Det er to måter å bokmerke bøker på. Den ene gir ei såkalt persistent lenke. Den er basert på URN og vil følge boka uansett hva som skjer av systembytter, migrering av data og annet. Den peiker alltid til tittelsida i boka.

Du kan også bokmerke sider inne i boka. Hvis du legger til bokmerke i nettleseren, kommer du tilbake til den dobbeltsida du har oppe når du legger bokmerke. Adressen i adressefeltet i browseren forandrer seg når du blar i boka, og denne adressen kan du bruke til å lenke til riktig side. Denne URL-en er ikke evig i 1000-årsperspektiv, den kan for eksempel bli forandra hvis vi gjør endringer i utleveringstjenesten, men dette er ikke noe som skjer ofte. Så langt har det ikke vært gjort. Behovet for persistente lenker til sider inne i boka vil bli diskutert.

Her er svaret nei. Det vil bli en nærmest uoverkommelig oppgave.
Når bøker er ”falt i det fri”, som det heter på bibliotekspråket, altså ikke er belagt med rettigheter, vil det være mulig å laste ned en PDF med teksten fra Bokhylla.no. Denne PDFen har såkalt ”hidden text.” Når boka blir digitalisert, blir den OCR-behandla (det skanna bildet av sida ”oversettes” til tekst av en programvare) og strukturbehandla ( en annen programvare finner ut hva som innholdsfortegnelse, avsnitt, overskrifter, og lignende) Det er dette som gjør at alle enkeltbildene ser ut som ”ei bok” på nett, ikke bare et kaos av bilder, at det mulig å søke i teksten, og å gå til ei bestemt side. Det er for så vidt ganske enkelt å ta denne ”skjulte teksten” ut av PDF’en og gjøre den om til epub-format, men OCR- og strukturprogramvare vil aldri bli perfekt, og de eksperimentene for eksempel jeg har gjort med å lage ebøker av råteksten (og gratisprogramvare fra nett), har ikke blitt bra. Vi har eksempler på at andre klarer det helt fint, se for eksempel disse to Fridtjof Nansen-bøkene som er laga med utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets nedlastbare PDFer.
Men dette er for arbeidskrevende håndarbeid til at NB kan prioritere det, vi har 450.000 bøker å digitalisere og er ferdig med 160.000 så langt. Du må gjerne prøve deg som ebok-produsent vha dertil egna programvare. Fortell oss i så fall hvordan det gikk

Jeg henger ved en mer teknisk korrekt begrunnelse for valget vi har gjort:

Selv om bøkene i Bokhylla er OCR-behandlet så vil det alltid bli en del feil i teksten. Dette er et marginalt problem for søking, siden en veldig stor prosentandel av ordene tross alt er korrekte. Mange vil imidlertid oppfatte dette som mer skjemmende i en tekst som skal leses, som jo vil være tilfelle hvis vi bruker den OCR-behandlede teksten til å lage en bok i epub-formatet. Forsøk hos oss har vist at det krever en god del innsats å gå gjennom en OCR-behandlet tekst for å korrekturlese denne 100%. Siden Nasjonalbiblioteket digitaliserer ca 1000 bøker hver uke så er det en helt uoverkommelig oppgave for oss å gjøre korrekturlesing. Det ville krevd flere hundre årsverk per år. I tillegg kommer arbeidet med å inkludere grafiske elementer i en eventuell epub-versjon. Disse må klippes ut av det digitaliserte dokumentet og plasseres inn i epub-formatet på en fornuftig måte.

Dette er en type jobb som det ikke er naturlig for Nasjonalbiblioteket å gjøre.

Vi får ofte spørsmål om tilgangen til bøker i Bokhylla. Her har vi samlet noen nyttige opplysninger som kan være til hjelp.

Hva er Bokhylla (www.nb.no/bokhylla)?

Nasjonalbiblioteket har inngått avtale med Kopinor om å gi tilgang til inntil 50 000 digitaliserte bøker. De er tilgjengelig fra norske IP-adresser. De eldste bøkene i NBdigital kan lastes ned som pdf.

Hvilke bøker finner du i Bokhylla?

Bokhylla-bøkene er utgitt i periodene 1890–1899 og 1990–1999. Her kan du lese norske skjønnlitterære bøker og fagbøker, utgitt på norske forlag. Tjenesten er gratis. I trefflisten vil bøkene være markert med grønt (for digitalt materiale), i tillegg til en visning av bokens forside.

Er det 90-talls bøker du savner i tjenesten i Bokhylla? Ta kontakt med nbdigital@nb.no

Andre digitaliserte bøker i Nasjonalbiblioteket?

