Oversettelse av “rhetoric” i 800-klassen

WebDeweygruppen jobber nå med oversettelse av de tre øverste nivåene av Deweytabellen. Det er mange utfordringer med å oversette termer fra engelsk til norsk. Noen termer betyr noe annet på engelsk enn norsk. Noen termer betyr noe annet på fagspråk enn i dagligtalen. Vi ønsker at webDewey skal være et godt verktøy både for generalister og eksperter, og både for folkebibliotek og fagbibliotek. Så bør begrepsbruken også gjenspeile litteraturbelegget. Vi har møtt på et problem- hva gjør en når fagekspertene sier en ting og ordbøkene en annen? Skal vi gå mot samtlige norske ordbøker og Store norske leksikon?

Rhetoric. Engelsk term. På engelsk brukes ”rhetoric” i 800-klassen der vi på norsk har brukt ”litterær komposisjon”. Ved første øyekast virker dette rart, ”rhetoric” burde da enkelt kunne oversettes til ”retorikk”?

På engelsk brukes retorikk om overtalelse og argumentasjon i tale eller tekst, altså i betydningen effektiv bruk av språk uansett om det er muntlig eller skriftlig. Dermed kan en på engelsk snakke om retorikk i drama, romaner eller poesi. Tilsvarende betydning av ordet ”retorikk” brukes også i økende grad i det norske fagspråket. Bachelorprogrammet i retorikk ved UiB skriver om studiet: ” Retorikk er læra om føremålstenleg kommunikasjon. Det er læra om korleis ein appellerer overtydande til sine medmenneske. Anten du diskuterer med vener, held ein politisk tale, skriv ein omtale eller utviklar ein reklamekampanje, så utøver du retorikk.” Dette tilsvarer til en stor grad den engelske forståelsen av begrepet.

Fra DDK5 er vi vant til at retorikk plasseres i 808.5- Litterær komposisjon i taler (retorikk). Dette er velkjent ”deweyspråk”, og de fleste av oss er vant til å tenke at retorikk er synonymt med talekunst. Det er ikke feil, når vi konsulterer Store norske leksikon og norske ordbøker forklares retorikk som læren om veltalenhet, talekunst, eller overtalelse.

Fra en fagekspert får vi vite:

”Den hverdagslige forståelsen av retorikk på norsk er talekunst, mens det i litteraturvitenskapen i dag forstås både i den klassiske betydningen studiet av talekunst (som i Aristoteles’ retorikk), av litterær komposisjon (Boots The Rhetoric of fiction) og av språklige figurer og gestikk (de Mans). ”

Innenfor faget litteraturvitenskap, blir det dermed helt riktig å oversette ”rhetoric” med ”retorikk” i stedet for ”litterær komposisjon”. Men når vi bruker ”litterær komposisjon”, unngår vi tvetydighetene i språket.

Debatten er ikke avgjort, men det kan se ut som at vi vil beholde ”litterær komposisjon” som oversettelse for ”rhetoric” og lager følgende noter:

I 808: ”Her: Retorikk i betydningen effektiv bruk av språk”

I 808.5 ”Her: Retorikk i betydningen talekunst”

 

Høres det ut som en grei løsning?

Bokmerk permalenken.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>