Opplæring i norsk WebDewey

Norsk WebDewey skal lanseres i september 2015. Nasjonalbiblioteket er ansvarlig for opplæringen i et samarbeid med Universitetsbiblioteket i Oslo, Biblioteksentralen og bibliotekutdanningen på HIOA. Det vil bli holdt kurs flere steder i landet høsten 2015.

Første runde av opplæringen er allerede gjennomført

Det er allerede gjennomført første runde av opplæring av «kjernetroppene», dvs. de som klassifiserer i NB og Biblioteksentralen, NKKI, referansegruppen for WebDewey i folke- og skolebibliotek, representanter fra universitetsbibliotek og høgskolebibliotek, bibliotekutdanningen i Oslo og Tromsø. Det ble avholdt to seminarer i Nasjonalbiblioteket i Oslo høsten 2013.

Disse seminarene, i tillegg til møter med NKKI og Referansegruppen for WebDewey i folkebibliotek har gitt oss nyttige innspill til hva den videre opplæringen bør inneholde. Selv om mange, særlig i folke- og skolebibliotekene, ikke i særlig grad klassifiserer selv, mener vi det er viktig at flest mulig får en grunnleggende kunnskap om verktøyet, og hvordan Dewey kan utnyttes i sluttbrukertjenester.

Opplæring i bibliotekene 2015

For å nå bibliotekarer i bibliotekene rundt i landet, ønsker vi å organisere opplæringen regionalt i samarbeid med fylkesbibliotekene. Målgruppen for denne opplæringen vil være ansatte i folke-, skole- og fagbibliotek som ønsker grunnleggende opplæring i hvordan Norsk WebDewey kan brukes både som verktøy for å klassifisere selv, og hvordan Dewey kan utnyttes i sluttbrukertjenester. Opplæringen i de store universitetsbibliotekene organiseres for seg.

Vi kan for eksempel organisere opplæringen slik geografisk:

  • Nord-Norge: Troms og Nordland
  • Trøndelag: Sør-Trøndelag
  • Vestlandet: Hordaland
  • Sørlandet: Vest-Agder
  • Østlandet: Oppland og Akershus

Eller på andre steder, eller på flere steder. I tillegg arrangeres det kurs i Oslo. Vi ønsker tydelige innspill fra fylkesbibliotekene til hvor det vil være mest praktisk å legge kursene.

Ansvaret for opplæringsøktene fordeles slik at Nasjonalbiblioteket har ansvar for det faglige innholdet, for å holde kursledere og for å sende ut informasjon og kursmateriell.

Vi vil be fylkesbiblioteket på de aktuelle stedene om hjelp til å være teknisk arrangør. Vi forutsetter at kursdeltakerne betaler egne reiseutgifter.

Kursinnhold

Det legges opp til et to-dagers kurs. Dag 1 gis det en generell innføring i bruk av selve tjenesten – Norsk WebDewey på nett. På denne dagen vil det bli lagt vekt på den praktiske nytten bibliotekene har av Dewey selv om bibliotekene ikke klassifiserer selv. Stikkord her er forskjellen på hyllesignatur og klassifikasjonsnummer, hva de ulike delene av et klassifikasjonsnummer betyr, hvilken funksjon registertermene har, hvordan Dewey kan utnyttes i formidling. I tillegg vil vi se på hvordan norsk WebDewey kan brukes til å legge til rette for sluttbrukertjenester.

Målgruppen her vil være alle interesserte, også de som ikke selv skal klassifisere.

Dag 2 går vi grundigere inn i bruken av norsk WebDewey, og ser på nummerbygging og øvingsoppgaver. Målgruppen vil være de som klassifiserer mye og jevnlig. Vi regner med færre deltakere på dag 2 enn på dag 1.

Andre opplæringstilbud

Alle presentasjoner og oppgaver fra kursene gjøres tilgjengelige på nett. Vi vil også lage enkle «trinn-for-trinn-bruksanvisninger».

Vi kan også tilby oss å komme rundt med kortere presentasjoner, generell informasjon og en kort innføring på en 2-3 timer.

