Norsk WebDewey – et verktøy i vekst

Gjesteblogger Grete Seland fra Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo (UiO) skriver om erfaringer med bruk av norsk WebDewey (DDC23) i prosjektet «Mapping mot norsk WebDewey».

I januar i år dukket det opp to nye overskrifter i skjermbildet for klassenumre i norsk WebDewey: «Humord» og «Realfagstermer». Står man på teknikknummeret 620.191, vil man se at Realfagstermer ligger inne med «Jordbunnssystemer», og befinner man seg på kunsthistorienummeret 709.024, vil man legge merke til at Humord opererer med begrepet «Ungrenessanse» og synonymet «Tidligrenessanse». Det vi ser, er begynnelsen på mapping av to nye emnevokabularer i WebDewey.

Mapping vil si å etablere relasjoner mellom begreper i to ulike vokabularer. Å mappe er som å lage koblinger mellom ulike kart over kunnskapsuniverset. Prosjektet Mapping mot norsk WebDewey har som mål å mappe universitetenes emnevokabularer Humord og Realfagstermer (kalt kildevokabularer) mot norsk WebDewey (målvokabular). For prosjektet vårt er WebDewey et sentralt verktøy i arbeidet. Samtidig tilfører mappingene nye kvaliteter til norsk WebDewey – vi ser at verktøyet vokser både i omfang og brukspotensiale.

Humord er en tesaurus som dekker humaniora og samfunnsvitenskap, mens Realfagstermer er et emneordsvokabular som i hovedsak dekker naturvitenskap, matematikk og informatikk. I mappingarbeidet kobles hver av de omkring 33000 begrepene (og medfølgende synonymer) i disse vokabularene til én eller flere deweyklasser. Siden emnene i våre vokabularer kan befinne seg på flere faglige plasseringer i Deweys desimalklassifikasjon, har vi mange tilfeller av at ett begrep fra Humord eller Realfagstermer får flere mappinger mot norsk WebDewey.

Mappingprosjektet resulterer i en felles verbal inngang til de involverte vokabularene via norsk WebDewey. Dette legger grunnlaget for sluttbrukertjenester med mulighet for søk på tvers av samlinger og språk, samt muligheter for å orientere seg i emnebaserte metadata før søk. Mappingene vil også være en hjelp for bibliotekpersonalet i valg av emneord og klassifikasjon. Takket være at DDC23 nå foreligger i sin helhet på norsk, fungerer deweyklassene som et språkuavhengig koblingspunkt. Norsk WebDewey er som «navet i et hjul» som flere vokabularer mappes mot. Biblioteksentralens BS-emner på bokmål og nynorsk har i tiår vært knyttet opp mot deweyklasser, og ligger allerede mappet i WebDewey med kobling til både DDC23-numre og DDK5. De tilmappede vokabularene utfyller hverandre og beriker WebDewey med nye søkeinnganger, både i form av nye begreper og med synonymer til begreper som allerede finnes i WebDewey. Spesielt for vårt prosjekt, er at vi etablerer relasjoner mellom kilde- og målbegrepene, i tråd med ISO-standarden for mapping (25964-2), på denne måten:

Når vi mapper Humord og Realfagstermer til WebDewey, får hver mapping en relasjon. Vi bruker fire ulike relasjonstyper: Eksakt ekvivalens (som kodes med =EQ i WebDewey), tilnærmet ekvivalens (~EQ), overordnet mapping (BM) og relatert mapping (RM). Mange bibliotekarer vil kjenne igjen den klare parallellen til tesaurusrelasjoner – med ekvivalens brukt i forbindelse med synonymi/nærsynonymi, hierarkiske relasjoner ved over-/underordning og assosiativ relasjon for andre typer relaterte begreper. Forskjellen er at i en tesaurus etablerer man relasjoner mellom begreper innen ett vokabular, mens man ved mapping kobler sammen begreper mellom ulike vokabularer.

Å mappe involverer en tredelt prosess: Først må vi avklare betydningen av det kildebegrepet som skal mappes, for eksempel begrepet «Jordreformer» i Humord. Deretter må vi identifisere hvilke deweyklasser som representerer dette begrepet, mao. vi må finne en eller flere plasseringer for målbegrepet i WebDewey. For «Jordreformer» er for eksempel 333.31 «Landreformer» og 346.044 «Offentlig regulering og kontroll med fast eiendom» aktuelle. Til sist vurderer vi hvilken relasjonstype som best beskriver forholdet mellom kildebegrepet og målbegrepet. I dette eksemplet har vi laget to mappinger: «Jordreformer» =EQ 333.31 og «Jordreformer» RM 346.044.

