Referansegruppe for bruk av webDewey i folke- og skolebibliotek

Nå er en oppsummering fra første møte i Referansegruppe for webDewey i folke- og skolebibliotek publisert. Du finner det på NKKIs nettsider.

Skriv en kommentar

Referansegruppe for bruk av webDewey i folke- og skolebibliotek

Norsk komité for klassifikasjon og indeksering (NKKI) har ansvaret for klassifikasjonspolitikk og spørsmål rundt bruken av webDewey. Det å gå fra DDK 5 til en fullstendig webDewey-utgave vil imidlertid innebære spesielle utfordringer for folke- og skolebibliotekene.  Ideen om en egen midlertidig referansegruppe kom først opp i forbindelse med NKKIs seminar under Bibliotekmøtet i Stavanger.

Det gruppen vil jobbe med er spørsmål rundt:

  • Opplæring for bibliotekene – hvordan kan det organiseres?
  • Forhold mellom hyllesignatur og klassifikasjon
  • Kortere numre for små bibliotek?
  • Kobling til Biblioteksentralens emneord – bokmål og nynorsk
  • Lisensspørsmål
  • Organisering
    • Kan flere bibliotek dele på en lisens?
    • Hvor mye tid brukes til klassifikasjon?
    • Trenger de små bibliotekene først og fremst tilgang til å konsultere Dewey, ikke først og fremst å klassifisere selv?

Nasjonalbiblioteket vil lede gruppen, som vil være en undergruppe av NKKI, og det første møtet vil finne sted på Nasjonalbiblioteket 30. november. Vi er også veldig glad for at bibliotekarer fra et bredt utvalg bibliotek har sagt ja til å være med i arbeidet.

Medlemmer:

  • Berit Reiersen, Deichman
  • Elisabeth Gran, Asker bibliotek
  • Linda Rasten, Ås bibliotek
  • Astrid A. Frisvoll Landrud, Kristiansand folkebibliotek
  • Heidi Sørensen Drageseth, Møre og Romsdal fylkesbibliotek
  • Laila Rene, Hordaland fylkesbibliotek, skolebibliotekkoordinator
  • Kjersti Feiring Myrtrøen, Biblioteksentralen
  • Ingebjørg Rype, Nasjonalbiblioteket

-Ingjebjørg

2 kommentarer

Presentasjon om Norsk webDewey på IFLA 2012

Jeg holdt en kort presentasjon om den norske oversettelsen av WebDewey på årets IFLA i Helsinki. Nærmere sagt, på “International Dewey Users’ Group Meeting” kl 0800 på tirsdag, 14.08 på årets IFLA.

Presentasjonen kan du se her. Klikk på More og deretter på Fullscreen for å bytte til fullskjermvisning.

Jeg skriver mer om årets IFLA – og om satelittkonferansen som skal ta sted nå til helgen i Tallinn om emnemetadata i digitale omgivelser og på den semantiske web - når jeg er tilbake i Oslo.

-Elise

2 kommentarer

Seminar om mapping til Dewey – en oppsummering

Gjesteblogger: Asbjørn Risan (NKKI/BIBSYS)

11. juni var ca 65 bibliotekarer samlet ved Høgskolen i Oslo og Akershus for å høre om mapping av emneordssystemer/vokabularer til Dewey. Seminaret ble arrangert av Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med HiOA, og med innspill fra NKKI.
Hensikten med seminaret var tredelt:

  • Forstå hva mapping er og hvilke gevinster/fallgruver det er ved å mappe ulike norske vokabularer til Dewey
  • Få en praktisk forståelse av mapping
  • Identifisere aktuelle emneordssystemer/vokabularer og begynne å stake ut en kurs for den videre organiseringen av arbeidet

Hva er poenget?

Første bolk hadde tittelen Hva er mapping og hva er poenget?. Elise Conradi, prosjektleder for WebDewey, og Ingebjørg Rype, Nasjonalbiblioteket, innledet med å definere mapping som forholdet mellom et begrep i ett vokabular (kildevokabularet) (enten et emneordssystem eller et klassifikasjonssystem) og et eller flere begrep i et annet vokabular (målvokabularet).

Hensikten med mappingen ble beskrevet som å konvertere og supplere målvokabularet, som i denne konteksten er Dewey. En slik mapping kan være et bidrag inn i indekseringsprosessen, i søkeprosessen eller begge.

