Snurr lykkehjulet og begynn å spille! Komponisten Finn Mortensen (1922–1983) søkte til den europeiske etterkrigsmodernismen for fornyelse og inspirasjon.

Atonalitet, dodekafoni (tolvtonemusikk) og serialisme er noen av stikkordene i Norsk modernisme på 1960-tallet generelt sett og spesielt for Finn Mortensen. Men også aleatorikk, det vil si tilfeldighetsprinsipp (alea = terning) fenget Mortensens interesse. Hans Sonate für zwei Klaviere op. 26 fra 1964 er et sentralt verk i hans utvikling. Det er i prinsippet serielt oppbygd, dvs. at musikkens forskjellige elementer opptrer i på forhånd fastlagte serier. Sonaten ender med innslag hvor det overlates til utøverne å treffe en rekke valg basert på et på forhånd gitt materiale. NB f°NM 352:28.