Kongsemnerne BD14870_.GIF (420 bytes) 1863
Kongs-emnerne
- klikk i bildet -

Fra 2. akt.

BISP NIKOLAS.
Dølg, at I ikke har slig tro på eder selv! Tal, som om I havde den; sværg højt og dyrt på at I har den, - og alle vil tro på jer.

SKULE JARL.
Havde jeg en søn! Havde jeg en søn, som kunde tage al den store arv efter mig!

BISP NIKOLAS.
Jarl – hvis I havde en søn?

 I det 13. århundres Norge kjemper to menn om å overta tronen. Det er Skule Jarl, bror av den nylig døde kongen, og Håkon Håkonsen, som hevder å være uekte kongesønn. Sistnevnte har en tanke om å samle Norge til et rike; en idé Skule stjeler i sin maktsyke, oppildnet av bisp Nikolas. Bispen har selv vært kongsemne en gang; bitter og fortsatt maktsyk sår han splid mellom de to kongsemnene for at ingen av dem skal nå sitt mål. Bisp Nikolas brenner et brev som avslører Håkons herkomst og sørger derved for at sannheten aldri kan komme fram. Stridighetene bispen har framkalt, fører til borgerkrig. Håkon Håkonsen har giftet seg med Skules datter Margrete, og hun er dermed i en forferdelig lojalitetskonflikt, men velger å følge sin mann. Det kommer til et dramatisk slag mellom Håkons menn og Skules, men da Skule blir oppsøkt på sitt skjulested av både sin hustru, datter og søster, kommer han til en selverkjennelse. Han har bare elsket makt og har aldri eid den store kongstanken. Sammen med sin sønn går han ut og møter Håkons menn, for å falle på slagmarken.

 
Disse sidene er produsert av Nasjonalbiblioteket.