Mappingarbeidet er en datastøttet intellektuell prosess. Til hjelp i arbeidet bruker vi et mappingverktøy som gir automatiske forslag til deweyklasser. Det innebærer at hele WebDewey er lastet inn i dataverktøyet vi bruker. Siden våre vokabularer inneholder mange begreper som ikke finnes verbalt i WebDewey, medfører mappingarbeidet mange kunnskapsorganisatoriske nøtter som må løses intellektuelt og med manuell søking i WebDewey, pluss UBOs emneregister til Dewey, BS-emner, de bibliografiske postene, leksika og en rekke andre kilder. I bruken av WebDewey har vi stor glede av skillet mellom registersøk og fritekstsøk. Dette har å gjøre med at vi for begreper med termsammenfall mellom våre vokabularer og WebDewey hovedsakelig mapper mot numre som har registeroppslag. Her fokuserer vi på valg av mappingrelasjon. For begreper som ikke finnes i WebDewey fra før, ligger den største utfordringen i å finne aktuelle deweyklasser å mappe mot. Ideelt sett bør en som mapper besitte både deweykompetanse, kjennskap til kildevokabularene, kunne mappingmetodikk og ha fagkompetanse innen de kildebegrepene man mapper. I prosjektet vårt er denne kompetansen fordelt på bibliotekarer og fagreferenter som utfyller hverandre på de ulike ferdighetene. Personalressurser til mappingarbeidet hentes inn i prosjektet ved fristilling av egne ansatte, og siden august også ved nyansettelser.

I WebDewey vises begrepene som er mappet fra Humord og Realfagstermer på den enkelte deweyklasse, etterfulgt av en mappingrelasjon. Synonymene til de mappede Humord-/Realfagsbegrepene skal være både synlige og søkbare: Når man holder musepekeren over begrepet, får man fram eventuelle synonymer. Disse blir om kort tid søkbare. Ved peking på forkortelsen for mappingrelasjonen, får man opp en forklaring – som for eksempel for ~EQ at «begrepet har stort overlapp med deweyklassen». Eksempler på synonymer fra våre vokabularer som gir nye verbale innganger til eksisterende begreper i WebDewey, er «Domslogikk» (for «Utsagnslogikk»), «Uegennytte» (for «Altruisme»), «Kulturvern» (for «Kulturminnevern») og «Kjernefysiske våpen» (for «Kjernevåpen»), som ellers ville gitt null treff i WebDewey. I Realfagstermer ligger engelsk og/eller latinsk form som synonym på en del begreper, i tillegg til at hele vokabularet er søkbart i begge målformer på norsk – alt sammen nyttige bidrag som verbale innganger til WebDewey. Med tanke på engelske synonymer til begreper i Realfagstermer, har vi god hjelp av at registertermene fra den amerikanske WebDewey-originalen er søkbare i norsk WebDewey. Library of Congress Subject Headings (LCSH) som er mappet til amerikansk WebDewey ligger nå også i den norske utgaven, og det hjelper oss ytterligere. Ved mapping av Realfagtermers «Koronamasseutbrudd», ga søk på engelsk synonym fra vårt vokabular tilslag på LCSH «Coronal mass ejections», noe som førte til en related mapping (RM) til 523.75 «Kromosfære og korona».

I tillegg til synonymer til eksisterende begreper, tilfører mappingarbeidet nye begreper til norsk WebDewey. Dette kommer bl.a. av at kildevokabularene våre er mer spesifikke i sine spesialfelter enn WebDewey. Vi får da typisk overordnet mapping (BM) fra kildebegrepet til et overordnet begrep i WebDewey – for eksempel Realfagstermers «Prinsipalkomponentanalyse» BM 519.5354 «Faktoranalyse», eller Humords «Fraseologi» BM 415 «Standardspråkets grammatikk». Nye begreper som tilføres fra kildevokabularene er dog ikke nødvendigvis fagspråk med høy spesifisitet – de kan også være begreper fra allmenn språkbruk som bare ikke finnes i WebDewey fra før – for eksempel «Tidsmaskiner», «Kvinnearbeid» og «Boformer».

Vi mapper til bygde klassenumre når et Humord eller en Realfagsterm ellers ikke ville latt seg uttrykke i WebDewey. Prosjektet bruker nummerbyggingsmodulen i WebDewey for å bygge numrene som vi deretter mapper til. Nummerbygging i forbindelse med mapping er i tråd med Universitetsbibliotekets praksis om å indeksere så dypt som mulig. Eksempler på numre som er bygget i forbindelse med mappingarbeidet og siden etablert som nasjonale numre, er «Krystallografer» RM 305.9548, «Fukushimaulykken 2011» BM 363.1799095211 og «Okhotskhavet» =EQ 910.916453. Til nå har vi bygget spesielt mange numre innen historie, geografi og for etniske og nasjonale grupper. Disse vil bli synlige i WebDewey etter hvert som de godkjennes som nasjonale numre. Våre kildebegreper blir ofte brukt som utgangspunkt for registerinnførsler for bygde numre i WebDewey. For våre overordnede mappinger (BM) til bygde numre, vil WebDeweys registerinnførsel ofte være hierarkiske overordnet vårt kildebegrep – for eksempel «Tistedalsmål» BM 439.8279482321, der WebDewey-redaksjonen har opprettet «Dialekter–norsk språk–Halden (Østfold)». Når vi mapper med eksakt ekvivalens (=EQ) til et nummer som vi selv bygger, blir som regel vårt kildebegrep brukt som registerinnførsel når nummeret godkjennes av WebDewey-redaksjonen – som da vi mappet «Anmeldelser» til 808.066028, og det nasjonale nummeret fikk registerinnførselen «Anmeldelser–skriveteknikker».

