Samkatalogen for bøker kan brukes som vanlig.

Hovedinnholdet i presentasjonene var status for levering av data til tjenesten, innholdet i Biblioteksøk slik det nå er og tanker om videre utvikling.

Avlevering fra folke- og fylkesbibliotek

• 95 av 429 folke- og fylkesbibliotek har levert.
• 6 bibliotek som tidligere leverte til Sambok, har ikke levert.
• 68 bibliotek som tidligere ikke leverte til Sambok, har levert.

• I kommuner over 50 000 innb. har 12 av 14 bibliotek levert data.
• I kommuner over med 20 000 – 50 000 innb. har 25  av 36 bibliotek levert data.

Alt i alt er vi svært fornøyd med avleveringen fra folkebiblioteksektoren.

Avlevering av data fra fagbibliotek

Alle BIBSYS-bibliotek har levert, i tillegg 11 bibliotek med andre biblioteksystem. Her mangler det 54 bibliotek som tidligere leverte til Samkatalogen for bøker. Her vil nok antallet leveranser øke framover når Mikromarc- og Tidemann-bibliotekene får tilgang til OAI-PMH.

Videreutvikling

Hittil har vi brukt Samkatalogen for bøker (Sambok) som målestokk, vi har omtrent nådd det målet nå, og Sambok kommer til å bli tatt av lufta ca 1. mai. Sambok har ikke vært oppdatert siden årsskiftet.

Vi ønsker nå å få med så mange bibliotek som mulig. Det er nødvendig for å oppnå en balansert fjernlånstrafikk. Alle som inngår i en transportordning bør være med.

Men kjennskap til hva som finnes i det enkelte bibliotek er også en forutsetning for å kunne utvikle tjenesten videre. Når Biblioteksøk skal bli en tjeneste for sluttbruker, må bestillingen kunne rutes til riktig sted automatisk. Dette krever kunnskap om hvor bøker og annet befinner seg, det er også nødvendig å kunne sjekke beholdning i lokalt bibliotek før et ev. fjernlån utløses.

Videreutvikling av tjenesten skjer både på kort og lang sikt. I første omgang skal vi jobbe med å få kontroll på visning og sammenslåing av flerbindsverk og en del andre mindre forbedringer.  Sirkulasjonsdata skal inn i Biblioteksøk slik at man slipper å lenke seg til lokalt bibliotek for å se om boka er på hylla. Det skal bli mulig å søke i innhold i bøker som er digitalisert.

På litt lengre sikt skal det legges til rette for innlogging, og dermed personalisering av tjenesten, samlekurv og lignende som forutsetter innlogging. Tjenesten skal integreres tettere med NBDigital, og det skal åpnes for sluttbrukerinitiert lån.

Tjenesten er nå i bruk. Kjente feil er rettet, men har fortsatt beredskap på nye feil som oppdages. Vi har også begynt diskusjonen om veien videre.

Vi har laget en ny side på bloggen: Om biblioteksøk. Her ligger nå en beskrivelse av tjenesten slik den nå er inkludert beskrivelse av noen begrensninger. Her finnes også en liste over bibliotek som har levert data.

En del dubletter får vi ikke gjort noe med fordi datagrunnlaget er for dårlig, feil i dataene eller ulik registreringspraksis slår ut. Et eksempel er at noen bibliotek legger inn en egen post i basen med  ”hurtiglån” som en del av tittelen. Da blir ikke denne slått sammen med de andre postene, det finnes poster både med ”hurtiglån”, ”ekspresslån” og ”ukeslån” i tjenesten. Slike data hører ikke hjemme i tittelfeltet i en katalogpost, det bør være mulig for biblioteksystemene å håndtere denne type lån på eksemplarnivå. Vi håper at vi etter hvert skal få luket ut slike poster bra Biblioteksøk.

Noen feil oppstår fordi vi ikke greier å identifisere og koble materialtyper riktig. Pga ulik registreringspraksis har noen titler fått tilordnet feil materialtype, noen lydbøker er for eksempel blitt bøker.  Disse titlene blir helt riktig ikke slått sammen med den trykte utgaven, men i trefflisten framstår de som en dublett. Her må vi gå en ny runde med dataene og prøve å finne andre dataelement enn det vi har brukt til nå, for å bestemme materialtypen.

Vi har lagt til nye fasetter som gir avgrensningsmulighet på språk og år. Igjen ser vi at vi at feil i datagrunnlaget gir utslag i grensesnittet. Språk representeres  i katalogpostene med koder som oversettes til naturlig språk i grensesnittet. Når koder registreres feil, blir også visningen feil.

Innhøsting av data går også framover. Alle BIBSYS-bibliotek er høstet, 48 Bibliofil-bibliotek er høstet. Av disse er det faktisk 22 bibliotek som tidligere ikke leverte til Samkatalogen for bøker. I tillegg har noen Mikromarc og Tidemann-bibliotek kommet med. Disse bibliotekene leverer via FTP i påvente av at systemene skal få OAI-PMH på plass. Her har mange mindre bibliotek gjort mye velvillig innsats for å eksportere data til Biblioteksøk.