Ifølge Rype er hovedhensikten å gi flere innganger til et emne for indekserere og sluttbrukere. Det er flere fordeler med dette. De største overordnede fordelene med Dewey som målvokabular er at Dewey er internasjonalt og språkuavhengig.
For indeksererne vil en mapping bidra til:

  • Hjelp til klassifikasjon – flere termer å søke på
  • Hjelp til å sette emneord – flere termer å søke på
  • Lettere gjenbruk og utveksling av data – mapping mellom Dewey og emneord på flere språk

For sluttbrukere vil en mapping bidra til økte søkemuligheter ved at man ved en underliggende mapping kan:

  • søke med eget vokabular i samlinger med ulike vokabularer
  • søke med emneord også i samlinger som bare har Dewey.
  • søke med eget språk i poster på andre språk

Conradi sa også at det er viktig å identifisere hva slag relasjon det er mellom de to begrepene. Er det en identisk match (ekvivalens) eller er det en mer relatert kobling. Behovet for graderingen er noe avhengig av om mappingen skal benyttes i indekseringsprosessen eller i søkeprosessen. I indekseringsprosessen kan det være tilstrekkelig med en “tilknyttet klasse”-relasjon, mens det i søkeprosessen er viktig å differensiere mer. Conradi foreslo ISO-standard ISO/DIS 25964-2 (DRAFT) som utgangspunkt for angivelse av relasjon. Se en beskrivelse av relasjonene i utkastet til standarden her

Presentasjonene til Ingebjørg Rype og Elise Conradi finner du her

Utfordringer

Etter innledningen til Rype og Conradi problematiserte Ellen Hjortsæter fra Høgskolen i Oslo og Akershus, bibliotekarutdanningen, forholdet og ulikhetene mellom tesauri og DDC og hvilke utfordringer disse grunnleggende ulikhetene kan føre til.

Tradisjonelt sett er det en utfordring for brukerne å søke på tvers av vokabularer, da de ofte må vurdere alternative søkeuttrykk. Det ville vært ideelt om en bruker kan søke og gjenfinne informasjon som er klassifisert i DDC ved bruk av eget uttrykk, og som gir et resultat som er akseptabelt med tanke på fullstendighet og presisjon.

Historisk sett har DDC vært et system for å stille opp dokumenter. Dokumenter som omhandlet det samme skulle stå samlet og dokumenter med relatert tematikk skulle stå i nærheten av hverandre. Det var en inndeling etter fag og ikke etter emne, og dokumenter om et emne ble spredt rundt i systemet. Registeret er oversettelsesmekanismen fra term til symbol/klassenummer som samler de emner som er spredt i systemet.

Tesauri har en annen målsetning enn DDC. Tesauri skal bidra til gjenfinningen, mens DDC skulle organisere fysisk. Tesauri dekker som regel ikke hele kunnskapsuniverset, men heller smalere emneområder.

Disse ulikhetene fører til noen utfordringer:

  • Ikke alltid eksakt match
  • Identiske termer kan ha ulik betydning
  • Et språk kan mangle et uttrykk for begrepet i det andre
  • Dekker ikke de samme emneområdene
  • Ulik faglig synsvinkel/kontekst
  • Ulik grad og dybde med tanke på spesifisitet
  • Ulik syntaks
  • Ulik struktur
  • Utfordringer knyttet til oppdatering og revisjon.

Ellen Hjortsæters presentasjon finner du her

Erfaringer fra Sverige

I neste bolk fikk vi presentert erfaringer fra Sverige. Mange svenske bibliotek har gått over til å benytte Dewey etter å ha brukt sitt eget klassifikasjonssystem, SAB, i mange år. For å lette overgangen og for å bidra i gjenfinningen har de mappet SAB til Dewey. Dette har blant annet resultert i at de maskinelt kan sette Dewey-nummer på poster som ikke har dette, basert på SAB-klassifikasjon. Dette fungerer stort sett bra, men med noen utfordringer.

Svenskene har også mappet:

  • svenske navn med engelske navn
  • SÄO (svenske emneord) til LCSH
  • SÄO til Dewey
  • deler av det svenske autoritetsregisteret for navn/korporasjoner til Dewey

Presentasjonene til Pia Leth og Ingrid Berg fra Kungliga biblioteket finner du her

Eksisterende prosjekter

Etter lunsj fikk vi presentert ulike eksisterende initiativ som allerede er relatert til mapping.

Asgeir Rekkavik fra Deichmanske bibliotek, og Anette Munthe fra Universitetsbiblioteket i Oslo presenterte hvordan to emneportaler, Detektor og SMIL, som er basert på verktøyet Sublima bruker mapping for å gi brukerne bedre tjenester.

SMIL (Skandinavisk medisinsk informasjon for legfolk) er en nettportal med medisinske nettressurser. Tilknyttet hver ressurs er det mappet en MeSH-id. Denne MeSH-id’en er internasjonal og språkuavhengig. Dette innebærer at når brukeren har funnet en relevant nettressurs så kan systemet basert på MeSH-id’en tilby videresøk i andre medisinske databaser som MedLine+, SweMed+ og PubMed. For eksempel kan brukeren søke på Hjerte- og karsykdommer og få tilbud om å søke videre på dette i engelskspråklige databaser uten å kjenne til den engelskspråklige betegnelsen.

