte søkemuligheter ved at man ved en underliggende mapping kan:

  • søke med eget vokabular i samlinger med ulike vokabularer
  • søke med emneord også i samlinger som bare har Dewey.
  • søke med eget språk i poster på andre språk

Conradi sa også at det er viktig å identifisere hva slag relasjon det er mellom de to begrepene. Er det en identisk match (ekvivalens) eller er det en mer relatert kobling. Behovet for graderingen er noe avhengig av om mappingen skal benyttes i indekseringsprosessen eller i søkeprosessen. I indekseringsprosessen kan det være tilstrekkelig med en “tilknyttet klasse”-relasjon, mens det i søkeprosessen er viktig å differensiere mer. Conradi foreslo ISO-standard ISO/DIS 25964-2 (DRAFT) som utgangspunkt for angivelse av relasjon. Se en beskrivelse av relasjonene i utkastet til standarden her

Presentasjonene til Ingebjørg Rype og Elise Conradi finner du her

Utfordringer

Etter innledningen til Rype og Conradi problematiserte Ellen Hjortsæter fra Høgskolen i Oslo og Akershus, bibliotekarutdanningen, forholdet og ulikhetene mellom tesauri og DDC og hvilke utfordringer disse grunnleggende ulikhetene kan føre til.

Tradisjonelt sett er det en utfordring for brukerne å søke på tvers av vokabularer, da de ofte må vurdere alternative søkeuttrykk. Det ville vært ideelt om en bruker kan søke og gjenfinne informasjon som er klassifisert i DDC ved bruk av eget uttrykk, og som gir et resultat som er akseptabelt med tanke på fullstendighet og presisjon.

Historisk sett har DDC vært et system for å stille opp dokumenter. Dokumenter som omhandlet det samme skulle stå samlet og dokumenter med relatert tematikk skulle stå i nærheten av hverandre. Det var en inndeling etter fag og ikke etter emne, og dokumenter om et emne ble spredt rundt i systemet. Registeret er oversettelsesmekanismen fra term til symbol/klassenummer som samler de emner som er spredt i systemet.

Tesauri har en annen målsetning enn DDC. Tesauri skal bidra til gjenfinningen, mens DDC skulle organisere fysisk. Tesauri dekker som regel ikke hele kunnskapsuniverset, men heller smalere emneområder.

Disse ulikhetene fører til noen utfordringer:

  • Ikke alltid eksakt match
  • Identiske termer kan ha ulik betydning
  • Et språk kan mangle et uttrykk for begrepet i det andre
  • Dekker ikke de samme emneområdene
  • Ulik faglig synsvinkel/kontekst
  • Ulik grad og dybde med tanke på spesifisitet
  • Ulik syntaks
  • Ulik struktur
  • Utfordringer knyttet til oppdatering og revisjon.

Ellen Hjortsæters presentasjon finner du her

Erfaringer fra Sverige

I neste bolk fikk vi presentert erfaringer fra Sverige. Mange svenske bibliotek har gått over til å benytte Dewey etter å ha brukt sitt eget klassifikasjonssystem, SAB, i mange år. For å lette overgangen og for å bidra i gjenfinningen har de mappet SAB til Dewey. Dette har blant annet resultert i at de maskinelt kan sette Dewey-nummer på poster som ikke har dette, basert på SAB-klassifikasjon. Dette fungerer stort sett bra, men med noen utfordringer.

Svenskene har også mappet:

  • svenske navn med engelske navn
  • SÄO (svenske emneord) til LCSH
  • SÄO til Dewey
  • deler av det svenske autoritetsregisteret for navn/korporasjoner til Dewey

Presentasjonene til Pia Leth og Ingrid Berg fra Kungliga biblioteket finner du her

Eksisterende prosjekter

Etter lunsj fikk vi presentert ulike eksisterende initiativ som allerede er relatert til mapping.

Asgeir Rekkavik fra Deichmanske bibliotek, og Anette Munthe fra Universitetsbiblioteket i Oslo presenterte hvordan to emneportaler, Detektor og SMIL, som er basert på verktøyet Sublima bruker mapping for å gi brukerne bedre tjenester.

