Fra seminar på Bibliotekmøtet: Norsk webDewey – springbrett for mer gjenbruk og samarbeid?

NKKI (Norsk komité for klassifikasjon og indeksering) arrangerte et seminar om klassifikasjon i lys av WebDewey på Bibliotekmøtet i Stavanger i mars.

Presentasjonene ligger tilgjengelig på NKKIs nettsider og på Bibliotekmøtets nettsider der du også finner andre presentasjoner fra konferansen.

Kjersti Myrtrøen fra NKKI og Biblioteksentralen ledet møtet. Ingebjørg Rype, leder av NKKI, presenterte en spørreundersøkelse om bruk av Dewey i Norge, Magdalena Svanberg, leder av det svenske Deweyprosjektet delte praksis og erfaringer rundt overgangen til WebDewey, og Unni Knudsen fra HiOA refererte fra kvalitative intervju med små folkebibliotek om klassifikasjon og ønsker om WebDewey. Overordnet tema var overgang til et digitalt verktøy og økt mulighet for gjenbruk, samt overgangen fra en forkortet til en fullstendig utgave.

Magdalena Svanberg fortalte om en veldig rasjonell tilnærming til klassifikasjon. Målet er at et dokument skal klassifiseres én gang. Da kan andre bibliotek gjenbruke denne klassifikasjonen, og en unngår at et dokument får mange ulike klassifikasjonsnumre. Det er også økonomisk at arbeidet gjøres én gang. Dette betyr også at hvis de importerer poster med klassifikasjonsnumre fra pålitelige leverandører som Library of Congress eller British Library vurderer de ikke klassifikasjonsnummeret på nytt, de bruker det som det er. Dette er tanker vi må ta med oss når vi skal diskutere videre klassifikasjonspraksis i Norge.

Ingebjørg Rype delte funn fra en spørreundersøkelse om bruk av Dewey i Norge. Svarprosenten blant folkebibliotek var lav, mens den blant fagbibliotek var bra. Funnene viser at de fleste bruker DDK5, men litt overraskende at flere folke- og fagbibliotek bruker DDK4. De som bruker DDK4 kjøper poster fra Biblioteksentralen og klassifiserer mindre enn 10 % av samlingen selv med DDK4. Noen bruker DDC22, spesielt av de store fagbibliotekene. De fleste bibliotekene bruker Dewey som hylleoppstilling, og skiller ikke mellom klassifikasjonsnummer i basen og hylleoppstilling.

En konsekvens av å få en fullstendig WebDewey er at numrene blir lengre enn i dag. Ikke alle ønsker en like dyp klassifikasjon. OCLC jobber med å tilby en automatisk, forkortet utgave. Vi følger dette arbeidet, det kan være nyttig for noen bibliotek å kunne velge en forkortet versjon av tabellen.

Tematikken med kortere numre i hylleoppstillingen enn i klassifikasjonsnummeret er veldig viktig. Å forkorte hyllesignaturen er et bedre alternativ enn å forkorte klassifikasjonsnummeret, fordi WebDewey vil muliggjøre større utnyttelse av informasjonen som ligger i klassifikasjonsnummeret enn det vi ser i dag. Da mister en viktig data ved å forkorte nummeret. En lik praksis er også grunnlag for mer samarbeid. Mange har aldri tenkt på at hyllesignaturen og klassifikasjonsnummer ikke trenger å være likt. Dette bør NB jobbe med å sette fokus på.

Siden svarprosenten blant folkebibliotek var lav utførte Unni Knudsen kvalitative intervju med bibliotekarer på noen små folkebibliotek. Hun understreket at utvalget er for lite til at resultatene kan generaliseres, men at svarene samstemmer med tidligere undersøkelser.

De fleste små folkebibliotek får klassifikasjon fra Biblioteksentralen, eller kopierer fra andre. Det skilles ikke mellom klassifikasjon og hyllesignatur, om klassifikasjonsnummeret endres fordi det er for langt for hyllen kuttes også klassifikasjonsnummeret. Dewey brukes i liten grad til gjenfinning, for mange er Dewey hylleoppstilling. Kategorisering mye brukt, men da med Deweyoppstilling innen kategoriene. Slik kan dokumenter om barnepsykologi og barneoppdragelse samles. I små folkebibliotek har en ikke ressurser til å bruke mye tid på klassifikasjon.

Noen av ønskene til WebDewey:

-          Intuitivt og selvforklarende, lett tilgjengelig

-          Mulig å bevege seg i tabellen uten å ”miste tråden”

-          Integrert i biblioteksystemet

-          Søkehjelp som ”Mente du…”

-          Naturlig språk (f.eks. indisk mat)

-          Spesifikke termer

-          Flere eksempler ved nummerbygging enn i dag

 

Brukervennligheten ble fremhevet, siden kurs og opplæring tar mye tid. Dette har ikke bibliotekene ressurser til.

 

Ingebjørg oppsummerte og delte tre mål for en norsk WebDewey:

-          en mer ensartet klassifikasjonspraksis

-          alle som trenger det skal ha tilgang til WebDewey

-          WebDewey bør være enkelt å bruke

Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Fra seminar på Bibliotekmøtet: Norsk webDewey – springbrett for mer gjenbruk og samarbeid?

  1. Tilbaketråkk: Fra seminar på Bibliotekmøtet: Norsk webDewey – springbrett for mer gjenbruk og samarbeid? | Biblioteksfaglig | Scoop.it

  2. Tilbaketråkk: Svenska Dewey i Norge | Deweybloggen

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>