Oppsummert kan vi si at mapping av Humord og Realfagstermer fører til en berikelse av norsk WebDewey på flere måter, ikke minst ved tilførsel av nye begreper og synonymer til begreper som allerede finnes. Mappingarbeidet medfører bygging av nye numre med klassebetegnelser og registertermer. Mappingen viser begrepets relasjon til klassen, i motsetning til en registerinnførsel, som ikke viser forholdet mellom oppslagstermen og klassen. Tilførselen av terminologi og nye klassenumre kommer både sluttbrukere og bibliotekpersonale til del. Brukerne får flere søkeinnganger til WebDewey, og indekserere vil få økt støtte for valg av klassenummer og emneord. Mappingarbeidet fører til flere nyttige bi-effekter. Nærkontakten med de tre involverte vokabularene fører til at vi oppdager feil og inkonsistenser, som vi retter opp underveis. Mappede vokabularer i WebDewey kan på sikt brukes til forbedring og videreutvikling av klassifikasjonssystemet, gjennom analyser av mappingrelasjoner og tilmappede begreper fra kildevokabularene. Et eksempel på dette er at opphopninger av overordnede mappinger (BM) til en deweyklasse vil være en indikasjon på steder der det er behov for videreutbygging av deweytabellen.

Tilfanget av mappede begreper fra Humord og Realfagstermer øker stadig, og med det potensialet for sluttbrukere og bibliotekpersonale. Vi hører gjerne fra WebDewey-brukere som finner mappingene våre nyttige. Dersom det er bibliotekmiljøer som er interessert i å gå i gang med mapping av egne vokabularer til WebDewey, deler vi gjerne av våre erfaringer med mapping.

Mappingprosjektet er nå i sitt andre av to år, og er støttet av Nasjonalbiblioteket. Prosjektet drives av Universitetsbiblioteket ved UiO i samarbeid med redaksjonen for norsk WebDewey. Prosjektleder er Unni Knutsen (unni.knutsen@ub.uio.no). Mer informasjon om mappingprosjektet finnes på våre nettsider. Et greit sted å starte kan være å ta en titt på brosjyren og plakaten som ble presentert på Bibliotekmøtet i Tromsø i mars – lenke til begge deler finnes nederst på prosjektsiden vår: http://www.uio.no/for-ansatte/enhetssider/ub/prosjekter/mapping-mot-webdewey/

Skriv en kommentar

Hvordan håndteres endringene innen norsk og nordisk historie?

Gjesteblogger Elisabeth Gran fra Asker bibliotek skriver om erfaringer med overgangen fra DDK5 til WebDewey (DDC23).

Først et par opplysninger om medieregistrering ved Asker bibliotek: vi abonnerer på katalogdata fra Biblioteksentralen (BS). Vi har et kontrollert emneregister med emnestrenger tilknyttet Deweynr. Vi har i mange år fulgt BS’ praksis så langt vi har funnet hensiktsmessig, både med klassifikasjon og emnestrenger.

Da vi fikk de første katalogpostene fra BS med DDK23 numre innen norsk historie, måtte vi summe oss, for å tenke gjennom hva vi burde gjøre. Som kjent representer samme Deweynummer nå en annen historisk periode, og det skaper konflikt mellom gamle og nye numre. Vi fortsatte derfor en stund til med gammel periodeinndeling (DDK5) og endret emneord og Deweynr fra BS tilbake til den inndelingen vi har hatt her. Vi var lite lystne på omklassfisering av norsk historie, fordi vi skjønte det ville bli en omfattende jobb. I tillegg virket tidsbruken ved en slik omklassifisering lite meningsfull, fordi det ville være å flytte en historisk periode fra et nummer til et annet, uten at gjenfinningen forøvrig ble mer logisk, slik det kan være med annen omklassifisering. På den annen siden ville det definitivt ikke være brukervennlig å finne bøker om samme historiske periode på to ulike numre. Vi ønsket også å fortsette og følge BS’ praksis både med klassifikasjon og emneord så langt som mulig, samt ha en klassifikasjonspraksis som muliggjør felles framtidige sluttbrukertjenester.