SMIL (Skandinavisk medisinsk informasjon for legfolk) er en nettportal med medisinske nettressurser. Tilknyttet hver ressurs er det mappet en MeSH-id. Denne MeSH-id’en er internasjonal og språkuavhengig. Dette innebærer at når brukeren har funnet en relevant nettressurs så kan systemet basert på MeSH-id’en tilby videresøk i andre medisinske databaser som MedLine+, SweMed+ og PubMed. For eksempel kan brukeren søke på Hjerte- og karsykdommer og få tilbud om å søke videre på dette i engelskspråklige databaser uten å kjenne til den engelskspråklige betegnelsen.

Detektor, som er rettet mot skoleelever, benytter noen av de samme mulighetene men benytter Dewey som mapping. Dette innebærer at de kan hente inn relevante artikler fra Norart. Detektor har også knyttet seg opp mot Wikipedia/DBpedia og kan hente inn eksterne referanser fra disse kildene. Fordelen med dette er at det andre som vedlikeholder og holder informasjonen oppdatert.

Kjersti Feiring Myrtrøen fra Biblioteksentralen presenterte Biblioteksentralens emneord.

Biblioteksentralen har koblet Dewey-nummer opp mot sine emnestrenger og de har nå ca 40.000 emnestrenger som er “gryteklare” for å kobles inn i WebDewey. Eksempler på tjenester som er utviklet på bakgrunn av dette er Emneord i skjønnlitteratur og BS Globus. Biblioteksentralen er i dialog med Nasjonalbiblioteket om å koble emneordene med WebDewey, men det er foreløpig ikke helt avklart.

Myrtrøens presentasjon finner du her

Sigrun Ask fra Universitetsbiblioteket i Bergen presenterte lokale emneregisteret med undertittelen: Deres innhold, funksjon og utnyttelse i dag. Det finnes fire store lokale emneregistre i dag. Disse eies av henholdsvis UiO, UiB, UiA og BOB. Emneregistrene er tilpasset deweynumre i oppbygging og struktur. Fagekspertise har “mappet” termer til dewey manuelt (og intellektuelt) i over 30 år. De inneholder mange bygde numre og termer knyttet til disse og vil være en potensiell kilde til å få et stort omfang av bygde nummere inn i WebDewey.

Asks presentasjon finner du her

Andre prosjekter som ble presentert var:

  • Agrovoc som linked data ved Lisbeth Eriksen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap
  • Rydding og reorganisering av emneordsarbeidet og overgang til Dewey ved Universitetsbiblioteket i Oslo ved Mari Lundvall, UiO
  • Sammenslåing/mapping av Tekord fra NTNU Universitetsbiblioteket og Realfagstermer fra UBO ved Viola Kuldevere, UiO

De to sistnevnte prosjekter finner du her

Oppsummering og veien videre

Etter presentasjonene var det klart for gruppediskusjoner og diskusjonspunktene var:

  • Hvilke potensielle problemer og/eller gevinster kan dere tenke dere ved en mapping av emnesystemer til Dewey?
  • Hvilke emneordsystemer ønsker vi mappet til Dewey?
  • Tidsperspektiv/hvordan kan et slikt arbeid organiseres og støttes?

Noen av de utfordringene som ble identifisert var:

  • Mapping tar tid og det kan være en utfordring å bli enige
  • Lite ekvivalensrelasjoner (direkte match)
  • Det er forskjellige tilnærminger/innretning på vokabularene
  • Det blir mange Broad match-koblinger, dvs. kobling til en overordnet term/klasse
  • Potensielt mye opphopning på enkelte klasser
  • Vanskelig og tid-/ressurskrevende vedlikehold

Men, potensielt kan en mapping gjøre det lettere å søke og gi bedre treff, og også legge til rette for videresøk og andre uante muligheter.

Ønskede mappede emneordssystemer var:

  • BS Emneord. Biblioteksentralen er i dialog med Nasjonalbiblioteket, men foreløpig ingen avklaring.
  • MeSH. Her foregår det et mappearbeid internasjonalt, men det har stoppet litt opp. I og med at det er den internasjonale ID’en som mappes, vil vi kunne gjenbruke denne også i Norge. MeSH oversettes også til norsk (ferdig i 2013).
  • Emneordsliste for musikk. Nylig revidert. Konvertert til SKOS/RDF.
  • Samiske emneord. Samisk bibliografi har gode emneord som kan danne grunnlaget for en mapping. Det kan være aktuelt med et samarbeid med Sverige. Nasjonalbiblioteket var positivt innstilt. (Obs: det er ikke samiske emneord i samisk bibliografi).