Nasjonalbiblioteket digitaliserer bøker fra andre tidsperioder enn 90-tallet. Målet er å digitalisere hele samlingen. For å søke på alt vi har digitalisert må du søke i søkefeltet NBdigital på www.nb.no. Her vil du få treff på Bokhylla-bøker og andre digitaliserte bøker (som ikke kan leses utenfor Nasjonalbiblioteket).

Jeg får ikke lest boken selv om den er markert med ”grønt” (digitalt materiale)?

Nasjonalbiblioteket skiller mellom e-bøker som kan leses fra pc-er med norske IP-adresser (Bokhylla) og e-bøker som kan leses på våre lesesaler. Når du søker i Nbdigital (dvs. alt digitalt materiale) så vil alle digitaliserte bøker være markert med grønt.  Hvis du ikke ser en visning av bokens forside ved siden av treffet, så betyr det at boken bare kan leses på vår lesesaler.

Eksempel: ”Norges billedkunst i det nittende og tyvende århundre”, 1951-1953.

Den inngår ikke i Bokhylla-prosjektet fordi den ble utgitt på 1950-tallet, og fordi er den omfattet av opphavsrettslige bestemmelser. Åndsverksloven sier at opphavspersonen (e) må har vært død i 70 år eller mer for at verket skal være fritt.

Når boken ikke er tilgjengelig får du opp et bilde hvor det står “Ikke tilgang” og forklaring av de ulike tilgangsnivåene.

Noen lesere har meldt fra til NBdigital om bøker der alle, eller mange av boksidene er svarte. Dette skyldes at en av skannerne i en periode i vår var ustabil og feila for enkelte bøker. Vi har både manuell og maskinell etterkontroll på digitaliseringsprosessen, men det finnes svarte bøker som vi ikke har identifisert, i tjenesten. Vi trenger hjelp til å finne dem, slik at de kan slettes og digitaliseres på nytt. Dersom du kommer over Bokhyllabøker med mange svarte sider, er vi takknemlige for tilbakemeldinger her eller til NBdigital@nb.no

Vi har fått mange spørsmål om NBs digitale materiale kan leses av tekst til tale-programmer (les mer om slike hjelpemidler her: http://www.taleteknologi.no/ ).

Tekst til tale-programmer kan kun brukes på det digitale materialet som er falt i det fri, ikke på digitaliserte bøker i Bokhylla-avtalen (1990-99).

Det finnes mange ulike programmer, her på Nasjonalbiblioteket har vi foreløpig testet ett program, Budgie Pro v.2.2. Gratis prøveversjon kan lastes ned på nettsiden taleteknologi.no.

Det er fullt mulig å bruke dette programmet for å lese opp fra de nedlastbare pdf-ene på nb.no. Vår erfaring er at valg av stemme/oppleser er svært viktig for resultatet, noen ganger fungerer nynorsk bedre enn bokmål, dansk bedre enn norsk.

Årsaken til at dette ikke fungerer optimalt skyldes delvis at bøkene er OCR-behandlet, men ikke korrekturlest. Det vil derfor være enkelte feil i teksten. I tillegg er noen bøker skrevet med gotisk skrift, som også kan vanskeliggjøre opplesingen.

Men det ligger altså ingen begrensninger i våre pdf-filer for bruk av talesyntese.

Har noen prøvd andre tekst til tale-programmer hører vi gjerne om det!

Den mye omtalte iPad’en er lansert. Hvordan funker den for bøkene i NBdigital? Karl Erik har testa:

Jeg har nå hatt min iPad 3G i tre uker, og vil rapportere litt om bøker på iPad.

Har man skaffet seg en amerikansk iTunes-konto, får man tilbud om å laste ned iBooks første gangen man er i App Store. Nå har iPad kommet i salg i 9 land utafor USA, og App Store med iBooks-appen skal være tilgjengelig også i disse landene. Neste runde av land får iPad i juli, og Norge må vente til en runde senere enn dette.

iBooks tilbyr bøker for en typisk pris av USD 12.99, foruten gratis bøker fra Prosjekt Gutenberg. Man kan laste ned gratis smaksprøver på bøkene før man velger å kjøpe. Utvalget er ikke så stort (5 treff på “Bob Dylan”) som i Amazons Kindle Books (24 treff på “Bob Dylan”), men jeg har hittil funnet nok å sysselsette meg med.

Kindle-appen til iPad er et godt supplement til iBooks, med flere bøker. Ulempen er at man må over i nettleseren for å kjøpe bøkene. Amazon slipper dermed å betale 30% av prisen til Apple, som de måtte gjort dersom bøker ble solgt fra inne i programmet.

B&N – Barnes & Noble har og kommet med en ebokleser for iPad, men her får man ganske raskt beskjed om at bøkene er bare tilgjengelige i USA.