Etterhvert som det kom flere historiebøker med nye numre, måtte vi ta en avgjørelse. Vi så først på anbefalinger til bruk som ligger på norsk WebDewey, hvor omklassifisering av bl.a. nordisk historie er tatt opp. Dersom et bibliotek velger å omklassifisere etter DDK23, anbefaler NKKI å prioritere de områdene der nye numre fører til konflikt med andre numre. Alternativt foreslås krysshenvisninger mellom numrene i katalog eller mellom hyllesignaturene. Vi vurderte både krysshenvisninger i katalog og mellom hylleplasseringene, men vi så ikke for oss at det kunne fungere. I katalogen tror vi henvisninger mellom to ulike numre for samme historieperiode (for titler utgitt før eller etter 2015) ville bli forvirrende. På samme måte tror vi krysshenvisninger på hylla raskt ville blitt kaos. Hvordan skulle våre lånere og bokoppsettere forstå at bøker om norsk middelalder utgitt før eller etter 2015 skulle stå på to ulike steder? Dessuten ville vi dra med oss problemet lenge, siden bøker innen historie har lang levetid i forhold til andre deler av samlingen hvor titler kanskje kasseres etter 4-5 år.

Vi beskrev problemstillingen med historieinndelingen ved overgang fra DDK5 til DDK23 for ledelsen. Vi frarådde å løse dette ved krysshenvisninger og skisserte 3 alternative forslag med et ca. tidsestimat.

  1. Vi fortsetter å bruke de gamle numrene i DDK5. Det innebærer at vi må rette ny katalogposter med nye Dewey-nummer og emnestrenger «tilbake», samt rette hyllesignaturene. Dernest må vi anbefale at den praksisen følges videre i Asker. Det vil være en kontinuerlig jobb når vi får nye, norske historiebøker. Det tar kanskje 1-2 minutter ekstra for hver post, men fordrer at man husker å endre og at man fortsetter med dette framover.
  2. Vi omklassifiserer all litteratur innen de norske historiske periodene, slik at litteratur om samme historiske periode blir søkbar på samme nummer. Vi retter imidlertid hyllesignatur bare på titler i utlånsdelen av samlingen, dvs den delen av samlingen som publikum har fysisk tilgang til. Vi anslo at denne løsningen ville ta ca. 50 timer.
  3. Vi omklassifiserer all litteratur innen de norske historiske periodene, slik at litteratur om samme historiske periode blir søkbar på samme nummer. I tillegg retter vi opp hyllesignaturer også i magasinet, hvor personalet henter på forespørsel. Denne løsningen anslo vi til ca 90 timer.

Tidsestimatet er basert på vår størrelse samling som er ca. 1100 titler fordelt på de ulike norske historiske periodene. Antall eksemplarer for hver tittel tok vi oss ikke tid til å sjekke, så de var ikke med i beregningen. Vi gjorde forøvrig en grunding kassering av historie høsten 2015, og det gjorde omfanget langt mindre enn det ellers ville vært.

Ledelsen gikk for alternativ 3, altså full omklassifisering med retting til nytt Deweynr og retting av hylleplassering. De mente at en enklere løsning ikke ville fungere på sikt, og at vi ville dra med oss problemet videre, dersom vi ikke tok jobben med omklassifisering.

Vi er nå i gang med omklassifiseringen. Rent praktisk tar vi ut lister med alle titler innenfor én periode og retter den perioden helt ferdig, før vi tar neste periode. Vi tar utgangspunkt i oversikten over gammel og ny periodeinndeling som ligger på Deweybloggen, samt en foreløpig oversikt fra Biblioteksentralen med emnestrenger med nye numre for hver periode. Vi har tatt tittel for tittel, rettet katalogpost til riktig Deweynr og ny Deweyutg. (23/nor). Emnestrengene er rettet slik at de nå er knyttet til det nye klassifikasjonsnummeret. Vi koblet de nye emnestrenger til de gamle (en funksjon for gjennomgående retting i Bibliofil) slik at alle poster umiddelbart fikk riktig emnestreng. Retting av Deweynr og hyllesignatur måtte imidlertid gjøres på hver katalogpost. Tidsestimatet er nok noe optimistisk, men ikke helt feil. Vi erfarer også at det er en jobb man ikke kan sitte med altfor lenge om gangen, da den krever høy konsentrasjon ;) .

For andre bibliotek som velger å omklassifisere norsk historie ville vi anbefale en grundig kassering først for å gjøre omfanget mindre. Alternativt at man kombinerer omklassifiseringen med en gjennomgang og kassering av samlingen, for å slå de berømte to fluene i en smekk.

Hva gjør andre bibliotek? Er det andre erfaringer dere ønsker å dele?

1 kommentar

Forkortelsesangivelser

I løpet av de første to månedene med norsk WebDewey, har WebDewey-redaksjonen fått mange tilbakemeldinger vedrørende punkt 5 i NKKIs anbefalinger for bruk: Registerering av forkortelsesangivelse.

Her ble det anbefalt at forkortelsesangivelsen (skråstreken i deweynummeret) bør beholdes i registreringen i Marc-felt 082 når man klassifiserer. Dette har vist seg å være problematisk av flere grunner, blant annet at det kompliserer arbeidet med lokale emnelister og at skråstreken ikke ignoreres i søk i flere bibliotekkataloger, hvilket gjør at man ikke får treff med nummer som har beholdt angivelsen. Videre har vi sett at forkortelsesangivelsen vil føre til merarbeid ved utveksling av klassifikasjonsarbeid med utenlandske bibliotek. Til syvende sist innser vi at skråstrek ikke hører hjemme med klassifikasjonsnumre og skaper støy for systemer som ikke har lagt til rette for dem på forhånd.

