BOKTRAS og Lesefrø var to prosjekter som ble initiert av ABM-utvikling og gjennomført i et samarbeid med Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger som stod for det faglige opplegget for formidlingen og for dokumentasjonen av prosjektet. I begge prosjektene var etablering av bibliotekfilialer i barnehagene et grunnleggende fundament. Prosjektene fokuserte på sammenhenger mellom språkstimulering og leseaktiviteter i barnehagen. Ved etablering av barnehagebibliotek sikret man at barn, foreldre og barnehagepersonale fikk lett tilgang til bøker for å kunne legge til rette for leseaktiviteter.

I BOKTRAS (2005-2008) deltok bibliotekene i Drammen, Klæbu og Sortland. Et språkteoretisk fundament for BOKTRAS var TRAS, et materiale for tidlig registrering av språkutvikling som blir brukt i en rekke norske barnehager. Lesefrø var et prosjekt med barnehagebibliotek i barnehager med mange minoritetsspråklige barn. Deltakende bibliotek var Deichmanske bibliotek, Holmlia filial i Oslo og Kristiansand folkebibliotek. Begge bibliotekene samarbeidet med to barnehager med en høy andel minoritetsspråklige barn. Både bøker på norsk og morsmål ble benyttet. Tilbud av bøker på morsmål var mulig i et samarbeid med Det flerspråklige bibliotek som stilte barnebøker på ulike språk til disposisjon. Litteraturformidlingen i de to prosjektene ble brukt systematisk for å stimulere barns språkutvikling og utviklingen ble målt.

Les mer om barnehagebibliotek og bibliotekenes og barnehagenes erfaringer i Bok i bruk i barnehagen.Språkstimulering gjennom leseaktiviteter (Lesesenteret. UiS) og i Les for meg, pliis Erfaringene fra BOKTRAS og Lesefrø er verdifulle i bibliotekenes videre arbeid med å utvikle barnehagebibliotek også i andre kommuner. Mange folkebibliotek har startet opp med barnehagebibliotek inspirert av de to prosjektene. Det er viktig at det i barnehagebiblioteket inngår aktiv formidling ved at personalet regelmessig leser høyt til barna, og at biblioteket deler sin bokkunnskap gjennom bokprat til både barnehagepersonale og barnas foreldre. Ved etablering av barnehagebibliotek bør det gis særlig oppmerksomhet til minoritetsspråklige barns behov.

Flere fylkesbibliotek følger også opp BOKTRAS og Lesefrø ved å arrangere kurs slik at bibliotekene vet hva som kreves for å starte opp slike tilbud. Tilbudet bør utvikles i et samarbeid mellom bibliotekene og barnehagekontoret sentralt i kommunen for å forankre det også i barnehagesektoren.

Satsingen på barnehagebibliotek i folkebibliotekene passer godt inn i en større satsing på språkstimulering i barnehagen. To stortingsmeldinger tar opp dette. St.meld. nr. 23 (2007–2008) Språk bygger broer inneholder et kapittel om språkmiljø og språkstimulering i småbarnsalderen og med stor vekt på mangfold. St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen legger vekt på kvalitet, innhold og kompetanse i en situasjon med full barnehagedekning. Begge meldingene slår fast at språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. I tilknytning til rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er det utarbeidet et Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen (Høigård, Mjør og Hoel. Kunnskapsdepartementet. 2009). Her er det detaljerte beskrivelser om hvordan barnehagen kan arbeide med litteratur i barnehagen og samarbeide med bibliotekene. Det er henvist til modellen med barnehagebibliotek.

Fra 2011 overtok kommunene hele ansvaret for å finansiere barnehagene, med statsstøtte. Rundskriv F-2/2010 fra Kunnskapsdepartementet om Statstilskudd til drift av barnehager, sendt til fylkesmenn, kommuner og barnehageeiere kan være interessant for bibliotekene. Rundskrivet kan innebære at det er åpning på kommunalt nivå for at bibliotekene kommer inn under andre tjenester som kan søke om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (kap. 4).