Nå er de store bybibliotekene inne med data i Biblioteksøk. Trondheim folkebibliotek og Deichman kom med allerede i april, og etter det har data fra Bergen off. og Stavanger bibliotek og kulturhus tikket inn. Bibliotekene i Harstad, Narvik og Mo i Rana er også med, det samme er fylkesbibliotekene i Aust-Agder, Oppland og Sogn og Fjordane.

På fagbiblioteksida inkluderes de fleste av leveransen av data fra BIBSYS, i tillegg har vi fått inn data fra Sjøkrigsskolen og Stortingsbiblioteket. Flere fagbibliotek med Tidemann og Mikromarc som biblioteksystem har sagt at de vil levere når disse systemene har nødvendig programvare (OAI-PMH) klar.

Denne uka har vi presentert Biblioteksøk for Bibliofils brukermøte på Lillehammer og for Vestfold-bibliotekene i Tønsberg.

Vestfold-biblilotekene var samlet etter initiativ fra fylkesbiblioteket for å høre om status for utviklingen og for å diskutere avlevering av data til tjenesten. Bibliotekene var enige om at så mange bibliotek som mulig bør levere data til tjenesten for at den skal bli god. Bibliotekene og fylkesbiblioteket tar kontakt med sine systemleveradører etter møtet for å diskutere det praktiske rundt avleveringen.

Vestfold-bibliotekene påpekte at første versjon, som ble demontrert slik den er nå, vil mangle en del funksjonalitet for at den skal bli god. Det er viktig å få status for utlån inn i tjenesten slik at man enkelt  kan se hvor tilgjengelig eksemplarer finnes nærmest mulig eget bibliotek.

Omtrent de samme kommentarene kom på Bibliofils brukermøte på Lillehammer. En smule skuffelse å spore over at Biblioteksøk i første versjon ikke vil åpne for sluttbrukerinitiert fjernlån.  NB har lenge sagt at dette må vente til en senere versjon. I den første versjonen ligger det meste av utvikling “bak kulissene”, dvs. med å sørge for ny infrastruktur for innhøsting og behandling av dataene.

På Bibliofils brukermøte ble også muligheten til å få tilgang til data i tjenesten for å kunne bygge nye tjenester basert på disse, etterspurt.

NB har lagt en plan for lansering av første versjon av Biblioteksøk høsten 2011. For å lykkes må det, bør data tilsvarende det som finnes i dagens Samkatalog for bøker være inne i løpet av juni i år. Men gjerne fra flere bibliotek. For at tjenesten skal bli god, må mange bibliotek levere data.

Data bør fortrinnsvis leveres via OAI-PMH, der det ikke er mulig kan det leveres data som til Sambok i dag, dvs. i Normarc linjeformat via ftp, men det må leveres en ny fullstendig eksport først, deretter løpende oppdateringer.

Bibliotek som ønsker å levere kan ta kontakt med sin systemleverandør for å diskutere det praktiske og med NB via biblioteksok@nb.no for å få mer informasjon og for å avtale levering av data.

Biblioteksøk er nå kommet så langt at det er satt strek for utviklingen av søkegrensesnittet for første versjon. Den versjonen vi har nå, skal tilsvare dagens Samkatalog for bøker, men med et oppgradert og mer moderne søkegrensesnitt. Det gjøres nå en del finpuss av tekster og knapper, og det arbeides med ny design. Foreløpig er ikke siste versjon lagt åpent ut, det gjenstår noe testing av fjernlån før vi gjør det. Samtidig har vi i vinter arbeidet med rutiner for deduplisering av data.

Nasjonalbiblioteket ønsker nå å få på plass innhøsting av data fra flere bibliotek. Foreløpig har vi bare hentet poster fra BIBSYS som Nasjonalbiblioteket er knyttet til, vi må nå få hentet alle de andre postene for å få med bestanden i alle BIBSYS-bibliotek. Data fra andre bibliotek har vi så langt hentet fra datastrømmen som går til Samkatalogen for bøker.