På grunnlag av dette, har redaksjonen bedt NKKI om å behandle anbefalingen på nytt. På NKKI-møtet den 8.januar, ble anbefalingen endret fra:

Forkortelsesangivelsen bør beholdes når man klassifiserer.

til:

Forkortet nummer kan angis i lokalfelt for hyllesignatur, eller som alternativt nummer i 083.

Biblioteksentralen fortsetter praksisen med å legge forkortet nummer basert på forkortelsesangivelsen i lokalfelt for hylleplassering. Det vil ellers fremdeles være mulig å sjekke anbefalt forkortelsesnivå ved det aktuelle klassenummeret i WebDewey-verktøyet.

Skriv en kommentar

WebDewey midlertidig nede

Norsk WebDewey er utilgjengelig i dag (14.12.2015) pga. en feil hos leverandøren av programvaren. Leverandøren jobber med saken og har som mål å ha tjenesten oppe igjen til i morgen, i beste fall i løpet av dagen.

Vi beklager alle eventuelle ulemper dette måtte medføre.

Skriv en kommentar

Norsk historie: endringer fra DDK5 til WebDewey

Her er en tabell som viser endringene i klassenumrene for norsk historie fra DDK5 til WebDewey. Forhåpentligvis kan den være til hjelp for de av dere som vil omklassifisere samlingene deres.
 

Klassebetegnelse i DDK5 DDK5 Norsk WebDewey Klassebetegnelse i Norsk WebDewey
Eldre historie til ca. 800 948.101 948.101 Eldre historie frem til 1536
Middelalderen, ca 800-1536 948.102 948.101 Her: Oversiktsverker om middelalderen
(948.1012) Oldtiden fram til 481 
Tillatt nummer, men bruk heller 936.81
Vikingtiden, ca 800-ca 1050 948.1021 948.1014 Vikingtiden, ca 800-ca 1050
Tidlig kristen middelalder, ca 1050-1130 948.1022 948.1015 Tidlig kristen middelalder, ca 1050-1130
Høymiddelalderen, 1130-1349 948.1023 948.1016 Høymiddelalderen, 1130-1349
Senmiddelalderen, 1349-1536 948.1024 948.1017 Senmiddelalderen, 1349-1536
Reformasjonen og unionen med Danmark, 1536-1814 948.103 948.102 Perioden med unionen med Danmark, 1536-1814, og frihetsåret 1814
1536-1660 948.1031 948.1022 1536-1660
Eldre enevoldstid, 1660-1721 948.1032 948.1023 Eldre enevoldstid, 1660-1721
1721-1814 948.1033 948.1024 1721-1814
Frihetsåret 1814 948.1034 948.1025 Frihetsåret 1814
Unionen med Sverige, 1814-1905 948.104 948.103 Perioden med unionen med Sverige, 1814-1905
Førparlamentarisk tid, 1814-1884 948.1041 948.1031 Førparlamentarisk tid, 1814-1884
Parlamentarisme og unionstrid, 1884-1905 948.1042 948.1036 Parlamentarisme og unionstrid, 1884-1905
1905-1999 948.105 948.104 1905-1999
948.1041 1905-1945
1905-1918 948.1051 948.10412 1905-1918
1918-1940 948.1052 948.10413 1918-1940
1940-1945 948.1053 948.10414 1940-1945
1945-1969 948.1054 948.1043 1945-1969
1970-1999 948.1055 948.1044 1970-1999
2000- 948.106 948.105 2000-
948.1051 2000-2019
Skriv en kommentar

Bygging av historienummer

Her kommer en liten trinn-for trinn veiledning hvor vi ser nærmere på hvordan vi bygger historienummer i nummerbyggingsmodulen i WebDewey.

Vi tar utgangspunkt i følgende tittel:

Averøys historie : 1900-tallet

Vi starter på nummerspennet 930-990, hvor vi finner en tilføyelsesnote:

 

Trykker «Start» og får opp H2. Her kan man enten klikke seg nedover i tabellen, eller søke opp Averøy.

Når vi har funnet riktig nummer velger man «Tilføy» i nummerbyggingsmodulen. Blir da sendt tilbake til nummerspennet 930-990. Herfra henter vi historiske perioder som man finner under 930-990:01-09

 

Enda en gang velger man tilføy. Vi blir stående i nummerspennet 930-990 og må søke opp 948.1 for å få opp periodetabellen. Her velger vi å gå ned til 948.104 1905-1999

 

Vi trykker tilføy, og nummeret er ferdig bygd. I nummerbyggingsmodulen ser det slik ut:

Skriv en kommentar

Kobling til kataloger fra WebDewey

Alle Norsk WebDewey-brukere er automatisk koblet til Bokhylla.