 

Skriv en kommentar

Møte med referansegruppen for WebDewey i folkebibliotek

Redaksjonsgruppen for WebDewey i folkebibliotek hadde møte på Nasjonalbiblioteket den 28. januar.  Nasjonalbiblioteket fikk her nyttige innspill til NKKIs arbeid med «Anbefalinger for bruk av WebDewey i norske bibliotek», til hvordan opplæringen kan foregå, og om lisenser.

Anbefalinger

Klassifikasjonsnummer/hyllesignatur.

Deltakene var opptatt at det er viktig at bibliotekene blir bevisst forskjellen på klassifikasjonsnummer og hyllesignatur. Det var også enighet om at Biblioteksentralene burde angi forkorteselstegnet som finnes i tabellene, dvs forkortelsen som er på nivå med den amerikanske forkortelsen. Dette er en logisk forkortelse, og de mente at det var viktig  særlig for de små bibliotekene at de fikk en slik angivelse av hvor det var logisk å kutte.

Dette vil passe for de fleste av de små bibliotekene. Det vil være tilfeller, f.eks. når det gjelder norske forhold, hvor forkortelsen gjør at inndelingen blir for grov. Dette er tilfeller som f.eks. NB kan lage lister over, og heller beholde det fullstendige nummeret i hyllesignaturen i disse tilfellene.

Det ble pekt på at  bibliotekene bør ha et system for å holde styr på avvik mellom deweynummer i *082/*083 og i hylleoppstilling, så man slipper å søke det opp i hvert enkelt tilfelle.

Håndtering av endringer (omklassifisering).

Det anbefales å omklassifisere, særlig der det er store endringer, som i nordisk historie og jus. Det ble foreslått at Nasjonalbiblioteket sender informasjon om dette til biblioteksjefene. (Fylkesbibliotekene har distribusjonslister)

Registrering i MARC

Måten å angi utgave på i 082 $2 må standardiseres. NB kan be systemleverandørene kan legge opp til at katalogisatorene legger inn standardiserte tegn som godtas av systemet.

Registrering av institusjonskode.

Det må lages en prioritert liste over autoriserte kilder for klassifikasjon, Hvis posten ikke er klassifisert fra før, må klassifikasjonsnummeret legges inn i 083 hvis biblioteket ikke er på den autoriserte listen.

Opplæring

Opplæringsopplegget kan ta utgangspunkt i opplegget NB hadde i 2013.  Den bør inneholde  en enkel innføring i oppbygging av og prinsipper for Dewey, og en demonstrasjon av verktøyet. Gjennomgangen av endringene bør være enklere, det bør ikke legges så mye vekt på historikken.

Den kan bestå av et én-dags- kurs med en grunnleggende innføring som kan passe for alle.. Denne dagen bør legge vekten på den praktiske nytten bibliotekene har av Dewey selv om bibliotekene ikke klassifiserer selv. Stikkord her er forskjellen på hyllesignatur og klassifikasjonsnummer, hva de ulike delene av et klassifikasjonsnummer betyr, hvilken funksjon registertermene har, hvordan Dewey kan utnyttes i formidling, Det bør brukes mye tid på hvordan Dewey kan utnyttes i sluttbrukertjenester.

Først den andre dagen bør en komme inn på nummerbygging, og denne delen av opplæringen kan være for dem som klassifiserer selv.

Det ble diskutert om fylkene burde utpeke en «Deweyansvarlig» . Det kan være lettere for bibliotekene å henvende seg til en de kjenner hvis de har problemer, enn å henvende seg til Nasjonalbiblioteket. Oversikten over ressurspersoner kan NB ha tilgjengelig.

Deltakelse i biblioteksjefmøtene i regi av fylkebibliotekene?

Interessen for WebDewey-prosjektet er liten blant biblioteksjefene, Det ble foreslått at NB tilbyr seg å presentere prosjektet  på et av de jevnlige møtene fylkesbiblioteksjefene har medbiblioteksjefene i kommunen.  En slik presentasjon bør legge vekt på mulighetene en WebDewey kan gi for en bedre utnyttelse av klassifikasjonen som allerede er gjort, og på den måten bidra til en bedre formidling.