Vi har også fått på plass en innhøsting av data via OAI-PMH-protokollen fra det første Bibliofil-biblioteket. Bibliotek-Systemer AS har utviklet støtte for protokollen for sine bibliotek, denne løsningen er nå testet ut med data fra Trondheim folkebibliotek. Fra Aleph-bibliotekene har vi fått fullstendige eksporter slik at vi nå har ferske og fullstendige grunnlagsdata derfra. Oppdatering skjer inntil videre fortsatt via ”den gamle” samkatalogløypa.

Nasjonalbiblioteket har sendt et brev til alle fylkesbibliotek der vi ber dem bidra til at bibliotekene kan levere data til Biblioteksøk i henhold til Nasjonalbibliotekets spesifikasjoner, dvs. sørge for at Nasjonalbiblioteket kan høste data fra bibliotekene ved hjelp av OAI-PMH-protokollen. Siden vi vet at det kan trekke ut før alle er klar med en slik løsning, åpner vi i en overgangsperiode for en alternativ leveringsmåte som er lik dagens levering til Samkatalogen for bøker. Men denne forutsetter at alle må levere alle data på nytt en gang, og deretter løpende som nå.

Det arbeides med testing av bestillinger i Biblioteksøk en tid framover. For å unngå feilsendinger til deltakerbibliotekene blir betaversjonen av Biblioteksøk ikke oppdatert før denne testingen er  ferdig.

Vi nærmer oss stadig målet om å kunne tilby en tjeneste som erstatter dagens Sambok. Nå er vi inne i en intensiv periode, og vil takke alle de som har kommet med mange gode synspunkter og ideer så langt.

Oppdraget med første versjon av Biblioteksøk er som kjent for de fleste å komme med en tjeneste som erstatter Sambok-tjenesten som den er i dag. Nå er det ikke en eksakt kopi som blir laget da både utviklingsverktøy og bruk av søketjenester har endret seg mye siden Sambok ble lansert, men basistjenesten skal funksjonelt tilby det samme.

Nå har vi nettopp hatt en statusgjennomgang med prioritering av resterende utvikling før vi i henhold til oppdraget kan si: Lansering. Vi skulle så gjerne ha tilbudt mye mer av det vi har av ønsker og ideer allerede fra første dag, men det må komme i oppdateringer etterhvert. Men for å røpe litt: En del ny funksjonalitet blir det!

Vi diskuterer akkurat nå følgende:

I avlevering til Samkatalogen i dag merker bibliotekene de katalogpostene de ønsker å avlevere (med *850$sn). Titler som ikke er til utlån utenfor biblioteket, merkes også (med *850$hLs).

Skal vi fortsette med denne praksisen, eller høste inn alt? Dvs. skal bibliotekene fortsatt merke poster de vil sende til samkatalogen, eller skal alt sendes? Skal bibliotekene kunne merke poster med “ikke til utlån”?

Det arbeides nå med skjermbilder for bestilling og presentasjon av eierbibliotek. I siste leveranse er funksjonalitet for å sende en faktisk bestilling via NILL-protokollen kommet med. Dagens bestillingsbilde fra samkatalogen for bøker er kopiert inn i Biblioteksøk. I neste sprint skal skjermbildet “moderniseres”, fortekster endres og bibliotek legges inn med fullt navn. Denne siste endringer er foreløpig ikke lagt ut i tjenesten, de krever litt mer bearbeidelse før det blir gjort.

I første versjon av Biblioteksøk ser vi på muligheten for å lenke til katalogpost i bibliotekenes egne system for å sjekke om en publikasjon er på hylla eller utlånt. Å hente inn oppdaterte sirkulasjonsdata fra systemene vil ikke være mulig ennå. For biblioteksystemer som ikke kan ha direktelenke inn i basen, vil vi lenke til bibliotekets søkegrensesnitt.

Vi ser også på rammeverket rundt deduplisering av poster fra flere biblioteksystemer for å kunne prøve ut ulike dedupliseringsalgoritmer.