  • Under «Lenke til katalog» i «Innstillinger» kan du legge til flere kataloger
  • Skriv inn navnet på katalogen i feltet under «Bokhylla», og lim inn adressen til katalogen i feltet ved siden av (til høyre)
  • Eksempler på adresser dere kan lime inn (få med likhetstegnet og kolonet på slutten av søkestrengen!):

o Oria => http://www.oria.no/?vid=BIBSYS&sokeindeks=lsr10&search=

o Biblioteksøk => http://www.nb.no/bibsok/search.jsf?query=ddc:

o Bibliofil bibliotek => https://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?cclskjema=1&mode=vt&st=ccl&eccl=kl%3D

§ Bytt ut «www.deich.folkebibl.no» med relevant adresse

o Tidemann bibliotek => http://asp.bibliotekservice.no/lakselvvgs/doclist.aspx?sclass=clist.aspx?sclass=

§ Bytt ut «lakselvvgs» med relevant biblioteknavn (sjekk med systemleverandør hvis usikker)

o Mikromarc bibliotek (nyeste versjon)=> http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/ski-fb/search.aspx?SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=6483&DG=0&Unit=6471&db=ski-fb&SW=KL+%3d+

§ Bytt ut “ski-fb” (2 steder) med relevant bibliotekkode, samt riktig SU (searchunit) og Unit (enhetstid i bibliotekets database). (Sjekk med systemleverandør hvis usikker!)

o Mikromarc bibliotek (eldre versjoner enn 6.40) => http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/search.aspx?SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=13895&DG=0&Unit=6471&db=dovre-fb&SW=KL+%3d

§ Bytt ut “dovrei-fb” med relevant bibliotekkode, samt riktig SU (searchunit) og Unit (enhetstid i bibliotekets database). (Sjekk med systemleverandør hvis usikker!)

Ta kontakt med webdewey-lisenser@nb.no skulle du ha noen spørsmål!

 

Alle brukere er automatisk koblet til Bokhylla.

· Under «Lenke til katalog» i «Innstillinger» kan du legge til flere kataloger

· Skriv inn navnet på katalogen i feltet under «Bokhylla», og lim inn adressen til katalogen i feltet ved siden av (til høyre)

· Eksempler på adresser dere kan lime inn (få med likhetstegnet og kolonet på slutten av søkestrengen!):

o Oria => http://www.oria.no/?vid=BIBSYS&sokeindeks=lsr10&search=

o Biblioteksøk => http://www.nb.no/bibsok/search.jsf?query=ddc:

o Bibliofil bibliotek => https://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?cclskjema=1&mode=vt&st=ccl&eccl=kl%3D

§ Bytt ut «www.deich.folkebibl.no» med relevant adresse

o Tidemann bibliotek => http://asp.bibliotekservice.no/lakselvvgs/doclist.aspx?sclass=clist.aspx?sclass=

§ Bytt ut «lakselvvgs» med relevant biblioteknavn (sjekk med systemleverandør hvis usikker)

o Mikromarc bibliotek => http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/ski-fb/search.aspx?SC=FT&LB=FT&MT=0&SU=6483&DG=0&Unit=6471&db=ski-fb&SW=KL+%3d+

§ Bytt ut “ski-fb” (2 steder) med relevant bibliotekkode (sjekk med systemleverandør hvis usikker)

Skriv en kommentar

Opplæring i Norsk WebDewey

Norsk WebDewey lanseres i september 2015. Nasjonalbiblioteket er ansvarlig for opplæringen i et samarbeid med Universitetsbiblioteket i Oslo, Biblioteksentralen og bibliotekutdanningen på HIOA. Det vil bli holdt kurs flere steder i landet høsten 2015.

Selv om mange, særlig i folke- og skolebibliotekene, ikke i særlig grad klassifiserer selv, mener vi det er viktig at flest mulig får en grunnleggende kunnskap om verktøyet, og hvordan Dewey kan utnyttes i sluttbrukertjenester.

For å nå bibliotekarer i bibliotekene rundt i landet, blir opplæringen organisert regionalt i samarbeid med fylkesbibliotekene. Målgruppen for denne opplæringen vil være ansatte i folke-, skole- og fagbibliotek som ønsker grunnleggende opplæring i hvordan Norsk WebDewey kan brukes både som verktøy for å klassifisere selv, og hvordan Dewey kan utnyttes i sluttbrukertjenester. For noen av universitetsbibliotekene, som i stor grad allerede bruker både fullstendig utgave og den amerikanske utgaven av WebDewey, kan det være aktuelt med et eget opplegg.

