I Hjelpetabell 1 i DDK5 finner vi følgende inndeling: -086 Personer inndelt i ulike sosiale grupper. En fullstendig oversettelse av DDC23 gir oss over 35 underinndelinger av -086, blant annet -0865 Personer inndelt etter sivilstatus.
Herunder finner vi:
-08652 Enslige personer
-086523 Forlovede personer
-08653 Separerte og skilte personer
-08654 Enker og enkemenn
-08655 Gifte personer
Spørsmålet blir: Hvor skal vi plassere Samboere?
En inkluderer-note indikerer at “Unmarried couples” hører til i hovedklassen (-0865), mens en senere inkluderer-note forteller oss at “Persons married in common law” hører til i -08655 Gifte personer.
I Oxford Dictionary of English, defineres “Common Law” slik: “denoting a partner in a relationship in which a man and woman cohabit for a period long enough to suggest stability.”
Da blir det naturlig å ta med Samboere i inkluderer-noten til Gifte personer. Dette er for øvrig i tråd med den svenske oversettelsen av webDewey. For å minske tvetydigheten, endret vi inkluderer-noten i hovedklassen til Ugifte par som ikke bor sammen.
Så får vi heller gruble litt over at man kan gå fra å være enslig (-08652) til å finne kjæreste (-0865) til å flytte sammen (-08655) til å forlove seg (en underinndeling av singeltilværelsen: -086523) til å gifte seg (tilbake til -08655).
*Tidligere-noten i tittelen refererer til artikkelen om Samboerskap i wikipedia.no.
Jeg mener samboerskap skal klassifiseres med ekteskap her. Denne diskusjonen husker jeg fra EPC-møtet i Washington mens jeg jobbet med DDK5
Jeg kan ha glemt noen av detaljene, men det som sitter igjen er i hvert fall at de ønsket å innarbeide det faktum at det å bli samboere er mer “stuerent” enn de gamle, tradisjonelle tabellene gjenspeilet. Dette var i 2000, og jeg fortalte at vår kronprins og Mette-Marit akkurat hadde flyttet sammen; noe som vel viste at dette er en akseptert samlivsform på linje med ekteskap.
(Så gjenstår det vel for dem å rydde opp i det pussige i at en forlovelse klassifiseres som en “løsere” forbindelse enn samboerskap.
Det ser ikke lett ut å få gamle Dewey til å ta inn over seg dagens kompliserte praksis når det gjelder parrelasjoner og boformer
1. Samboer-begrepet introduserer egentlig en ny dimensjon – boform – som kan gå på tvers av sivilstatus. Den opprinnelige inndelingen av sivilstatus er rimelig disjunkt (ihvert fall om man tolker “gift” som “gift med levende person” og enslig som “har aldri vært gift”), men blir det ikke lenger når man blander inn enda et inndelingskriterium. Forlovede par kan godt (også) være samboere, eksempelvis. Likeså er “skilt” og “enke*” statuser som henger ved selv om man er samboer med ny partner. I tillegg kommer at man kan godt være gift uten å bo sammen (særboere)….
Jeg er derfor i tvil om samboerskap bør legges inn under Gifte par. Hvis man likevel velger dette, må etter min mening også “-08653 Separerte og skilte personer” inkludere eks-samboere, ellers oppstår en uheldig usymmetri.
2. Kjønn og par: “In this day and age” bør vi passe på at teksten på dette området gjøres generell i forhold til om parrelasjonen omfatter ett eller to kjønn. Det bør i den sammenheng muligens inn en note om “Registrerte partnere” under Gifte par.
Isabella: Hehe. Morsomt å se at Mette-Marit muligens har påvirket Dewey-tabellene. Og at det måtte et kongelig samboerskap til for å bevise at samboerskap er “stuerent”!
Oddrun: Ja, her må skilt- og enkestatuser klargjøres. Mulig vi også kan få med “særboere” i inkluderer-noten til hovedklassen (noe som igjen blir litt rart). Helt enig i at registrerte partnere bør inn under Gifte par– tar dette med videre til EPC (Editorial Policy Committee).
A propos “this day and age”: Det finnes mye merkelig i Dewey. I den fullstendige oversettelsen, finner vi -08697 Ugifte mødre (som en underinndeling av Personer inndelt i ulike sosiale grupper). På en måte, gremmer man seg litt over at denne klassen må med; på den andre siden, gremmer man seg over at det antakeligvis er blitt skrevet mye om denne “sosiale gruppen” i tidligere dager. Verre er det med barna deres: I -086945 finner vi “Barn av ugifte foreldre” sammen med “forlatte, misbrukte og foreldreløse barn”!
Skjønner at du har litt av en jobb – har ikke tenkt på at arbeid med Dewey innebærer kamp med egne holdninger
For det er vel slik at dere skal oversette, ikke omarbeide, eller? Kunne vært interessant å få utført en sosialantropologisk studie hvor man ser på hvordan Dewey reflekterer vestlig kultur oppigjennom….
Ja, vi har mange interessante samtaler i redaksjonsgruppemøtene! Utfordringen ligger i å oversette og beholde “interoperabiliteten” til klassenummeret så langt det lar seg gjøre, samtidig som man tar forbehold for norske forhold og norsk litteraturbestand. Skal prøve å gjengi mange av disse diskusjonene her på bloggen. Og, helt enig: hadde vært veldig interessant å utførte en sosialantropologisk studie om Dewey-utviklinger. The Editorial Policy Committee er flinke til å dokumentere diskusjonene sine (og jeg må tydeligvis bli flinkere til å følge med– a propos den nye endringen av Samboerskap!)