Slik det ser ut nå, vil vi prioritere slik framover:

1.      Gjøre ferdig bestillingsfunksjonalitet basert på NILL-protokollen

2.      Få på plass oversikt over eierbibliotek med lenke inn i den enkelte base

3.      Lage en brukerprofil med mulighet for å velge favorittbibliotek

4.     Lage en samlekurv for å samle opp flere bestillinger

Utviklingsgruppa har hatt et nytt godt møte til med fjernlånsfolk, denne gang med Cathrine Undhjem og Erik Gaare fra Akershus fylkesbibliotek. På møtet fikk vi bekreftet en del tanker vi gjorde oss i forrige møte, og vi fikk en god del nye poenger. Vi diskuterte bl.a. i hvilken rekkefølge Biblioteksøk skal presentere, og foreslå, eierbibliotek for bestillerbiblioteket. Vi har nå følgende kriterier på blokka:

Biblioteksøk bør foreslå eierbibliotek med følgende prioritering og rekkefølge (følge retnings­linjer for fjernlån):

1. Favorittbibliotek (forutsetter innlogging og registrering i brukerprofil)
2. Depotbiblioteket
3. De geografisk nærmeste bibliotekene, dvs. bibliotek i samme fylke (data hentes fra biblioteknr i Base bibliotek).
4. Fylkesbibliotek (data hentes fra biblioteknr i Base bibliotek).
5. Tidligere brukte eierbibliotek (statistikk over hvor bestillinger er sendt tidligere, påvirker hvor høyt opp på lista biblioteket kommer).
6. Andre bibliotek alfabetisk.

Andre tema: Biblioteksøk bør foreslå eierbibliotek (dvs. biblioteket der boka bestilles fra), men dette må kunne overprøves av bibliotekaren som bestiller. Det er lurt å lage en samlekurv for å samle opp bestillinger slik at flere bestillinger kan gjøres under ett. Det bør lages en brukerprofil for bestillerbiblioteket. Her kan biblioteket legge inn favorittbibliotek (ulike for ulike materialtyper), velge om biblioteket vil ta vare på bestillingshistorikk osv.

Jonny Edvardsen presenterte Biblioteksøk på Biblioteklederkonferansen på Holmenkollen Park hotell 19. oktober. Her var mange av landets bibliotekledere samlet, og presentasjonen ble fulgt opp av flere spørsmål og innspill til utviklingen av tjenesten. Mange er naturligvis opptatt av hvordan vi får nødvendig innhøstingprogramvare utviklet i de systemene som mangler dette, og hva dette kan bety økonomisk for bibliotekene.  Noen var også opptatt av medvirkning fra bibliotekene i utviklingsfasen.

Torsdag 23.9 hadde utviklingsgruppa i Nasjonalbiblioteket et første planleggingsmøte for arbeidet med bestillingsfunksjonen. Dette vil være et av hovedarbeidsområdene ut over høsten. På møtet hadde vi invitert med oss Kjell G. Nilsen og Sølvi Riise fra Nordland fylkesbibliotek og Nina Karlstrøm fra ABM-utvikling (som også har lang erfaring med fjernlånsarbeid ved UBO). Vi er avhengig av små og ”lette” forum for å kunne jobbe effektivt, derfor var det viktig å ikke ha for mange med på et slikt møte, og med denne besetningen fikk vi med folk som til sammen kjenner godt til arbeid med fjernlån i folke-, fylkes- og fagbibliotek.

På møtet snakket vi oss gjennom hvordan bibliotek skal kunne bestille fjernlån i Biblioteksøk. Vi tegnet på tavla, og vi diskuterte ulike løsninger. Utviklingsgruppa fikk svært mange nødvendige innspill til arbeidet framover, uten dette møtet hadde vi ikke kunnet gå løs på utviklingen av denne delen av Biblioteksøk. Vi planlegger et møte til av samme type så raskt vi klarer å få det til praktisk.

I utviklingsgruppen skal nå gå løs på det vi fikk ut av møtet, og bruke det når vi spesifiserer det som skal utvikles framover. Vi arbeider med en utviklingsmetode som gir oss mulighet til skrittvis framrykking, vi spesifiserer små utviklingsoppgaver (User Story-er) som skal kunne utvikles i løpet av en 14-dagers periode. Deretter gjennomgås, og ev. godkjennes, det som er utviklet før vi går videre på samme måte. Dette gir oss mulighet til å justere kursen underveis. Vi behøver ikke å ha tenkt gjennom alt før vi starter.