Regionale kurs

  • Tromsø: Kurs for bibliotek i Troms og Finnmark, uke 41 (7. og 8. oktober). Arrangør: Troms fylkesbibliotek
  • Bergen: Kurs for bibliotek i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, uke 44 (26. og 27. oktober). Arrangør: Hordaland fylkesbibliotek
  • Trondheim: Kurs for bibliotek i Nord- og Sør-Trøndelag, uke 44 (29.-30.oktober). Arrangør: Sør-Trøndelag fylkesbibliotek
  • Lillehammer: Kurs for bibliotek i Hedmark og Oppland, uke 45 (4. og 5. november). Arrangør: Oppland fylkesbibliotek
  • Molde: Kurs for bibliotek i Møre og Romsdal, uke 46 (10. og 11. november). Arrangør: Møre og Romsdal fylkesbibliotek
  • Oslo: og ett i hhv. uke 46 og 47 (13. november og 18. november). Arrangør: Akershus fylkesbibliotek
  • Kristiansand: Kurs for bibliotek i Aust-Agder og Vest-Agder, uke 47 (16. og 17. november). Arrangør: Vest-Agder fylkesbibliotek
  • Bodø: Kurs for bibliotek i Nordland, uke 49 (2. og 3. desember). Arrangr: Nordland fylkesbibliotek

Ta kontakt med det enkelte fylkesbibliotek for påmeldingsinformasjon. Vi vil også legge ut lenker til påmelding etter hvert.

Kurs som i tillegg vil holdes i Nasjonalbibliotekets lokaler i Oslo

Vi regner med at det vil bli behov for flere kurs for Østlandsregionen, derfor vil vi i tillegg arrangere følgende kurs i Oslo. Her kan du også melde deg på hvis tidspunktet for de regionale kursene ikke har passet eller du ikke har fått plass:

  • Kurs for fagbibliotek. Uke 42  (12. og 13. oktober)
  • Kurs for folke- og skolebibliotek Uke 43:  (19 og 20 oktober).
  • Hvis det er behov for det, kan vi også arrangere et «dag 2-kurs» 21 og evt. 22. oktober

Til disse kursene vil vi legge ut lenke til påmelding fra Nasjonalbibliotekets nettsider, ta evt. kontakt med oss direkte (ingebjorg.rype@nb.no).

Kursinnhold

Det legges opp til et to-dagers kurs. Dag 1 gis det en generell innføring i bruk av selve tjenesten – Norsk WebDewey på nett. På denne dagen vil det bli lagt vekt på den praktiske nytten bibliotekene har av Dewey selv om bibliotekene ikke klassifiserer selv. Stikkord her er forskjellen på hyllesignatur og klassifikasjonsnummer, hva de ulike delene av et klassifikasjonsnummer betyr, hvilken funksjon registertermene har, hvordan Dewey kan utnyttes i formidling. I tillegg vil vi se på hvordan Norsk WebDewey kan brukes til å legge til rette for sluttbrukertjenester.

Målgruppen her vil være alle interesserte, også de som ikke selv skal klassifisere.

Dag 2 går vi grundigere inn i bruken av norsk WebDewey, og ser på nummerbygging og øvingsoppgaver. Målgruppen vil være de som klassifiserer mye og jevnlig. Vi regner med færre deltakere på dag 2 enn på dag 1.

Andre opplæringstilbud

Alle presentasjoner og oppgaver fra kursene gjøres tilgjengelige på nett. Vi vil også lage enkle «trinn-for-trinn-bruksanvisninger».

Vi kan også tilby oss å komme rundt med kortere presentasjoner, generell informasjon og en kort innføring på en 2-3 timer.

Kontakt

Spørsmål om opplæringstilbudene kan rettes til Ingebjørg Rype (ingebjorg.rype@nb.no)

Skriv en kommentar

Møte med referansegruppen for WebDewey i folkebibliotek

Redaksjonsgruppen for WebDewey i folkebibliotek hadde møte på Nasjonalbiblioteket den 28. januar.  Nasjonalbiblioteket fikk her nyttige innspill til NKKIs arbeid med «Anbefalinger for bruk av WebDewey i norske bibliotek», til hvordan opplæringen kan foregå, og om lisenser.

Anbefalinger

Klassifikasjonsnummer/hyllesignatur.

Deltakene var opptatt at det er viktig at bibliotekene blir bevisst forskjellen på klassifikasjonsnummer og hyllesignatur. Det var også enighet om at Biblioteksentralene burde angi forkorteselstegnet som finnes i tabellene, dvs forkortelsen som er på nivå med den amerikanske forkortelsen. Dette er en logisk forkortelse, og de mente at det var viktig  særlig for de små bibliotekene at de fikk en slik angivelse av hvor det var logisk å kutte.

Dette vil passe for de fleste av de små bibliotekene. Det vil være tilfeller, f.eks. når det gjelder norske forhold, hvor forkortelsen gjør at inndelingen blir for grov. Dette er tilfeller som f.eks. NB kan lage lister over, og heller beholde det fullstendige nummeret i hyllesignaturen i disse tilfellene.

Det ble pekt på at  bibliotekene bør ha et system for å holde styr på avvik mellom deweynummer i *082/*083 og i hylleoppstilling, så man slipper å søke det opp i hvert enkelt tilfelle.

Håndtering av endringer (omklassifisering).