Ny henvendelse til fylkesbiblioteksjefene

En ny henvendelse til fylkesbiblioteksjefene om opplæring bør også legge vekt på formidlingsaspektet ved Dewey.

Lisenser

Det ble foreslått at biblioteknumrene som allerede fins kan benyttes som brukernavn. Det bør også sørges for at lokale kommentarer ikke blir borte hvis noen slutter i en jobb. Det ble også reist spørsmål om Nasjonalbibliotekene, og ikke fylkene burde være ansvarlige for lisensene.

Skriv en kommentar

API til WebDeweySearch

For et halvt år siden, skrev jeg litt om sluttbrukertjenester knyttet til norsk WebDewey. Der nevnte jeg at et API til WebDeweySearch var under utvikling, slik at alle kan få tilgang til deweydata for å utvikle sluttbrukerverktøy. Nå er den endelig på plass!

WebDeweySearch er et søkesystem som gir brukere emnetilgang til deweyklassifisert materiale tilgjengelig via Biblioteksøk. Den er p.t. i beta-versjon og inneholder kun de klassene som vi har begynt å oversette, inkludert klasser som er oversatte men ikke ennå kvalitetssikret. Biblioteksøk er en tjeneste utviklet av Nasjonalbibliotek og fungerer her som en felleskatalog over ressursene ved de fleste norske bibliotek.

Med WebDeweySearch kan man enten browse i deweyhierarkiene og dermed få en oversikt over hvor mange dokumenter som finnes i norske bibliotek innen hver deweykategori, eller søke med ord (både norske og engelske) og få tilgang til ressurser direkte via emnet. Det er viktig å merke seg at sistnevnte kan føre til litt støy i trefflisten dersom registertermen forekommer med mange andre registertermer i samme deweyklasse. Det er også verdt å nevne at WebDeweySearch baserer seg på deweydata fra norsk WebDewey (altså 23. utgave av DDC), mens mesteparten av katalogdataen i Biblioteksøk er fra DDK5. Til tross for begrensningene, fungerer søkesystemet overraskende bra. Prøv det selv!

Med API-et til WebDeweySearch kan utviklere integrere denne funksjonaliteten direkte inn i egne kataloger. Alle medlemmene i Systemleverandørgruppen har fått tilgang til det, og vi anbefaler at samtlige norske bibliotek stiller krav til leverandørene sine at den tas i bruk.

Til slutt: ta kontakt med meg på mail, dersom du vil prøve ut API-et, du også! elise.conradi[at]nb.no

Skriv en kommentar

Statusoppdatering

Arbeidet med WebDewey ruller og går. Tre oversettere jobber på fulltid med 300-klassen. Her gjenstår halve 340, hele 370 og en sammensying av termer fra 360, 380 og 320 til slutt. En av oversetterne slutter i begynnelsen av februar, men til gjengjeld har vi hyret inn en fagekspert innen religion som sitter i Trondheim og har begynt å oversette fagterminologien i 200-klassen. Vi har også engasjert flere fageksperter fra diverse fagmiljøer, som har begynt å se på arbeidet vårt som en del av kvalitetssikringsprosessen.

Vi satser på å bli ferdige med oversettelsen før sommeren, slik at vi kan lansere den norske WebDewey i løpet av høsten 2015. Mer informasjon vil komme etter hvert om opplæring i verktøyet og utnyttelse av WebDewey i sluttbrukerverktøy.

Skriv en kommentar

Sluttbrukertjenester

I forbindelse med publiseringen av den norske WebDewey (se egen bloggpost om statusoppdatering), har vi jobbet en god del med sluttbrukertjenester som utnytter deweydata.

Det går nå an å avgrense søk med de tre øverste fagområdene i Dewey når man begrenser søket til Bøker i NBsøk. Grunnen til at vi kun har brukt de øverste fagområdene, er at norske bibliotek bruker og har brukt mange forskjellige utgaver av Dewey gjennom tidene, men de tre øverste nivåene har så å si forblitt uendret.

Søket baserer seg på katalogdata fra alle Bibsys-bibliotekene, og trefflisten avdekker en del rar og feil klassifisering. Men til tross for noen merkelige treff, gir søket en ny og spennende måte å oppdage og formidle ressursene vi har i Bokhylla.