Detektor, som er rettet mot skoleelever, benytter noen av de samme mulighetene men benytter Dewey som mapping. Dette innebærer at de kan hente inn relevante artikler fra Norart. Detektor har også knyttet seg opp mot Wikipedia/DBpedia og kan hente inn eksterne referanser fra disse kildene. Fordelen med dette er at det andre som vedlikeholder og holder informasjonen oppdatert.

Kjersti Feiring Myrtrøen fra Biblioteksentralen presenterte Biblioteksentralens emneord.

Biblioteksentralen har koblet Dewey-nummer opp mot sine emnestrenger og de har nå ca 40.000 emnestrenger som er “gryteklare” for å kobles inn i WebDewey. Eksempler på tjenester som er utviklet på bakgrunn av dette er Emneord i skjønnlitteratur og BS Globus. Biblioteksentralen er i dialog med Nasjonalbiblioteket om å koble emneordene med WebDewey, men det er foreløpig ikke helt avklart.

Myrtrøens presentasjon finner du her

Sigrun Ask fra Universitetsbiblioteket i Bergen presenterte lokale emneregisteret med undertittelen: Deres innhold, funksjon og utnyttelse i dag. Det finnes fire store lokale emneregistre i dag. Disse eies av henholdsvis UiO, UiB, UiA og BOB. Emneregistrene er tilpasset deweynumre i oppbygging og struktur. Fagekspertise har “mappet” termer til dewey manuelt (og intellektuelt) i over 30 år. De inneholder mange bygde numre og termer knyttet til disse og vil være en potensiell kilde til å få et stort omfang av bygde nummere inn i WebDewey.

Asks presentasjon finner du her

Andre prosjekter som ble presentert var:

  • Agrovoc som linked data ved Lisbeth Eriksen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap
  • Rydding og reorganisering av emneordsarbeidet og overgang til Dewey ved Universitetsbiblioteket i Oslo ved Mari Lundvall, UiO
  • Sammenslåing/mapping av Tekord fra NTNU Universitetsbiblioteket og Realfagstermer fra UBO ved Viola Kuldevere, UiO

De to sistnevnte prosjekter finner du her

Oppsummering og veien videre

Etter presentasjonene var det klart for gruppediskusjoner og diskusjonspunktene var:

  • Hvilke potensielle problemer og/eller gevinster kan dere tenke dere ved en mapping av emnesystemer til Dewey?
  • Hvilke emneordsystemer ønsker vi mappet til Dewey?
  • Tidsperspektiv/hvordan kan et slikt arbeid organiseres og støttes?

Noen av de utfordringene som ble identifisert var:

  • Mapping tar tid og det kan være en utfordring å bli enige
  • Lite ekvivalensrelasjoner (direkte match)
  • Det er forskjellige tilnærminger/innretning på vokabularene
  • Det blir mange Broad match-koblinger, dvs. kobling til en overordnet term/klasse
  • Potensielt mye opphopning på enkelte klasser
  • Vanskelig og tid-/ressurskrevende vedlikehold

Men, potensielt kan en mapping gjøre det lettere å søke og gi bedre treff, og også legge til rette for videresøk og andre uante muligheter.

Ønskede mappede emneordssystemer var:

  • BS Emneord. Biblioteksentralen er i dialog med Nasjonalbiblioteket, men foreløpig ingen avklaring.
  • MeSH. Her foregår det et mappearbeid internasjonalt, men det har stoppet litt opp. I og med at det er den internasjonale ID’en som mappes, vil vi kunne gjenbruke denne også i Norge. MeSH oversettes også til norsk (ferdig i 2013).
  • Emneordsliste for musikk. Nylig revidert. Konvertert til SKOS/RDF.
  • Samiske emneord. Samisk bibliografi har gode emneord som kan danne grunnlaget for en mapping. Det kan være aktuelt med et samarbeid med Sverige. Nasjonalbiblioteket var positivt innstilt. (Obs: det er ikke samiske emneord i samisk bibliografi).

Tidsperspektiv/organisering:

Oversettelsen av Dewey tar tid. Prosjektet var opprinnelig tenkt ferdig i løpet av 2012, men nå er planen forskjøvet til 2013. I løpet av høsten 2013 ser man for seg å begynne med opplæring og kursing.

Det er imidlertid bare å sette i gang å mappe. Det er DDC23 som oversettes. Nasjonalbiblioteket presiserte at det er dataeierne som har eierskap til mappingen og dermed også ansvaret for vedlikehold. Det ble nevnt at det vil være mulig å søke Nasjonalbiblioteket om prosjektmidler til dette gjennom de vanlige kanalene. Frist for dette er 1. oktober 2012.