Det anbefales å omklassifisere, særlig der det er store endringer, som i nordisk historie og jus. Det ble foreslått at Nasjonalbiblioteket sender informasjon om dette til biblioteksjefene. (Fylkesbibliotekene har distribusjonslister)

Registrering i MARC

Måten å angi utgave på i 082 $2 må standardiseres. NB kan be systemleverandørene kan legge opp til at katalogisatorene legger inn standardiserte tegn som godtas av systemet.

Registrering av institusjonskode.

Det må lages en prioritert liste over autoriserte kilder for klassifikasjon, Hvis posten ikke er klassifisert fra før, må klassifikasjonsnummeret legges inn i 083 hvis biblioteket ikke er på den autoriserte listen.

Opplæring

Opplæringsopplegget kan ta utgangspunkt i opplegget NB hadde i 2013.  Den bør inneholde  en enkel innføring i oppbygging av og prinsipper for Dewey, og en demonstrasjon av verktøyet. Gjennomgangen av endringene bør være enklere, det bør ikke legges så mye vekt på historikken.

Den kan bestå av et én-dags- kurs med en grunnleggende innføring som kan passe for alle.. Denne dagen bør legge vekten på den praktiske nytten bibliotekene har av Dewey selv om bibliotekene ikke klassifiserer selv. Stikkord her er forskjellen på hyllesignatur og klassifikasjonsnummer, hva de ulike delene av et klassifikasjonsnummer betyr, hvilken funksjon registertermene har, hvordan Dewey kan utnyttes i formidling, Det bør brukes mye tid på hvordan Dewey kan utnyttes i sluttbrukertjenester.

Først den andre dagen bør en komme inn på nummerbygging, og denne delen av opplæringen kan være for dem som klassifiserer selv.

Det ble diskutert om fylkene burde utpeke en «Deweyansvarlig» . Det kan være lettere for bibliotekene å henvende seg til en de kjenner hvis de har problemer, enn å henvende seg til Nasjonalbiblioteket. Oversikten over ressurspersoner kan NB ha tilgjengelig.

Deltakelse i biblioteksjefmøtene i regi av fylkebibliotekene?

Interessen for WebDewey-prosjektet er liten blant biblioteksjefene, Det ble foreslått at NB tilbyr seg å presentere prosjektet  på et av de jevnlige møtene fylkesbiblioteksjefene har medbiblioteksjefene i kommunen.  En slik presentasjon bør legge vekt på mulighetene en WebDewey kan gi for en bedre utnyttelse av klassifikasjonen som allerede er gjort, og på den måten bidra til en bedre formidling.

Ny henvendelse til fylkesbiblioteksjefene

En ny henvendelse til fylkesbiblioteksjefene om opplæring bør også legge vekt på formidlingsaspektet ved Dewey.

Lisenser

Det ble foreslått at biblioteknumrene som allerede fins kan benyttes som brukernavn. Det bør også sørges for at lokale kommentarer ikke blir borte hvis noen slutter i en jobb. Det ble også reist spørsmål om Nasjonalbibliotekene, og ikke fylkene burde være ansvarlige for lisensene.

Skriv en kommentar

API til WebDeweySearch

For et halvt år siden, skrev jeg litt om sluttbrukertjenester knyttet til norsk WebDewey. Der nevnte jeg at et API til WebDeweySearch var under utvikling, slik at alle kan få tilgang til deweydata for å utvikle sluttbrukerverktøy. Nå er den endelig på plass!

WebDeweySearch er et søkesystem som gir brukere emnetilgang til deweyklassifisert materiale tilgjengelig via Biblioteksøk. Den er p.t. i beta-versjon og inneholder kun de klassene som vi har begynt å oversette, inkludert klasser som er oversatte men ikke ennå kvalitetssikret. Biblioteksøk er en tjeneste utviklet av Nasjonalbibliotek og fungerer her som en felleskatalog over ressursene ved de fleste norske bibliotek.

Med WebDeweySearch kan man enten browse i deweyhierarkiene og dermed få en oversikt over hvor mange dokumenter som finnes i norske bibliotek innen hver deweykategori, eller søke med ord (både norske og engelske) og få tilgang til ressurser direkte via emnet. Det er viktig å merke seg at sistnevnte kan føre til litt støy i trefflisten dersom registertermen forekommer med mange andre registertermer i samme deweyklasse. Det er også verdt å nevne at WebDeweySearch baserer seg på deweydata fra norsk WebDewey (altså 23. utgave av DDC), mens mesteparten av katalogdataen i Biblioteksøk er fra DDK5. Til tross for begrensningene, fungerer søkesystemet overraskende bra. Prøv det selv!

Med API-et til WebDeweySearch kan utviklere integrere denne funksjonaliteten direkte inn i egne kataloger. Alle medlemmene i Systemleverandørgruppen har fått tilgang til det, og vi anbefaler at samtlige norske bibliotek stiller krav til leverandørene sine at den tas i bruk.

Til slutt: ta kontakt med meg på mail, dersom du vil prøve ut API-et, du også! elise.conradi[at]nb.no

Skriv en kommentar