Arrangeres også på forespørsel, tlf 810 01 300.
Nasjonalbiblioteket på 60 minutter.
Gratis brukerkurs for nye og gamle brukere. Omvisning og søkehjelp. Mer informasjon finner du her.
Alle arrangementer er gratis hvis ikke annet er oppgitt.
Foto: Petter Mejlænder
Fotoutstilling i forhallen, 2. etasje, 12. januar–18. februar
Utstillingsåpning kl. 16.00 torsdag 12. januar
Forfatter og fotograf Petter Mejlænder viser rundt i utstillingen og forteller om Arne Næss og fotografiene.
Professor Arne Næss døde 12.01.2009 og ville fylt 100 år 27. januar i år. Han ble en av Norges mest markante og navngjetne filosofer og fjellklatrere, og ble på sine gamle dager mer populær og folkekjær enn noen sinne. Med denne utstillingen ønsker Nasjonalbiblioteket å hedre en betydelig akademiker og forfatter som økte vår forståelse for kunnskap, debatt og miljøvern i samfunnsbyggingen. Arne Næss var et fargerikt, åpent, nysgjerrig og inspirert menneske med tro på fremtiden og menneskets mulighet for livskvalitet, fred og forsoning.
I fotoutstillingen møter vi den gamle og livskloke filosofen, som smilende insisterte på å skille mellom livet som helhet og menneskelige interesser og handlinger av mer snever karakter. Arne Næss mente et rikt liv var mulig og tilgjengelig med enkle midler.
Mer om Petter Mejlænders bilder
Kl. 13–15 i Slottsbiblioteket
Jens Jacob Keyser var professor i både fysikk og kjemi ved universitetet i Christiania fra 1814. I 1836 sa han fra seg kjemien på grunn av den rivende utviklingen i faget som han følte han ikke greide å følge med i. Samtidig økte faget i betydning for medisinere, farmasøyter og bergstudenter. Hans etterfølgere, Julius Thaulow i kjemi, og senere Christian Langberg i fysikk, ble tidlig utpekt av sentrale personer ved universitetet, og fikk utdanning hos fremstående forskere i utlandet. Foredrag ved Bjørn Pedersen, professor emeritus i kjemi ved Universitetet i Oslo.
Foto: Petter Mejlænder
Kl. 18:
Omvisning i miniutstillingen ved forfatter og fotograf Petter Mejlænder som forteller om den gamle Arne Næss og fotografiene.
Kl. 19:
Kåseri ved filosofiprofessor Guttorm Fløistad som snakker om Arne Næss som menneske, frihetstenker, spinozist og økosof.
Kl. 12
1925, 81 min.
Med Maud over Polhavet var lenge ansett som tapt, før den ble gjenoppdaget i et privat hjem i 1966. I 1926 ble den vist på norske kinoer, og i programheftet ble den beskrevet slik: ”Denne filmen (…) beretter om Mauds drift efterat Amundsen forlot den for at ofre sig for selve fremstøtet mot polen; det er billeder fra de fire aar i isheimen fra juli 1922 og til hjemkomsten 1925. En film hvis make verden aldrig har sett….og aldrig mer faar se. Ti Maudekspeditionen har vel avsluttet en epoke i polarforskningens historier. Det er neppe sandsynlig at en skute nogensinde mer vil bli sat i drift over polhavet. Fremtidens forskere reiser heller gjennem luften. Desto interessantere blir da disse billeder av livet om bord paa Maud. De blir et verdenshistorisk dokument av rang.”
Rune Alver. Foto: Vegar Valde
Kl. 14.00
Rune Alver fremfører klaververker av Johannes Rivertz.
Twitter, facebook, blogg, sms – i dag kommuniserer vi i mange kanaler, hele tiden. De første skriftlige budskap er imidlertid allerede flere årtusener gamle. Brev betyr i utgangspunktet ”kort; en kort sendelse'”, fra latin brevis eller breve. Med samfunnsutviklingen økte behovet for rask kommunikasjon, tilforlatelig informasjon og rettskraftige avtaler.
Men hvor går grensen mellom offentlig og privat? Hva er fallgruvene i skriftlig kommunikasjon? En feilsendt e-post kan få fatale følger og en ”privat” facebook-melding kan oppfattes som offentlig. Hvor lenge er vi villige til å vente på svar i dag? I utstillingen viser vi skriftlig kommunikasjon fra 1400-tallet til i dag: et avlatsbrev fra paven, broderte brevmapper, visittkort, telegrammer, postkort og sosiale medier.