For eksempel: Ved å avgrense søket etter fagområdet Psykologi og deretter sortere trefflisten etter Eldste først, får man over 5600 treff som gir en veldig interessant oversikt over hvordan fagområdet psykologi har endret seg i Norge gjennom de siste hundre årene. Dette hadde ikke vært mulig med fulltekstsøk, da ordet “psykologi” ikke ble tatt i bruk i de tidligste bøkene. Prøv selv, og oppdag utviklinger i andre fagområder mens du er der!

Vi har også jobbet mye i samarbeid med Pansoft, den tyske WebDewey-redaksjonen og den svenske WebDewey-redaksjonen med utviklingen av WebDeweySearch. WebDeweySearch er et søkeverktøy som benytter seg av deweydata for å gi emneinnganger til samlingene i Biblioteksøk. Man kan enten browse i fagområder i deweyhierarkiet eller søke med ord. Ordsøk gir treff i deweyregisteret, med lenker til treff i Biblioteksøk. Her er det lurt å være obs på at registertermer er ofte mer spesifikke en selve klassen, så trefflisten kan inneholde noe støy.

Den norske versjonen av WebDeweySearch avviker fra den tyske versjonen og den svenske versjonen. Vi viser for eksempel kun én treffliste, som inneholder treff i klassen og treff i underklasser. Grunnen til at vi valgte dette, er at i motsetning til Tyskland og Sverige, har vi en lang historie med bruk av Dewey i Norge, og vi har brukt mange forkortede utgaver. Det ville være misvisende å si at vi har null treff i et bestemt fagområde, når det er sannsynlig at fagbøker i dette området ble klassifisert i en bredere klasse i DDK5.

Prøv deg frem, men husk at dette kun er en beta-versjon! Det mangler fremdeles en god del oversettelser og trefflisten viser mange ufullstendige treff i Biblioteksøk (n/a). I tillegg finnes det noen skrivefeil og vi har ikke publisert hjelpsiden, selv om den ble skrevet for en stund siden.

Vi jobber også med å få laget en API til dataen i WebDeweySearch. Slik vil norske biblioteksystemleverandører (og andre!) kunne integrere en lignende søketjeneste direkte i sine kataloger.

Skriv en kommentar

Statusoppdatering

Arbeidet med oversettelsen av WebDewey har tatt mye lengre tid enn antatt. Det opprinnelige målet var å bli ferdig i utgangen av 2012, men dette skjønte vi etter hvert ikke kom til å gå. Vi ansatte én oversetter til, og fristen ble utsatt med ett år.

Det har vært vanskelig å forutse hvor lang tid hver klasse tar å oversette. Noen fagområder går relativt raskt å oversette, mens andre er seige og overraskende vanskelige. Etter flere måneder nedgravd i oversettelsen av planter og organismer i 580 og 590, skjønte vi at vi kom til å trenge flere ressurser og enda en utsettelse. Opprinnelig tenkte vi én oversetter til og ny frist høsten 2014, men mammapermisjon for meg (Elise) og en lengre engasjement på UD for vår opprinnelige oversetter har gjort at vi bestemte oss for å ansette tre nye oversettere og utvide fristen til utgangen av 2014 (med forbehold).

Nå jobber tre oversettere på fulltid ut året, mens den opprinnelige Dewey-redaksjonen (som består av meg, Ingebjørg, Karen og Marianne) jobber med korrekturlesing, kvalitetssikring, opprydding og kontakt med fageksperter. I tillegg gjenstår det noe arbeid med WebDeweySearch og andre sluttbrukertjenester.

H1 – ferdig
H2 – ferdig
H3 – ferdig
H4 – ferdig
H5 – ferdig oversatt, må kvalitetssikres
H6 – ferdig
000 – ferdig oversatt, må kvalitetssikres
200 – gjenstår
300 – under arbeid
400 – ferdig
500 – ferdig
600 – ferdig oversatt, må kvalitetssikres
700 – ferdig
800 – ferdig
900 – ferdig

Klassene er merket som ferdige selv om det fremdeles finnes terminologi som må sjekkes av fageksperter. Dersom vi ikke får svar fra fageksperter innen publiseringstid, blir dette dokumentert i WebDewey i en kommentar i den aktuelle klassen. (For eksempel, i 522.5 kan det forekomme en kommentar der det står noe á la: Vi har oversatt “Personal equation machines” med “Personlig ligning-maskiner”, men har ikke fått bekreftelse på at dette er en riktig oversettelse.) Det som er fint med en webversjon, er at vi kan kontinuerlig rette på feil og legge til nyere fagterminologi.

