Barentskartet fikk stor betydning for nordområdenes kartografiske utvikling og er det første kartet som viser Svalbard og Bjørnøya.

Nederland utviklet seg fra slutten av 1500-tallet til å bli en av Europas kulturelle og økonomiske stormakter. Dette var den bakenforliggende årsaken til Barents’ oppdagelsesreiser i nordområdene. Målet var å slippe den lange sørlige ruten rundt Afrika ved å finne en arktisk nordøstpassasje til Asia. På Barents’ tredje og siste reise frøs skipet fast på østsiden av Novaja Semlja. Barents og mannskapet ble nødt til hogge opp skipet for å få tømmer til vinterleir. Av de 17 mennene som overvintret, omkom fem, deriblant Barents selv. De 12 overlevende greide å komme seg til Kolahalvøya i lettbåt. Dette kartet ble utarbeidet på bakgrunn av Barents’ kartskisser og trykket og utgitt i Amsterdam kort tid etter at ekspedisjonen kom hjem.