Tidsperspektiv/organisering:

Oversettelsen av Dewey tar tid. Prosjektet var opprinnelig tenkt ferdig i løpet av 2012, men nå er planen forskjøvet til 2013. I løpet av høsten 2013 ser man for seg å begynne med opplæring og kursing.

Det er imidlertid bare å sette i gang å mappe. Det er DDC23 som oversettes. Nasjonalbiblioteket presiserte at det er dataeierne som har eierskap til mappingen og dermed også ansvaret for vedlikehold. Det ble nevnt at det vil være mulig å søke Nasjonalbiblioteket om prosjektmidler til dette gjennom de vanlige kanalene. Frist for dette er 1. oktober 2012.

Nasjonalbiblioteket presiserte også at systemleverandørene må ta disse verktøyene i bruk og lage gode løsninger for sluttbrukerne, hvis ikke har satsningen begrenset verdi.

En forutsetning for at systemleverandørene skal kunne ta i bruk WebDewey og tilknyttede emneordssystemer er at de får en god maskin til maskin integrasjon med systemet, enten ved hjelp av API’er eller på andre måter. WebDewey-prosjektet er i dialog med OCLC om lisenser og jobber for at dette skal bli en realitet.

3 kommentarer

Seminar om mapping til Dewey: Program

Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med HiOA, og med innspill fra NKKI, planlegger et heldagsseminar den 11. juni 2012 med temaet mapping av andre vokabularer til Dewey.

Mapping kan defineres som forholdet mellom et begrep i ett vokabular (enten et emneordssystem eller et klassifikasjonssystem) og et eller flere begrep i et annet vokabular. Hvilke gevinster er det ved å mappe ulike norske vokabularer til Dewey?

Program

9.30-10 Registrering + kaffe
10-10.15 Velkommen
10.15-11.30 Hva er mapping og hva er poenget? Ellen Hjortsæter (HiOA), Lisbeth Eriksen (UMB), Ingebjørg Rype (NB) og Elise Conradi (NB)
11.30-11.45 Kaffepause
11.45-12.30 Erfaring med mapping i Sverige Pia Leth (Kungl. biblioteket) og Ingrid Berg (Kungl. biblioteket)
12.30-13 Lunsjpause
13-14.30 Noen norske vokabularer og mapping
Vidersøk fra SUBLIMA- via Dewey og MeSH Anette Munthe (UBO) og Asgeir Rekkavik (Deichm. bibl.)
Realfagstermer: Orden i eget hus åpner nye dører Mari Lundevall (UBO) og Viola Kuldvere (UBO)
Biblioteksentralens emneregister Kjersti Feiring Myrtrøen (BS)
Lokale emneregistre: Deres innhold, funksjon og utnyttelse i dag Sigrun Ask (UBB)
14.30-16 Gruppediskusjon
  • Øvelsesoppgave: Mapping av “bibliotekkunnskap” (HUMORD) til 020 (DDK5)
  • Hvilke potensielle problemer og/eller gevinster med mapping oppdager dere i denne oppgaven?
  • Hvilke potensielle problemer og/eller gevinster kan dere tenke dere ved en mapping av emnesystemet dere har erfaring med, til Dewey?
Kaffe (med frukt) kan hentes på vei til grupperommene
16-17 Oppsummering av dagens presentasjoner og gruppearbeid + diskusjon om veien videre
  • Tidsperspektiv?
  • Hvordan kan et slikt arbeid organiseres og støttes?

Praktiske opplysninger

Sted: Auditorium S141, Pilestredet 48 ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Pris: 500,- (inkl. lunsj)

Påmelding: http://dax.hioa.no/pam/20120611

Påmeldingsfrist: 4. juni

1 kommentar

Fra seminar på Bibliotekmøtet: Norsk webDewey – springbrett for mer gjenbruk og samarbeid?

NKKI (Norsk komité for klassifikasjon og indeksering) arrangerte et seminar om klassifikasjon i lys av WebDewey på Bibliotekmøtet i Stavanger i mars.

Presentasjonene ligger tilgjengelig på NKKIs nettsider og på Bibliotekmøtets nettsider der du også finner andre presentasjoner fra konferansen.