Nasjonalbiblioteket presiserte også at systemleverandørene må ta disse verktøyene i bruk og lage gode løsninger for sluttbrukerne, hvis ikke har satsningen begrenset verdi.

En forutsetning for at systemleverandørene skal kunne ta i bruk WebDewey og tilknyttede emneordssystemer er at de får en god maskin til maskin integrasjon med systemet, enten ved hjelp av API’er eller på andre måter. WebDewey-prosjektet er i dialog med OCLC om lisenser og jobber for at dette skal bli en realitet.

3 kommentarer

Seminar om mapping til Dewey: Program

Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med HiOA, og med innspill fra NKKI, planlegger et heldagsseminar den 11. juni 2012 med temaet mapping av andre vokabularer til Dewey.

Mapping kan defineres som forholdet mellom et begrep i ett vokabular (enten et emneordssystem eller et klassifikasjonssystem) og et eller flere begrep i et annet vokabular. Hvilke gevinster er det ved å mappe ulike norske vokabularer til Dewey?

Program

9.30-10 Registrering + kaffe
10-10.15 Velkommen
10.15-11.30 Hva er mapping og hva er poenget? Ellen Hjortsæter (HiOA), Lisbeth Eriksen (UMB), Ingebjørg Rype (NB) og Elise Conradi (NB)
11.30-11.45 Kaffepause
11.45-12.30 Erfaring med mapping i Sverige Pia Leth (Kungl. biblioteket) og Ingrid Berg (Kungl. biblioteket)
12.30-13 Lunsjpause
13-14.30 Noen norske vokabularer og mapping
Vidersøk fra SUBLIMA- via Dewey og MeSH Anette Munthe (UBO) og Asgeir Rekkavik (Deichm. bibl.)
Realfagstermer: Orden i eget hus åpner nye dører Mari Lundevall (UBO) og Viola Kuldvere (UBO)
Biblioteksentralens emneregister Kjersti Feiring Myrtrøen (BS)
Lokale emneregistre: Deres innhold, funksjon og utnyttelse i dag Sigrun Ask (UBB)
14.30-16 Gruppediskusjon
  • Øvelsesoppgave: Mapping av “bibliotekkunnskap” (HUMORD) til 020 (DDK5)
  • Hvilke potensielle problemer og/eller gevinster med mapping oppdager dere i denne oppgaven?
  • Hvilke potensielle problemer og/eller gevinster kan dere tenke dere ved en mapping av emnesystemet dere har erfaring med, til Dewey?
Kaffe (med frukt) kan hentes på vei til grupperommene
16-17 Oppsummering av dagens presentasjoner og gruppearbeid + diskusjon om veien videre
  • Tidsperspektiv?
  • Hvordan kan et slikt arbeid organiseres og støttes?

Praktiske opplysninger

Sted: Auditorium S141, Pilestredet 48 ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Pris: 500,- (inkl. lunsj)

Påmelding: http://dax.hioa.no/pam/20120611

Påmeldingsfrist: 4. juni

1 kommentar

Fra seminar på Bibliotekmøtet: Norsk webDewey – springbrett for mer gjenbruk og samarbeid?

NKKI (Norsk komité for klassifikasjon og indeksering) arrangerte et seminar om klassifikasjon i lys av WebDewey på Bibliotekmøtet i Stavanger i mars.

Presentasjonene ligger tilgjengelig på NKKIs nettsider og på Bibliotekmøtets nettsider der du også finner andre presentasjoner fra konferansen.

Kjersti Myrtrøen fra NKKI og Biblioteksentralen ledet møtet. Ingebjørg Rype, leder av NKKI, presenterte en spørreundersøkelse om bruk av Dewey i Norge, Magdalena Svanberg, leder av det svenske Deweyprosjektet delte praksis og erfaringer rundt overgangen til WebDewey, og Unni Knudsen fra HiOA refererte fra kvalitative intervju med små folkebibliotek om klassifikasjon og ønsker om WebDewey. Overordnet tema var overgang til et digitalt verktøy og økt mulighet for gjenbruk, samt overgangen fra en forkortet til en fullstendig utgave.

Magdalena Svanberg fortalte om en veldig rasjonell tilnærming til klassifikasjon. Målet er at et dokument skal klassifiseres én gang. Da kan andre bibliotek gjenbruke denne klassifikasjonen, og en unngår at et dokument får mange ulike klassifikasjonsnumre. Det er også økonomisk at arbeidet gjøres én gang. Dette betyr også at hvis de importerer poster med klassifikasjonsnumre fra pålitelige leverandører som Library of Congress eller British Library vurderer de ikke klassifikasjonsnummeret på nytt, de bruker det som det er. Dette er tanker vi må ta med oss når vi skal diskutere videre klassifikasjonspraksis i Norge.

