1866
- klikk i bildet -
Fra 2.akt.
AGNES.
Ind i natten. Gennem døden -.
Bagom dæmrer morgenrøden.
| Brand 1866
|
||
|
Fra 2.akt. AGNES. |
Den unge presten Brand har en idealistisk kallstanke og fordømmer det lettvinte kristenlivet. Sult og elendighet i bygda hans ser han som en Guds straffedom. Da han setter ut på fjorden i full storm for å gi en døende sakramente, blir en ung pike, Agnes, så betatt av ham, at hun forlater sin forlovede for å følge Brand. Han og Agnes gifter seg og får et barn, men kallet fører dem til et værhardt sted, der barnet ikke kan leve opp. Brand nekter likevel å flytte, og barnet dør. Etter en tid dør også Agnes, resignert, men fortsatt i troen på sin manns kall. Brands gamle mor dør uten nattverden, fordi Brand fordømte at hun ikke ville gi bort alt hun eide. Brands anseelse og posisjon som prest stiger, og menigheten er med ham under bygningen av en ny kirke. Dagen kirken skal innvies, får Brand det for seg at Gud likevel må oppsøkes oppe i fjellene. Han får menigheten med seg et stykke på vei oppover. Bygdefolket får betenkeligheter og snur, men Brand fortsetter, og i siste scene mister han livet i et ras. | |