Så håper jeg bare at følgende utsagn av Arne Scheie gjelder: “Vi er tålmodige. Vi har sittet her år etter år og ventet. Og sett nordmenn dette ned på kulen og andre steder.” Og regner selvfølgelig med jubel som da vi scorte mot Brasil når vi endelig publiserer WebDewey.

:-)

Skriv en kommentar

EDUG i Reykjavik 2014

Årets EDUG (European Dewey User Group) møte ble holdt i Reykjavik den 22. mai, med seminar dagen før på Islands nasjonal- og universitetsbibliotek. I år fikk vi se presentasjoner om bruken av Dewey på Island, Østerrike og Sverige, samt om nye utviklinger i WebDewey. Det var interessant å lære at Island har brukt Dewey enda lengre enn det vi har i Norge, og de bruker i dag nesten like mange forskjellige utgaver og versjoner som oss.

EDUG har hatt flere arbeidsgrupper gjennom årene. Disse har jobbet med å gjøre Dewey mer brukervennlig for europeere, ved blant annet å foreslå nye inndelinger i diverse fagområder. I år ble arbeidet med juss (340), pedagogikk (370) og arkeologi (930) avsluttet. Nye arbeidsgrupper i andre fagområder vil bli opprettet etter behov.

Det finnes også en pågående arbeidsgruppe som ser på IT-relaterte områder i Dewey-verdenen. I år møttes over for 20 medlemmer for å diskutere mapping av ulike emne- og klassifikasjonssystemer til Dewey. Dette arbeidet kommer til å fortsette gjennom året via Google hangouts. Jeg legger ut en lenke til referatene, samt presentasjonene som ble vist på arbeidsgruppemøtet, når disse er på plass på EDUG-sidene.

På selve EDUG-møtet ble det valgt nytt styre: Harriet Aagaard ved Kungliga Bibliotek er ny leder, Caroline Kent ved British Library avtropper som sekretær og er nå ny nestleder, og jeg (Elise Conradi) tar over som sekretær.

Skriv en kommentar

Introduksjon til Norsk webDewey del 2

Den andre delen av introduksjonen til Norsk webDewey fant sted i Oslo den 6. desember 2013. Denne dagen gikk med til å gjennomgå innsendte oppgaver, og til å diskutere framtidig klassifikasjonspraksis og organisering, og innspill til hva opplæringen videre bør inneholde.

Etter forrige seminar hadde deltakerne fått tilsendt «hjemmelekse» i form av ca 30 klassifikasjonsoppgaver. Det var lagt vekt på at oppgavene skulle dekke typiske problemer de som klassifiserer vil komme utfor:

  • Hvordan brukes hjelpetabellene?
  • Hvordan finne fram i noteapparatet?
  • Viktige endringer fra DDK 5
  • Hvordan fungerer webDewey i forhold til de trykte tabellene?

Gjennomgang av noen av oppgavene er her:

Unni Knutsen: Gjennomgang – prøveklassifikasjonen etter Norsk webDewey

Den siste delen av dagen var det gruppediskusjoner. Temaene var:

  • Hvordan var det å bruke webdewey i forhold til DDK5 (web vs trykt)?
  • Endring av klassifikasjonspraksis som følge av webDewey?
  • Hvordan ser dere for dere at arbeidet med klassifikasjon bør organiseres?
  • Hva er det viktig å fokusere på i opplæringen?

Oppsummering fra diskusjonene

Hvordan var det å bruke webdewey i forhold til DDK5 (web versus trykt)?