Ingebjørg Rype delte funn fra en spørreundersøkelse om bruk av Dewey i Norge. Svarprosenten blant folkebibliotek var lav, mens den blant fagbibliotek var bra. Funnene viser at de fleste bruker DDK5, men litt overraskende at flere folke- og fagbibliotek bruker DDK4. De som bruker DDK4 kjøper poster fra Biblioteksentralen og klassifiserer mindre enn 10 % av samlingen selv med DDK4. Noen bruker DDC22, spesielt av de store fagbibliotekene. De fleste bibliotekene bruker Dewey som hylleoppstilling, og skiller ikke mellom klassifikasjonsnummer i basen og hylleoppstilling.

En konsekvens av å få en fullstendig WebDewey er at numrene blir lengre enn i dag. Ikke alle ønsker en like dyp klassifikasjon. OCLC jobber med å tilby en automatisk, forkortet utgave. Vi følger dette arbeidet, det kan være nyttig for noen bibliotek å kunne velge en forkortet versjon av tabellen.

Tematikken med kortere numre i hylleoppstillingen enn i klassifikasjonsnummeret er veldig viktig. Å forkorte hyllesignaturen er et bedre alternativ enn å forkorte klassifikasjonsnummeret, fordi WebDewey vil muliggjøre større utnyttelse av informasjonen som ligger i klassifikasjonsnummeret enn det vi ser i dag. Da mister en viktig data ved å forkorte nummeret. En lik praksis er også grunnlag for mer samarbeid. Mange har aldri tenkt på at hyllesignaturen og klassifikasjonsnummer ikke trenger å være likt. Dette bør NB jobbe med å sette fokus på.

Siden svarprosenten blant folkebibliotek var lav utførte Unni Knudsen kvalitative intervju med bibliotekarer på noen små folkebibliotek. Hun understreket at utvalget er for lite til at resultatene kan generaliseres, men at svarene samstemmer med tidligere undersøkelser.

De fleste små folkebibliotek får klassifikasjon fra Biblioteksentralen, eller kopierer fra andre. Det skilles ikke mellom klassifikasjon og hyllesignatur, om klassifikasjonsnummeret endres fordi det er for langt for hyllen kuttes også klassifikasjonsnummeret. Dewey brukes i liten grad til gjenfinning, for mange er Dewey hylleoppstilling. Kategorisering mye brukt, men da med Deweyoppstilling innen kategoriene. Slik kan dokumenter om barnepsykologi og barneoppdragelse samles. I små folkebibliotek har en ikke ressurser til å bruke mye tid på klassifikasjon.

Noen av ønskene til WebDewey:

-          Intuitivt og selvforklarende, lett tilgjengelig

-          Mulig å bevege seg i tabellen uten å ”miste tråden”

-          Integrert i biblioteksystemet

-          Søkehjelp som ”Mente du…”

-          Naturlig språk (f.eks. indisk mat)

-          Spesifikke termer

-          Flere eksempler ved nummerbygging enn i dag

 

Brukervennligheten ble fremhevet, siden kurs og opplæring tar mye tid. Dette har ikke bibliotekene ressurser til.

 

Ingebjørg oppsummerte og delte tre mål for en norsk WebDewey:

-          en mer ensartet klassifikasjonspraksis

-          alle som trenger det skal ha tilgang til WebDewey

-          WebDewey bør være enkelt å bruke

2 kommentarer

Seminar om mapping til Dewey

Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med HiOA, og med innspill fra NKKI, planlegger et heldagsseminar den 11. juni 2012 med temaet mapping av andre vokabularer til Dewey.

Her er det tenkt flere presentasjoner med ulike perspektiver på mapping, blant andre en oversikt over mappingarbeid gjort i ulike bibliotek i verden og en presentasjon om aktuelt internasjonalt arbeid med å standardisere mappingrelasjoner (ISO 25964-2). I tillegg kommer Ingrid Berg og Pia Leth fra Kungliga biblioteket for å fortelle om sine erfaringer med å mappe SÄO til Dewey.

Etter presentasjonene kommer vi til å arbeide videre i mindre grupper med ulike temaer.

Seminaret vil være åpent for alle, og fullstendig program med påmeldingsinformasjon kommer etter hvert.

Håper dette kan være interessant for deg!

