Introduksjon til Norsk webDewey del 2

Den andre delen av introduksjonen til Norsk webDewey fant sted i Oslo den 6. desember 2013. Denne dagen gikk med til å gjennomgå innsendte oppgaver, og til å diskutere framtidig klassifikasjonspraksis og organisering, og innspill til hva opplæringen videre bør inneholde.

Etter forrige seminar hadde deltakerne fått tilsendt «hjemmelekse» i form av ca 30 klassifikasjonsoppgaver. Det var lagt vekt på at oppgavene skulle dekke typiske problemer de som klassifiserer vil komme utfor:

  • Hvordan brukes hjelpetabellene?
  • Hvordan finne fram i noteapparatet?
  • Viktige endringer fra DDK 5
  • Hvordan fungerer webDewey i forhold til de trykte tabellene?

Gjennomgang av noen av oppgavene er her:

Unni Knutsen: Gjennomgang – prøveklassifikasjonen etter Norsk webDewey

Den siste delen av dagen var det gruppediskusjoner. Temaene var:

  • Hvordan var det å bruke webdewey i forhold til DDK5 (web vs trykt)?
  • Endring av klassifikasjonspraksis som følge av webDewey?
  • Hvordan ser dere for dere at arbeidet med klassifikasjon bør organiseres?
  • Hva er det viktig å fokusere på i opplæringen?

Oppsummering fra diskusjonene

Hvordan var det å bruke webdewey i forhold til DDK5 (web versus trykt)?

  • Det å bruke et webverktøy i forhold til en trykt bok er uvant. De fleste brukte mye tid på å finne fram i noteapparat og hierarkier.
  • Det oppleves som vanskeligere å få oversikt/overblikk i webDewey enn i de trykte tabellene. Det er mulig dette er en vanesak.
  • Notene kan kanskje deles opp mer, lag mer «luft». (Elise: PDF-versjon).
  • Det er en fordel å ha flere vinduer oppe samtidig.
  • NB bør lage en hjelpeside til bruk av verktøyet.
  • Det bør også være lett tilgjengelige forklaringer til f.eks. hvorfor numre er stjernemerket (*),hva nummerspenn betyr, osv.
  • Søkeresultat: Hva med først å vise hovedtabellnumre, så hjelpetabell? (Elise kan undersøke).
  • Lange trefflister, det man skal ha er gjerne langt nede.
  • Det vil være viktig med tydelig merking når et bygd nummer er godkjent.
  • NB bør være godkjenningsinstans og også legge bygde nummer inn som registertermer der dette anses som nyttig.
  • Det bør skapes kultur å dele bygde numre nummer med hverandre.
  • Det er oppdaget feil i bygde numre som er oversatt fra OCLC, betyr det at man bør sjekke dem?  Det bør ses fra til NB når dette blir oppdaget. Det er også viktig å være klar over at oversettelsen vi jobber med, er en versjon som ble «frosset» i 2011, det vil derfor være endrigner som ikke er kommet med.
  • Det er viktig å lage rutiner for oppdatering av de bygde numrene i en kontinuerlig oppdatert utgave. Bygde numre hvor nummeret inngår må sjekkes når et nummer endres. Det må innføres en «datostempling» på disse numrene. Det å vedlikeholde dette, vil være Nasjonalbibliotekets ansvar.

Klassifikasjonspraksis etter innføringen av webDewey

  • Det bør innføres rutiner for å informere når det er endringer i tabellene.
  • Det er viktig å huske på vokabularer som evt. er tilmappet ved nummerendringer.
  • Vil det alltid være behov for ulik klassifikasjon, eller kan man se for seg en ens praksis?
  • Noen bør ha ansvar for å lage ett spesifikt nummer som uttrykker hele emnet i verket.
  • NBs klassenumre  bør ses på  som autoriserte numre, ønsker bibliotekene et annet nummer, er det OK., men det bør da legges inn som alternativt nummer.
  • I sluttbrukertjenester fra NB vil det blir tatt utgangspunkt i det autoriserte nummeret.
  • Viktig å være bevisst forskjellen mellom klassenummer og hyllesignatur. Selv om et langt klassenummer ikke er nødvendig for å plassere ei bok på hylla, kan det inneholde nyttig informasjon. Men det forutsetter sluttbrukertjenester som kan utnytte det.
  • Bibliotekene vil ha postene så ferdige som mulig fra Biblioteksentralen, inkludert hyllesignatur Men det er ulike behov for forkortelsesgrad i hylleoppstillingen. Kan/bør BS angi forslag til forkortelsesgrad?
  • Forkortelsesmarkeringene fra OCLC er for grunne på en del områder, særlig når det gjelder norske forhold. Det er behov for større grad av spesifisitet for emner med mye litterært belegg i Norge.
  • Det er langt bedre med kontinuerlig oppdaterte tabeller enn tidligere praksis med større oppdateringer med ujevne mellomrom.

Hvordan ser dere for dere at arbeidet med klassifikasjon kan organiseres?

  • NB bør ha en sentral rolle.
  • Kan de store bibliotekene hjelpe de mindre? Spørsmål om tid/ressurser. Bedre at fylkesbibliotekene får dette ansvaret? Problem at fylkesbibliotekene mangler denne kompetansen.
  • Vil alle bruker verktøyet?
  • Klassifikasjon vanskelig i dag.
  • WebDewey overveldende – noen slutter å klassifisere?Fortsetter med DDK5?
  • Problem: Tidsbruk. Kat/klass «lite populært», alt går til formidling, (Vanskelig å formidle klassifikasjon som formidling, verktøy til ledelsen).
  • Et gjenfinningssystem som utnytter klassifikasjonsdata bedre, vil bidra til mer forståelse for å bruke tid på klassifikasjon.
  • Selv det minste folkebibliotek klassifiserer lokallitteratur. Derfor må alle ha tilgang til verktøyet
  • Viktig at det ikke blir store kostnader forbundet med å bruke webDewey.
  • Viktig å finne ut hvilken rolle fylkesbibliotekene skal ha i organiseringen av lisenser/bruk av webDewey.

Hva er det viktig å fokusere på i opplæringen?

  • Hva fungerer på nett? Video- meny med eksempler, noe man ser. Særlig eksempler innen lokalhistorie
  • Trengs ulike former for opplæring – superbrukere vs de som klassifiserer sjelden.
  • Bruke utdanningene i innføringsfase? Låne studenter som lærer bort å klassifisere?
  • Nyttig å gjøre oppgaver
  • Bør ha en grunnleggende gjennomgang av både Dewey som system og verktøy.
  • Opplæringen vil foregå ved PC.

 

 

Bokmerk permalenken.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>