  • Det å bruke et webverktøy i forhold til en trykt bok er uvant. De fleste brukte mye tid på å finne fram i noteapparat og hierarkier.
  • Det oppleves som vanskeligere å få oversikt/overblikk i webDewey enn i de trykte tabellene. Det er mulig dette er en vanesak.
  • Notene kan kanskje deles opp mer, lag mer «luft». (Elise: PDF-versjon).
  • Det er en fordel å ha flere vinduer oppe samtidig.
  • NB bør lage en hjelpeside til bruk av verktøyet.
  • Det bør også være lett tilgjengelige forklaringer til f.eks. hvorfor numre er stjernemerket (*),hva nummerspenn betyr, osv.
  • Søkeresultat: Hva med først å vise hovedtabellnumre, så hjelpetabell? (Elise kan undersøke).
  • Lange trefflister, det man skal ha er gjerne langt nede.
  • Det vil være viktig med tydelig merking når et bygd nummer er godkjent.
  • NB bør være godkjenningsinstans og også legge bygde nummer inn som registertermer der dette anses som nyttig.
  • Det bør skapes kultur å dele bygde numre nummer med hverandre.
  • Det er oppdaget feil i bygde numre som er oversatt fra OCLC, betyr det at man bør sjekke dem?  Det bør ses fra til NB når dette blir oppdaget. Det er også viktig å være klar over at oversettelsen vi jobber med, er en versjon som ble «frosset» i 2011, det vil derfor være endrigner som ikke er kommet med.
  • Det er viktig å lage rutiner for oppdatering av de bygde numrene i en kontinuerlig oppdatert utgave. Bygde numre hvor nummeret inngår må sjekkes når et nummer endres. Det må innføres en «datostempling» på disse numrene. Det å vedlikeholde dette, vil være Nasjonalbibliotekets ansvar.

Klassifikasjonspraksis etter innføringen av webDewey

  • Det bør innføres rutiner for å informere når det er endringer i tabellene.
  • Det er viktig å huske på vokabularer som evt. er tilmappet ved nummerendringer.
  • Vil det alltid være behov for ulik klassifikasjon, eller kan man se for seg en ens praksis?
  • Noen bør ha ansvar for å lage ett spesifikt nummer som uttrykker hele emnet i verket.
  • NBs klassenumre  bør ses på  som autoriserte numre, ønsker bibliotekene et annet nummer, er det OK., men det bør da legges inn som alternativt nummer.
  • I sluttbrukertjenester fra NB vil det blir tatt utgangspunkt i det autoriserte nummeret.
  • Viktig å være bevisst forskjellen mellom klassenummer og hyllesignatur. Selv om et langt klassenummer ikke er nødvendig for å plassere ei bok på hylla, kan det inneholde nyttig informasjon. Men det forutsetter sluttbrukertjenester som kan utnytte det.
  • Bibliotekene vil ha postene så ferdige som mulig fra Biblioteksentralen, inkludert hyllesignatur Men det er ulike behov for forkortelsesgrad i hylleoppstillingen. Kan/bør BS angi forslag til forkortelsesgrad?
  • Forkortelsesmarkeringene fra OCLC er for grunne på en del områder, særlig når det gjelder norske forhold. Det er behov for større grad av spesifisitet for emner med mye litterært belegg i Norge.
  • Det er langt bedre med kontinuerlig oppdaterte tabeller enn tidligere praksis med større oppdateringer med ujevne mellomrom.

Hvordan ser dere for dere at arbeidet med klassifikasjon kan organiseres?

  • NB bør ha en sentral rolle.
  • Kan de store bibliotekene hjelpe de mindre? Spørsmål om tid/ressurser. Bedre at fylkesbibliotekene får dette ansvaret? Problem at fylkesbibliotekene mangler denne kompetansen.
  • Vil alle bruker verktøyet?
  • Klassifikasjon vanskelig i dag.
  • WebDewey overveldende – noen slutter å klassifisere?Fortsetter med DDK5?
  • Problem: Tidsbruk. Kat/klass «lite populært», alt går til formidling, (Vanskelig å formidle klassifikasjon som formidling, verktøy til ledelsen).
  • Et gjenfinningssystem som utnytter klassifikasjonsdata bedre, vil bidra til mer forståelse for å bruke tid på klassifikasjon.
  • Selv det minste folkebibliotek klassifiserer lokallitteratur. Derfor må alle ha tilgang til verktøyet
  • Viktig at det ikke blir store kostnader forbundet med å bruke webDewey.
  • Viktig å finne ut hvilken rolle fylkesbibliotekene skal ha i organiseringen av lisenser/bruk av webDewey.