1 kommentar

Prosjekt om Dewey Linked data

I fire uker før jul hadde vi på Nasjonalbiblioteket en student fra DILL-programmet (International Digital Library Learning) ved HiOAK som praktikant. Praktikanten var nederlandske Hugo Huurdeman. DILL-programmet er et mastertilbud til personer som har studert/jobber innen informatikk, og som vil lære om digitale bibliotek. Hugo har fra før en mastergrad i informatikk. Han var interessert i å lære mer om rdf-representasjonene av Dewey-systemet og om SPARQL-spørringer. Til prosjektet sitt lagde han et søkegrensesnitt som bygget på Dewey Linked data og Linked data fra Freebase

Prosjektet finner du her: http://www.timelessfuture.com/apps/semanticsearch/

Der kan en søke etter ord fra klassebetegnelsene i de tre øverste nivåene i Dewey-hierarkiet (det vil si 000, 001, 002, 003, 004 etc. til 999)

Man kan klikke på enkelte ord i klassebetegnelsene, og sende et søk videre til Freebase. For eksempel kan du søke på ”craft” og trykke på ”hovercraft”. Da søker du videre i Freebase og får opp ulike emner som inneholder eller relaterer direkte til ordet hovercraft.

Du kan også velge å søke videre på klassifikasjonsnummeret i Worldcat ved å trykke på Worldcatlogoen ved siden av emneinnførselen.

Det er imidlertid noen utfordringer med å jobbe slik med Dewey: Å vise klassebetegnelser i riktig faglig kontekst. Dette gjelder for eksempel ledelse (management) som finnes i mange ulike kontekster. Løsningen Hugo fant er å mappe Dewey-kategorier med Freebase-domener.

Resultatet av bare fire ukers arbeid ble et morsomt program som blant annet avdekker noen av utfordringene med å bruke klassebetegnelsene fra Dewey til andre ting enn klassifikasjon

Prøv dere gjerne frem!

1 kommentar

Hvordan katalogisere med dewey for at det skal kunne brukes

Med ferdigstillelsen av norsk webDewey får vi en omfattende database med strukturert, norskspråklig informasjon knyttet til hvert deweynummer. Dette kaller vi for deweydata, og et av hovedmålene våre er at deweydata skal benyttes i sluttbrukersystemer.

En av de enkleste måtene å gjøre dette på, er ved å utnytte seg av koblingen mellom ord (i klassebetegnelser, registertermer og tilmappede emneord) og numre. Dette er metoden som er brukt i det tyske søkesystemet Melvil Search, der sluttbrukere kan søke med ord og få adgang til klassifikasjonsnumre og tilhørende klassifiserte dokumenter.

Sammen med det tyske nasjonalbiblioteket og Kungliga biblioteket i Sverige, er vi nå i planleggingsfasen med å lage et nytt søkesystem (som vil bli tilgjengelig for alle) basert på Melvil Search: WebDeweySøk. Vi kommer tilbake med mer informasjon om WebDeweySøk etterhvert.

En viktig forutsetning for at deweydata kan bli utnyttet i et sluttbrukersystem er at den er registrert på riktig måte. I tillegg til selve klassifikasjonsnummeret, er det 3 viktige elementer som alltid bør med i katalogiseringen av et deweynummer, uavhengig av hvilket format som brukes i katalogiseringsarbeidet. Jeg legger til et fjerde element som strengt tatt ikke er nødvendig for å tolke nummeret, men som kan være nyttig å ha med.

  1. Utgavetype
  2. Utgavenummer
  3. Språk
  4. Institusjonen som klassifiserer

Hvorfor holder det ikke med å bare registrere nummeret? La oss si at vi har en bok som handler om medisinske aspekter ved skarlagensfeber:

Scarlet Fever: A Medical Dictionary, Bibliography, and Annotated Research Guide to Internet References / ICON Health Publications (2004)

 

Vi bruker deweyutgaven vi har for hånda og klassifiserer den i 616.91. Vi registrerer dette nummeret i den bibliografiske posten for boka (eller lager en fin RDF-trippel der nummeret blir knyttet til boka, eller …). Er det ikke nok informasjon i selve nummeret til å kunne utnyttes i søkesystemer?

1. Utgavetype

Det finnes per i dag 3 forskjellige deweyutgavetyper: forkortede utgaver, fullstendige utgaver, og midt-i-mellom utgaver (delvis forkortet, delvis fullstendig). DDK5 er et eksempel på en midt-i-mellom utgave.

Dersom vi ikke vet hvilken type utgave vi har med å gjøre, er det vanskelig å vite nøyaktig hvilke emner som dekkes av 616.91.

I DDK5, finner vi blant andre emnene meslinger, røde hunder og skarlagensfeber i 616.91.

I DDC21 (som DDK5 baserer seg på, og som er en fullstendig utgave), må vi nedover i hierarkiet til henholdsvis 616.915, 616.916 og 616.917 for å finne ovennevnte emner. 616.91 er her et overordnet nummer beregnet til oversiktsverker om sykdommer med utslett.

Hva betyr så dette? Et søkesystem basert på data fra DDC21 vil ikke uten videre kunne finne dokumenter klassifisert etter DDK5. Det vil si: et søk etter skarlagensfeber vil kun gi treff på dokumenter som er klassifisert i 616.917. Vi vil dermed ikke få treff på Scarlet Fever, som vi nettopp klassifiserte.

