Georgius Agricola: Bergwerck Buch. Basel, 1621 I 1556 utkom renessansehumanisten Georgius Agricolas epokegjørende verk om bergverksdrift og metallurgi: "De re metallica". Agricolas hovedinteresse var mineralogi, geologi , gruvedrift og metallutvinning, men som så mange andre av datidens lærde utfoldet han seg på en rekke områder: filologi, historie, medisin, farmasi, metrologi (læren om mål og vekt), økonomi og politikk. Georgius Agricola, eller Georg Bauer, ble født i bergverksområdet Erzgebirge i Sachsen i 1494. Han studerte antikkens språk, filosofi, naturlære og medisin ved universitetet i Leipzig. Han fortsatte studiene i Italia, og i denne perioden tok han doktorgraden i medisin og deltok i arbeidet med å oversette og utgi antikkens medisinske klassikere, Galenus, Hippokrates og Aegineta. Da han vendte tilbake til Erzgebirge i 1527 hadde han skaffet seg en solid faglig bakgrunn. Han virket som apoteker og bylege og ble også utnevnt til historiograf før han i 1546 ble utnevnt til borgermester i Chemnitz. Ved siden av administrative og diplomatiske oppgaver videreførte han sitt unike vitenskaplige program. Av Agricolas mest kjente trykte verker kan nevnes den filosofiske dialogen "Bermannus, sive de re metallica dialogus" fra 1530, "De mensuris et ponteribus" (om mål og vekt) fra 1533, og en rekke verk innen mineralogi, geologi og bergverksdrift. I 1546 kom "De ortu et causis subterraneum" (om det underjordiskes kilder og opprinnelse) og "De natura fossileum" (om mineralenes natur). Agricolas hovedverk, "De re metallica", utkom først året etter at han døde, i 1556. Her sammenfattes datidens kunnskap om mineralogi, bergverksdrift og metallutvinning. I tolv deler tar Agricola for seg malmleting og prospektering, oppmåling og anlegging av gruver, verktøy, redskaper og brytningsteknikker, heiseinnretninger og innretninger for å lense gruver tomme for vann, smelting og foredling av malm og emner som i dag hører inn under den kjemiske teknologi. Også arbeidsorganisering, administrasjon og arbeidernes sykdommer blir behandlet. Verket er utstyrt med 292 instruktive tresnitt, og representerer en unik kilde til kunnskap om bergverksdrift i renessansen. I kontrast til renessansens spekulative naturfilosofi preget av alkymistisk og astrologisk tenkning er Agricolas verk basert på hans egne observasjoner og førstehånds kilder samtidig som det utgjør en sammenhengende helhet. Verket imponerer både ved sin grundighet og sin bredde og forble da også et standardverk i over 200 år. Først med de store nyvinninger innen kjemien og metallurgien i annen halvdel av 1700-tallet gikk verket i glemmeboken. Det ble gjenoppdaget i 1912 da den unge amerikanske gruveingeniøren Herbert Hoover og hans kone oversatte det til engelsk. Hoover ble seinere kjent som amerikansk president. "De re metallica" utkom i mer enn 40 utgaver. Den utstilte utgaven er tredje tyske utgave som ble utgitt i 1621 under tittelen "Bergwerck Buch". Boken har tilhørt Bergseminaret på Kongsberg. Den kom i Universitetsbibliotekets eie etter at Bergseminaret ble avviklet i 1814. Bergseminaret hadde også et eksemplar av "De ortu et causis subterraneum" samt et eksemplar av en seinere tysk utgave (fra 1657) av "De re metallica", som nå står utstilt i Norsk bergverksmuseum på Kongsberg. Bergseminaret på Kongsberg: 1757 - 1814 Neste side