Vi fortsetter å laste inn data fra en del bibliotek som ligger i kø, og nye som kommer til, men nå skal de fleste data fra bibliotekene som har levert, være tilgjengelig i tjenesten.

Fjernlånet virker, og er testet mot et lite antall bibliotek. Det gjenstår fortsatt noe testing og feilretting før all visning av eierbibliotek er i orden, men de som ønsker kan nå sende reelle fjernlånsbestillinger gjennom tjenesten. Ta et lite forbehold for feil og mangler så lenge tjenesten er under utvikling. Bestillingene mottas på samme måte som bestillinger fra Samkatalogen for bøker.

I det hele tatt, nå er tjenesten så noenlunde der den skal være i første runde. Vi fortsetter litt til med feilretting og finpussing før vi når første milepæl, å avslutte Samkatalogen for bøker.

I dag presenteres Biblioteksøk på Biblioteklederkonferansen 2011 i Mo i Rana.

Derfor er ikke alle data på plass. Noen bibliotek som har levert data, mangler i listene over eierbibliotek – disse kommer med etter hvert.

Lista over eierbibliotek skal inneholde en lenke inn i bibliotekets katalog til den aktuelle posten. Dette er også avhengig av kjøringen som pågår, for noen bibliotek er dette på plass, for andre ikke. Også her tikker flere og flere inn etter hvert.

I dag, 23.9, bytter vi disker på noen av maskinene, så i dag kan tjenesten bli noe ustabil.

Og så er vi glad for å ha fått data fra Tidemann-bibliotek inn i Biblioteksøk. Tre bibliotek har levert i løpet av den siste uka. I påvente av at de skal få OAI-PMH på plass, har de levert data via FTP.

Vi har også sendt de første fjernlånsbestillingene gjennom tjenesten, til Rana bibliotek. Og det gikk bra. Vi tester videre når oversikten over eierbibliotek ikke er komplett.

Data leveres til følgende adresse, avhengig av hvilket biblioteksystem biblioteket har:

kari.nb.no/TIDEMANN/

kari.nb.no/MIKROMARC/

kari.nb.no/ALEPH/

kari.nb.no/DDELIBRA/

Filnavnet skal bestå av bibliotekets navn, en forkortelse eller biblioteknummer, pluss dato i formen ÅÅÅÅMMDD. Datoen skal være satt som filendelsen.  Det er viktig at bibliotekets navn skrives likt hver gang filer leveres. Filnavnet må ikke inneholde andre tegn enn engelske bokstaver, tall, bindestrek(-) og understrek(_).

<bibliotekets navn>.<ÅÅMMDD>

Eksempel: SIKKDIR.20101201

Postene må ha *850$a<Eierkode> og $s med verdien ’r’ for endrede og’k’ for slettede poster.

Lever først en fil med kopi av hele basen, deretter regelmessig oppdateringer, her skal både nye, endrede og slettede poster være med.

Biblioteksøk vil inneholde alle materialtyper unntatt gjenstander og artikler. Alle andre data skal i prinsippet leveres. Men hvis biblioteket har deler av samlingen som ikke er til utlån, til internt bruk osv., kan disse utelates fra leveransen om ønskelig.

Biblioteket kan selv bestemme hvor ofte data skal leveres, men det er en fordel med så oppdaterte data som mulig. Nasjonalbiblioteket høster data en gang i døgnet.

På fagbiblioteksida har alle (195) BIBSYS-bibliotekene levert, mens bare 2 fagbibliotek utenom BIBSYS har levert. Det er her det mangler flest bibliotekt, 56 fagbibliotek som nå leverer til Samkatalogen for bøker, har ikke levert til Biblioteksøk.  Denne situasjonen regner vi med endrer seg når OAI-PMH  er klar for Mikromarc og Tidemann. Etter det vi vet i NB, er utviklingen av programvaren nå ferdig og utrullingen vil skje ut over høsten.

48 folke- og fylkesbibliotek har levert. 12 av bibliotekene som i dag leverer til Samkatalogen for bøker har ikke levert data, men samtidig har 22 nye bibliotek (dvs. som ikke leverer til Sambok i dag) levert.

Biblioteksøk er nå flyttet over i produksjonsmiljøet, men det kjøres for tiden en ny innhøsting og indeksering av data. Dette betyr at det tar litt tid før alle bibliotekene som har levert, blir synlige i tjenesten – det er forklaringen på at du kanskje ikke finner ditt bibliotek oppført som eierbibliotek der du venter å finne det. Men de kommer.

Noe funksjonalitet mangler, men kommer til etter hvert. Det gjenstår også en del finpuss på tekster, bl.a. er det en del oversettelser som mangler.

I dag presenterer vi Biblioteksøk for biblioteksjefmøtet i Rogaland.