Men, hvis vi registrerer utgavetype sammen med deweynummeret, vil et søkesystem kunne klare å skille mellom dokumenter som er klassifisert etter fullstendig utgave, og de som er klassifisert etter forkortet eller midt-i-mellom utgave. Dermed vil søket gi treff på dokumenter som er klassifisert i 616.917 med DDC21 OG de som er klassifisert i 616.91 med DDK5.

2. Utgavenummer

Den observante leseren vil legge merke til at det finnes ulike numre i den ovennevnte omtalen av deweyutgaver. DDK5 er altså den femte midt-i-mellom utgave av Deweys desimalklassifikasjon. DDK4 og de tre Arnesen-utgavene utgjør de andre numrene i denne gruppen.

DDC21 er den 21. fullstendige utgaven av Dewey. Det finnes totalt 23 forskjellige utgaver av Dewey, og de finnes i mange forskjellige språk. (Når vi begynner å bruke norsk webDewey, tar vi i bruk den norskspråklige 23. utgave av den fullstendige Dewey).

Det finnes 15 utgaver av den forkortede Dewey, oversatt til ca 10 språk.

Med hver ny utgave, kommer det endringer i tabellene som (hovedsakelig) reflekterer endringer i verdensbildet vårt. Noen emner blir flyttet til nye fagområder, nye emner finner plass i eksisterende eller nye numre, og emner som ikke er så relevante lenger blir opphørt. Det hender også at man endrer på inndelingsprinsippene innen enkelte fag.

Et eksempel av sistnevnte finner vi nettopp i forskjellen mellom plasseringen av skarlagensfeber i DDC21 og DDC22. I DDC21 skilte man mellom sykdommer med utslett (616.91) og bakterie- og virussykdommer (616.92). De fleste sykdommer med utslett skyldes imidlertid enten bakterier eller virus. I arbeidet med DDC22, ble det bestemt at man heller skulle skille mellom bakteriesykdommer (616.92) og virussykdommer (616.91). Sykdommer med utslett som skyldes virus beholdt sine plasser, mens de som skyldes bakterier ble flyttet til underinndelinger av 616.92. Skarlagensfeber skyldes streptokokker, og fikk dermed et nytt nummer i DDC22: 616.92987.

Klassifikasjonsnumre knyttet til skarlagensfeber:

DDK4: 616.91
DDK5: 616.91
DDK21 (fullstendig): 616.917
DDC14 (forkortet): 616.9
DDC22 (fullstendig): 616.92987

[Et par ord her om webDewey kontra trykte utgaver av Dewey:

Som nevnt er norsk webDewey en oversettelse av DDC23. Det som skiller webDewey og trykte utgaver av Dewey er at mens de trykte utgavene oppdateres fra utgave til utgave, blir webutgaven kontinuerlig oppdatert. Dette innebærer at et emne kan ha to forskjellige klassifikasjonsnumre i samme utgave. Det vil på sikt være nødvendig å registrere et eller annet form for tidsstempel i tillegg til utgavenummeret, men det er per i dag ikke avklart hvordan dette best skal gjøres.  ]

3. Språk

À propos kontinuerlig oppdatering: På sikt kan det oppstå et visst etterslep i oppdateringene mellom de ulike språkutgaver av webDewey. Da vil det være helt nødvendig å vite hvilken oversettelse som ble brukt i klassifiseringen. Dette gjelder også for eventuelle avvik (som helst ikke skal forekomme, men som likevel gjør det!) i oversettelsene fra originalen og fra hverandre.

4. Institusjonen som klassifiserer

Det er flere grunner til hvorfor man bør registrere hvilken institusjon som klassifiserer. For det første, vil det muliggjøre at man på sikt lager løsninger som rangerer treff etter hvilke biblioteker har klassifisert dokumentene. Klassifikasjon er ofte sterkt knyttet til samlinger, og det kan være greit å få muligheten til å avgrense trefflister til de dokumentene som er blitt klassifisert av ens eget bibliotek.

Videre kan det nevnes at noen bibliotek velger å bruke tillatte løsninger i tabellen, mens andre lar være. Med institusjonskoder vil man kunne sette likhetstegn mellom et nummer fra en tillatt løsning og dets tilsvarende standardnummer fra tabellen.