Kjersti Myrtrøen fra NKKI og Biblioteksentralen ledet møtet. Ingebjørg Rype, leder av NKKI, presenterte en spørreundersøkelse om bruk av Dewey i Norge, Magdalena Svanberg, leder av det svenske Deweyprosjektet delte praksis og erfaringer rundt overgangen til WebDewey, og Unni Knudsen fra HiOA refererte fra kvalitative intervju med små folkebibliotek om klassifikasjon og ønsker om WebDewey. Overordnet tema var overgang til et digitalt verktøy og økt mulighet for gjenbruk, samt overgangen fra en forkortet til en fullstendig utgave.

Magdalena Svanberg fortalte om en veldig rasjonell tilnærming til klassifikasjon. Målet er at et dokument skal klassifiseres én gang. Da kan andre bibliotek gjenbruke denne klassifikasjonen, og en unngår at et dokument får mange ulike klassifikasjonsnumre. Det er også økonomisk at arbeidet gjøres én gang. Dette betyr også at hvis de importerer poster med klassifikasjonsnumre fra pålitelige leverandører som Library of Congress eller British Library vurderer de ikke klassifikasjonsnummeret på nytt, de bruker det som det er. Dette er tanker vi må ta med oss når vi skal diskutere videre klassifikasjonspraksis i Norge.

Ingebjørg Rype delte funn fra en spørreundersøkelse om bruk av Dewey i Norge. Svarprosenten blant folkebibliotek var lav, mens den blant fagbibliotek var bra. Funnene viser at de fleste bruker DDK5, men litt overraskende at flere folke- og fagbibliotek bruker DDK4. De som bruker DDK4 kjøper poster fra Biblioteksentralen og klassifiserer mindre enn 10 % av samlingen selv med DDK4. Noen bruker DDC22, spesielt av de store fagbibliotekene. De fleste bibliotekene bruker Dewey som hylleoppstilling, og skiller ikke mellom klassifikasjonsnummer i basen og hylleoppstilling.

En konsekvens av å få en fullstendig WebDewey er at numrene blir lengre enn i dag. Ikke alle ønsker en like dyp klassifikasjon. OCLC jobber med å tilby en automatisk, forkortet utgave. Vi følger dette arbeidet, det kan være nyttig for noen bibliotek å kunne velge en forkortet versjon av tabellen.

Tematikken med kortere numre i hylleoppstillingen enn i klassifikasjonsnummeret er veldig viktig. Å forkorte hyllesignaturen er et bedre alternativ enn å forkorte klassifikasjonsnummeret, fordi WebDewey vil muliggjøre større utnyttelse av informasjonen som ligger i klassifikasjonsnummeret enn det vi ser i dag. Da mister en viktig data ved å forkorte nummeret. En lik praksis er også grunnlag for mer samarbeid. Mange har aldri tenkt på at hyllesignaturen og klassifikasjonsnummer ikke trenger å være likt. Dette bør NB jobbe med å sette fokus på.

Siden svarprosenten blant folkebibliotek var lav utførte Unni Knudsen kvalitative intervju med bibliotekarer på noen små folkebibliotek. Hun understreket at utvalget er for lite til at resultatene kan generaliseres, men at svarene samstemmer med tidligere undersøkelser.

De fleste små folkebibliotek får klassifikasjon fra Biblioteksentralen, eller kopierer fra andre. Det skilles ikke mellom klassifikasjon og hyllesignatur, om klassifikasjonsnummeret endres fordi det er for langt for hyllen kuttes også klassifikasjonsnummeret. Dewey brukes i liten grad til gjenfinning, for mange er Dewey hylleoppstilling. Kategorisering mye brukt, men da med Deweyoppstilling innen kategoriene. Slik kan dokumenter om barnepsykologi og barneoppdragelse samles. I små folkebibliotek har en ikke ressurser til å bruke mye tid på klassifikasjon.

Noen av ønskene til WebDewey:

-          Intuitivt og selvforklarende, lett tilgjengelig

-          Mulig å bevege seg i tabellen uten å ”miste tråden”

-          Integrert i biblioteksystemet

-          Søkehjelp som ”Mente du…”

-          Naturlig språk (f.eks. indisk mat)

-          Spesifikke termer

-          Flere eksempler ved nummerbygging enn i dag

 

Brukervennligheten ble fremhevet, siden kurs og opplæring tar mye tid. Dette har ikke bibliotekene ressurser til.

 

Ingebjørg oppsummerte og delte tre mål for en norsk WebDewey:

-          en mer ensartet klassifikasjonspraksis

-          alle som trenger det skal ha tilgang til WebDewey

-          WebDewey bør være enkelt å bruke

2 kommentarer