logo

Organisasjon og samarbeid

Det planmessige organiseringsarbeid på bibliotekområdet går tilbake til biskop Peder Hansens opplysningvirksomhet med opprettelse av leseselskaper i Christiandsand Stift i årene omkring 1800. Leseselskapenes og de seinere almuebibliotekenes boksamlinger gikk seinere inn i de kommunale folkeboksamlingene. Stortinget vedtok i 1902 en omfattende bibliotekreform. En egen statlig konsulentstilling for folkebiblioteksaker ble opprettet med Haakon Nyhus som første innehaver. Stillingen var en forløper for Statens bibliotektilsyn, som ble opprettet i 1949. En tilsvarende koordinerende instans for fag- og forskningbibliotekene kom først med opprettelsen av Riksbibliotektjenesten i 1969. Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten gikk i 2003 sammen inn i en ny statlig etat, ABM-utvikling. Fra 1. jan. 2011 ivaretas denne etatens bibliotekrettede oppgaver av Nasjonalbiblioteket.

I 1882 fikk Norge en egen pliktavleveringslov. Året etter ble Norske avdeling opprettet ved Universitetsbiblioteket i Oslo med ansvar for pliktavlevering, nasjonalbibliografi og andre nasjonale bibliotekfunksjoner. Overbibliotekarene Axel Charlot Drolsum og Wilhelm Munthe var begge sentrale pådrivere for å få skilt ut de nasjonale oppgavene fra Universitetsbiblioteket i Oslo og opprettelsen av et eget nasjonalbibliotek. Dette skjedde først i 1999.

Publikasjoner om norsk bibliotekvesen og generell norsk bibliotekhistorie.
Lenken over gir tilgang til en kronologisk oversikt over digitaliserte trykte publikasjoner. Derfra kan du gå videre til den enkelte digitaliserte publikasjon.
Fortegnelse over Skrifter for Menigmand (1852) Haakon Nyhuus: Kataloger skikket for Folkebogsamlinger (1903) For Folke- og Barneboksamlinger (1907) Folkeboksamlinger : hvorfor vi trænger dem (1914) Henrik Hjartøy: Vår bibliotekpolitikk (1936) Centralbibliotekene. Brosjyre Statens Bibliotektilsyn (1954) Kampanje for ny biblioteklov (1971) St. meld. nr. 22 (1999–2000)