Og til slutt (puh!): Noen eksempler på katalogiseringen av dewey

Dewey i MARC21 : felt 082

1. indikator => utgavetype (fullstendig = 0, forkortet = 1, annen (midt-i-mellom) = 7)
2. indikator => er det LoC som har klassifisert, eller ikke (ikke = 4)
$a => deweynummer
$2 => deweyutgavenummer + språk
$q => institusjonen som klassifiserer

082 74$a616.91$25/nor$qNO-OsNB => 616.91 fra norsk DDK5 klassifisert av NB
082 04$a616.917$221$qNO-BeU => 616.917 fra engelsk DDC21 klassifisert av UBB
082 74$a616.92987$223/nor$qNO-OsBA => 616.92987 fra norsk DDC23 klassifisert av Biblioteksentralen

Dewey i NORMARC : felt 082

1. indikator => utgavetype (fullstendig = 0, forkortet = 1, DDK = 3, Arnesen = 4)
2. indikator => klassifikasjonskilde (institusjonen som klassifiserer) (NB = 0, BibSent = 1, annen = 2)
$a => deweynummer
$2 => deweyutgavenummer
(OBS: her får man ikke frem språket eller andre institusjoner enn NB og BibSent)

082 30$a616.91$25 => 616.91 fra DDK5 klassifisert av NB
082 01$a616.917$221 => 616.917 fra DDC21 klassifisert av Biblioteksentralen

Dewey som en URI (til potensiell bruk i RDF)

[hvem publiserer deweydataen/tabellinformasjon/deweynummer/utgavetype og -nummer/tidsstempel/dette er en URI som beskriver nummeret, ikke selve nummeret/språk]

http://nbfiktiv.info/class/616.92987/F23/2012/03/about.no

(OBS: Eksempelet over er basert på OCLCs modellering av deweydata (dewey.info) og viser én mulighet for hvordan man kunne publisert norsk deweydata med bruk av URI’er. Her får man blant annet frem nummeret, utgavetype og -nummer, samt et tidsstempel. Det vil antakeligvis være lurest å registrere informasjon om hvem som klassifiserer utenfor URI’en!)

13 kommentarer

Oversettelse av “rhetoric” i 800-klassen

WebDeweygruppen jobber nå med oversettelse av de tre øverste nivåene av Deweytabellen. Det er mange utfordringer med å oversette termer fra engelsk til norsk. Noen termer betyr noe annet på engelsk enn norsk. Noen termer betyr noe annet på fagspråk enn i dagligtalen. Vi ønsker at webDewey skal være et godt verktøy både for generalister og eksperter, og både for folkebibliotek og fagbibliotek. Så bør begrepsbruken også gjenspeile litteraturbelegget. Vi har møtt på et problem- hva gjør en når fagekspertene sier en ting og ordbøkene en annen? Skal vi gå mot samtlige norske ordbøker og Store norske leksikon?

Rhetoric. Engelsk term. På engelsk brukes ”rhetoric” i 800-klassen der vi på norsk har brukt ”litterær komposisjon”. Ved første øyekast virker dette rart, ”rhetoric” burde da enkelt kunne oversettes til ”retorikk”?

På engelsk brukes retorikk om overtalelse og argumentasjon i tale eller tekst, altså i betydningen effektiv bruk av språk uansett om det er muntlig eller skriftlig. Dermed kan en på engelsk snakke om retorikk i drama, romaner eller poesi. Tilsvarende betydning av ordet ”retorikk” brukes også i økende grad i det norske fagspråket. Bachelorprogrammet i retorikk ved UiB skriver om studiet: ” Retorikk er læra om føremålstenleg kommunikasjon. Det er læra om korleis ein appellerer overtydande til sine medmenneske. Anten du diskuterer med vener, held ein politisk tale, skriv ein omtale eller utviklar ein reklamekampanje, så utøver du retorikk.” Dette tilsvarer til en stor grad den engelske forståelsen av begrepet.

Fra DDK5 er vi vant til at retorikk plasseres i 808.5- Litterær komposisjon i taler (retorikk). Dette er velkjent ”deweyspråk”, og de fleste av oss er vant til å tenke at retorikk er synonymt med talekunst. Det er ikke feil, når vi konsulterer Store norske leksikon og norske ordbøker forklares retorikk som læren om veltalenhet, talekunst, eller overtalelse.

Fra en fagekspert får vi vite:

”Den hverdagslige forståelsen av retorikk på norsk er talekunst, mens det i litteraturvitenskapen i dag forstås både i den klassiske betydningen studiet av talekunst (som i Aristoteles’ retorikk), av litterær komposisjon (Boots The Rhetoric of fiction) og av språklige figurer og gestikk (de Mans). ”

Innenfor faget litteraturvitenskap, blir det dermed helt riktig å oversette ”rhetoric” med ”retorikk” i stedet for ”litterær komposisjon”. Men når vi bruker ”litterær komposisjon”, unngår vi tvetydighetene i språket.

Debatten er ikke avgjort, men det kan se ut som at vi vil beholde ”litterær komposisjon” som oversettelse for ”rhetoric” og lager følgende noter:

I 808: ”Her: Retorikk i betydningen effektiv bruk av språk”

I 808.5 ”Her: Retorikk i betydningen talekunst”

 

Høres det ut som en grei løsning?

Skriv en kommentar