Vil man lese pdf-bøker og søke i teksten på disse, må man finne andre program. Jeg har kjøpt PDF Reader Pro for 99c/6 kr, og Fast PDF til samme pris. Av disse finner jeg bare fritekstsøk i PDF Reader Pro. Dette programmet kan også vise Word og Excel-filer, om man trenger det.

Norske e-bøker? Hmmmm. Digitalbok.no tilbyr bøker for lesebrett og selger Cybook i tre varianter, mens bøkene deres kommer i epub eller pdf-format. Jeg har ikke våget å kjøpe noe herfra, siden Apple og Adobe legger ulik DRM-beskyttelse på sine epub-bøker.

NBdigital har nå 8117 bøker fritt tilgjengelig som pdf. Jeg har lasta ned ei av de eldste: John Scheffer – The history of Lapland fra 1674, mer for illustrasjonene enn for å lese. Vil man finne fram til stedsnavn eller andre ord i teksten, er søkefunksjonen til stor hjelp. Siden denne pdf-en viser bilder av sidene, kan du ikke endre font og skriftstørrelse, og treffordene blir ikke markert, men du kan zoome inn for å se teksten klart og tydelig.

De norske bøkene som er skannet og tilgjengelig i bokhylla.no, men for nye til å være nedlastbare pdf, kan man bruke Safari på iPad til å søke i, f.eks. etter “Dylan” og få opp Håvard Rems bok med denne tittelen. Boka kan leses så lenge den er framme i Safari og man har nettforbindelse til å bla til nye sider, men er du av nettet eller har vært lenge ute av Safari, er det ikke sikkert du kan bla videre.

Jeg ser fram til at iPad og iBooks kommer til Norge offisielt, og så må myndighetene få slutt på forskjellsbehandlingen av papirbøker og digitalbøker, slik at også norske forfattere kan leses på de titusener (minst) av iPad som snart vil finnes i landet.

Her er ei tilbakemelding om lesebrett fra en av våre brukere:

“Tilbakemelding, lesebrett.
Tenkte jeg skulle dele en liten brukererfaring med dere.
Jeg fikk i dag mitt nye Kindle DX lesebrett i posten, fra Amazon. Dette er den største modellen de har, og skjermen måler 9.7 tommer diagonalt.
Jeg har lastet ned PDF-boken \”Finmarken for Nordmænd\” fra nb.no, og kopierte den over til lesebrettet. Boka dukket straks opp i innholdsfortegnelsen på lesebrettet.
Leseopplevelsen er veldig bra, og tekstsøk fungerer utmerket. Så NBdigital og lesebrett er en perfekt kombinasjon! Det er iallefall førsteinntrykket.”

Vi mottar svært gjerne tilbakemeldinger fra andre som har lasta ned bøker fra NBdigital til lesebrett

En del brukere opplever det som frustrerende å få opp en plakat med Ikke tilgang, for eksempel når de kommer fra Bibsys og der har fått beskjed om at ei bok også finnes digitalt i NBdigital. Det jobbes med bedre differensierte tilgangsmeldinger i Bibsys, men inntil de kommer på plass:

Du har tilgang til:

Bøker som er “fri”.
Opphavspersonen(e) døde før 1940. Tilgang på nett for alle, uansett hvor de bor. Bøkene kan også lastes ned som PDF.
Husk at andre kan ha rettigheter sjøl om forfatteren har vært død i 70 år: illustratør / redaktør / tekstkommentator, og andre.

Bøker som dekkes av avtale med rettighetshavere.
Gjelder bare bøker som ble utgitt på forlag i Norge (også oversatt litteratur) på 1990-tallet, pluss bøker fra 1890-tallet som ennå er beskytta av opphavsrett.
Gjelder bare brukere med norsk IP-adresse. (Merk: Sjøl om du er i Norge, kan du være oppsatt med utenlandsk IP i enkelte tilfeller)
Gjelder 50.000 bøker. (Merk: Bare halvparten av disse er digitalisert og kommet inn i Bokhylla. Antallet øker med 2-300 for hver dag)
Er det 90-tallsbøker du savner i tjenesten? Kontakt NBdigital@nb.no

Tilgang på lesesal
Alle bøker som er blitt digitalisert og lagra i digitalt sikringsmagasin, vil være tilgjengelig i publikumsarealene i Oslo. Noen av disse verkene er beskytta av åndsverksloven og kan derfor ikke presenteres på Internett.

Når du har klikka på lenka til PDFene i margen til venstre, har du ei treffliste som viser alle de nedlastbare bøkene i NBdigital. Søkefeltet her er rigga slik at du bare søker i bøker du kan laste ned.

Nå finner du alle bøkene som er nedlastbare som PDF når du klikker på tallet på sida av PDF-ikonet i margen til venstre. Vi arbeider med å finne løsninger som gjør det lettere å sortere og få oversikt over verkene.