Hva er det viktig å fokusere på i opplæringen?

  • Hva fungerer på nett? Video- meny med eksempler, noe man ser. Særlig eksempler innen lokalhistorie
  • Trengs ulike former for opplæring – superbrukere vs de som klassifiserer sjelden.
  • Bruke utdanningene i innføringsfase? Låne studenter som lærer bort å klassifisere?
  • Nyttig å gjøre oppgaver
  • Bør ha en grunnleggende gjennomgang av både Dewey som system og verktøy.
  • Opplæringen vil foregå ved PC.

 

 

Skriv en kommentar

Opplæring: møte med fylkesbiblioteksjefene

Avdelingsdirektør i Nasjonalbiblioteket Jonny Edvardsen hadde i begynnelsen av desember et møte fylkesbiblioteksjefene for å informere om planene for opplæring i Norsk webDewey. Samtidig var dette en anledning til å be om innspill og bidrag fra fylkesbibliotekene.

Arbeidet med oversettelse av Norsk webDewey har tatt lengere tid enn opprinnelig planlagt, men planen er å starte opplæring sent i 2014.

Vi har foreslått for fylkesbiblioteksjefene å organisere opplæringen regionalt, i samarbeid med fylkesbibliotekene, dvs. holde kurs rundt i landet, for eksempel i Troms og Nordland, Sør-Trøndelag, Hordaland, Vest-Agder, Oppland og Akershus, i tillegg til Oslo. Målgruppen for opplæringen vil være ansatte i folke-, skole- og fagbibliotek som ønsker grunnleggende opplæring om Norsk webDewey. Opplæringen i de store universitetsbibliotekene organiseres for seg

Vi i Nasjonalbiblioteket tar ansvar for det faglige innholdet, mens vi ber fylkesbibliotekene hjelpe oss med det praktiske rundt arrangementet.

I utgangspunktet ser vi for oss et to-dagers kurs. Dag 1 gis det en generell innføring i prinsippene for Dewey-klassifikasjon, endringer fra DDK5 til Norsk webDewey og en innføring i bruk av selve tjenesten – Norsk webDewey på nett. Målgruppen her vil være alle interesserte.

Dag 2 går vi grundigere inn i bruken av Norsk webDewey, og ser på øvingsoppgaver. Målgruppen vil være de som klassifiserer mye og jevnlig. Vi regner med færre deltakere på dag 2 enn på dag 1.

Vi ber fylkesbibliotekene om å hjelpe oss med å vurdere hvor mange som vil delta på kurset.

Vi kommer til å gjøre presentasjoner og oppgaver fra kursene tilgjengelige på nett, og lage enkle «trinn-for-trinn-bruksanvisninger».

Vi har bedt alle fylkesbibliotekene om å gi hjelpe oss konkret i planleggingen ved å svare på noen spørsmål:

    Samlet tilbakemelding fra fylkesbiblioteksjefene:

    1. Har fylkesbibliotekene kommentarer til opplegget for opplæring slik det er skissert over, og ev. andre forslag til organisering?
    2. Kan bibliotekarer fra fagbibliotek i fylket inviteres til samme kurs som bibliotekarer fra folke- og skolebibliotek?
    3. Hvor i landet kursene bør holdes?
    4. Hvilke fylkesbibliotek kan ta ansvar det praktiske (lokale, lunsj) i forbindelse med kursene? Hvem kan være Nasjonalbibliotekets kontaktperson her?
    5. Ev. andre kommentarer eller konkrete forslag?

     

      I tillegg vil vi gjerne ha en tilbakemelding fra hvert enkelt fylke i disse spørsmålene:

      1. Hvor mange tror dere ca. vil delta på kurset fra ditt fylke: på dag 1 og dag 2?
      2. Er det spesielle forhold i ditt fylke vi bør ta hensyn til?
      3. Kan fylkesbiblioteket bidra til oppfølging etter opplæringen? For eksempel ved å finne én eller flere «superbrukere» i fylket. Disse må delta på opplæringen, de bør klassifisere jevnlig, og de må være villige til å svare på enkle spørsmål fra bibliotekarer i fylket om Norsk webDewey.

