Gjennom 30 år har sladderbladet preget norsk mediehverdag og folks privatliv. I 2002 var opplaget på ca. 425.000 eksemplarer.

Det som tilsynelatende har endret seg mest med Se og Hør siden 1978 er prisen, i alle fall etter forsiden å dømme. Bildene er like «telelinsetatte», som en kjent avis ville sagt, kjendisene stiller like smilende opp nå som før, og enkelte av dem er til og med de samme. Men likevel: Tar man sjansen og titter på et nåtidseksemplar, så kan man observere følgende forskjeller: Bildene er i farger, logoen kan knapt skimtes bak bildene, og bladet kaller seg ikke lenger et «nyhetsmagasin» – noe som har ført til færre omtaler av bordell-razziaer. Selv leser jeg nyhetsmagasinet en gang i året mens jeg venter på at pasienten før meg skal bli ferdig.