Kunnskapsorganisasjon og IT
De første bibliotekkatalogene var håndskrevne protokoller der bøkene ble innført i den rekkefølge de var anskaffet.
I en viss utstrekning ble slike protokoller også trykt. I 1816 påbegynte man en alfabetisk katalog ved Universitetsbiblioteket.
Denne ble først skrevet på sedler i formatet 12 x 18 cm, og var ment som kladd for seinere innførsel i protokoller.
Dette ble aldri gjennomført. I stedet ble sedlene bundet i såkalte Leidnerbind.
Den alfabetiske kortkatalogen med standardiserte normalkort og bruken av Deweys desimalklassifikasjon ble alminnelig i folkebibliotekene tidlig på 1900-tallet.
De første felles katalogregler for norske biblioteker forelå i 1925.
Norske bibliotek tok tidlig i bruk digital teknologi, først for effektivisering og rasjonalisering, deretter for utvikling av nye tjenester.
Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) tok i bruk EDB for produksjonen av samkatalogen for periodika i 1967. Få år seinere startet utviklingen i Trondheim av det som
seinere ble biblioteksystemet BIBSYS (i 1972). I 1971 forelå en norsk versjon av datautvekslingsformatet MARC (Machine Readable Cataloguing), som ble benyttet i forbindelse
med produksjonen av Norsk bokfortegnelse. Denne ble tilgjengelig som den første norske online bibliografiske søketjeneste (UBO:BOK) i 1981.
Folkebibliotekene kom i gang med EDB-utvikling noe seinere (tidlig på 1980-tallet)