      Svarene sendes til webdewey@nb.no

      Skriv en kommentar

      Hvordan skal opplæringen i Norsk webDewey foregå?

      Arbeidet med Norsk webDewey har nå kommet så langt at vi er klare til å teste både verktøyet og noen av tabellene. 4. oktober ble seminaret Introduksjon til Norsk webDewey del 1 arrangert på Nasjonalbiblioteket. Del 2 kommer 6. desember. Målet med dette opplegget er å teste tabeller og verktøy på slik at vi kan lage et best mulig opplæringsopplegg for alle norske bibliotekarer som skal bruke Dewey.

      På første seminardag ble oppbyggingen av Dewey gjennomgått, verktøyet demonstrert og de viktigste endringene fra DDK 5 til Norsk webDewey gjennomgått.  Det ble også gitt en gjennomgang av hvordan Biblioteksentralens emneord er tenkt brukt i Norsk webDewey. De som deltok fikk praktiske oppgaver å løse til oppfølgingsseminaret i desember. Da skal oppgavene gjennomgås og det skal diskuteres hvordan den videre opplæringen kan gjøres best mulig.

      Med på seminaret var folk som jobber med klassifikasjon i Nasjonalbiblioteket og Biblioteksentralen, medlemmer i NKKI og referansegruppen for webDewey i folkebibliotek og folk som jobber med undervisning i klassifikasjon. I tillegg var noen fra UB-ene og høgskolesektoren invitert med for å få mer bredde, både geografisk og i typen bibliotek.

      Seminarene vil gi nyttige innspill til gruppen som planlegger opplæring framover. Den videre opplæringen vil basere seg dels på regional opplæring og dels på opplæring over nett. Ingebjørg Rype og Elise Conradi fra Nasjonalbiblioteket, Unni Knutsen fra UBO og Kjersti Feiring Myrtrøen fra Biblioteksentralen er de som nå jobber med opplegget for opplæring.

      Det som skiller den nye utgaven av Dewey fra tidligere norske utgaver, er både at det er en fullstendig oversettelse og at den bare vil være web-basert  – det blir altså slutt på de trykte utgavene. Det at det blir en fullstendig utgave, gjør at alle norske bibliotek vil kunne bruke samme utgave. I dag bruker de store bibliotekene og UB-ene den amerikanske utgaven. Den nye utgaven vil også være kontinuerlig oppdatert, noe som gjør det enklere å bruke klassifikasjon fra f.eks. Library of Congress direkte. Det er også muligheter for å dele bygde numre. Alt dette vil gjøre det enklere å samarbeide om klassifikasjon.

      Samtidig kan det by på utfordringer, særlig for små bibliotek uten særlig klassifikasjonskunnskap. Et spørsmål vil være hvordan vi kan legge til rette for at en Norsk webDewey også blir brukbart for dem.

      En ny norsk Dewey-utgave reiser også andre spørsmål. Hvordan kan vi legge til rette for samarbeid om klassifikasjon? Bør all klassifikasjon i prinsippet skje sentralt? Bør vi skille mellom klassenummer og hyllesignatur?  Hvordan skal vi håndtere kontinuerlige oppdateringer? Må det omklassifiseres eller holder det å angi utgave?

      Dette er områder NKKI og referansegruppen for Norsk webDewey i folke- og skolebibliotek har diskutert gjennom flere år. En del avgjørelser er tatt, men vi håper også å få innspill til diskusjonen gjennom disse seminarene.

      Her er presentasjonene fra seminaret 4. oktober:

      Unni Knutsen: 0 til 9 med Dewey

      Ingebjørg Rype: Fra DDK5 til Norsk webDewey

      Kjersti Feiring Myrtrøen: BIBBI-emner i Norsk webDewey

      Elise Conradi: Introduksjon til Norsk webDewey del 1 (innhold m.m. ) og del 2 (hvordan bruke verktøyet)

       

       

       

      Skriv en kommentar