Norsk biografisk selskap inviterer til møte:
Kl. 18 i Auditoriet, Nasjonalbiblioteket
I økonomisk og sosial forstand var Henrik Ibsen ei eventyrleg borgarleg suksesshistorie. Men borgarleg suksess er kunstnarleg problematisk, og i sin dramatikk gjorde Ibsen alt anna enn å hylle det borgarlege livets føremoner og fortenester. I breva sine skapte han ein forfattaridentitet som står i kontrast til den økonomisk-sosiale suksesshistoria, og der dei sentrale elementa er motgang, miskjenning og eksil. Ibsen lykkast i å gjere denne livssoga til den dominerande konteksten for sin forfattarskap, og den har seinare prega ikkje berre Ibsen-biografien, men heile vår forståing av det moderne gjennombrotet.
Kommentar ved Arnhild Skre.
Møtet er åpent for alle!
Konferanse 16.– 17. februar
Nasjonalbiblioteket organiserer ein internasjonal tverrfagleg konferanse om brev den 16.-17. februar 2012. Utgangspunktet for konferansen er at brev er ein kjeldetype som blir utnytta og har fokus innafor fleire disiplinar, t.d. medievitskap, litteraturvitskap og historieforsking. I Nasjonalbiblioteket og andre arkiv finst det store brevsamlingar som kan aktualiserast innafor alle desse fagfelta. Samstundes gjer den medieteknologiske utviklinga at brevsjangeren er i endring. Dei nye digitale ”brevformata” representerer ikkje berre interessante utviklingar i medievitskapleg eller sjangermessig forstand, dei utfordrar også arkiva. Dette er startpunktet for konferansen, der Nasjonalbiblioteket har som mål å føre ulike fagfolk saman for å samlast om eit viktig forskingsmateriale som no er i radikal endring.
Konferansen foregår på engelsk.
Kl. 17
Nils-Reinhardt Christensen, 1965, 99 min.
I rollene:Ole Enger, Grynet Molvig, Kirsti Sparboe, Knut Eide
Guttene på Langåsen pensjonatskole er blitt 17 år og ablegøyer og guttestreker må vike for romantikk. En kilde til guttenes fascinasjon er den eksotiske Nel Shaiba – magedanser og spåkone på det lokale tivoli. Grynet Molvigs magedans ble ansett som nokså sterk kost for unge kinogjengere. Likevel melder Norges handels og sjøfartstidende: ”Midt i en vulgært langhåret Beatles-tid er det jo nesten besynderlig at et uskylds-fenomen som Stompa har overlevet (…)”. Dette er den tredje av i alt fire Stompa-filmer og den første i farger.
Påmelding: Ettersom det er begrenset plass i minikinoen, er det mulig å melde seg på ved å sende e-post til minikino@nb.no. Grupper bes ta kontakt på forhånd for å avtale egne visningstidspunkt. Visningsformat er blu-ray eller DVD. Alle filmvisninger i Nasjonalbiblioteket er gratis
Kl. 16–18
Forfattar, livsstilsreformator og kulturarbeidar Hulda Garborg vart født 22. februar 1862. På 150-årsdagen held historikar og journalist Arnhild Skre foredrag om dagbøkene hennar som nyleg har vorte digitaliserte og tilgjengelege på nb.no. Etter foredraget vert det visning av dei digitaliserte dagbøkene i digitallesesalen og av dei originale dagbøkene i spesiallesesalen. Framvisning gruppevis.
Kunstner: Brynjulf Larsson, 1911
Utstillingsåpning kl. 16
Plakatutstillingen åpnes med bl.a. et kåseri ved Jahn Otto Johansen. I slottsbiblioteket, enkel servering.
Miniutstilling i forhallen, 2. etasje.
23. februar – 24. mars
I det gamle Kristiania var det tradisjon med storslåtte kunstnerkarnevaler – historien går helt tilbake til 1863. Karnevalet ble holdt ulike steder i hovedstaden helt til det fra 1905 ble en årlig tradisjon i rokokkosalen på Grand Hotel.
Flere fargelitograferte bildeplakater ble laget til disse karnevalene og befinner seg nå i Nasjonalbibliotekets samling. Det dreier seg om arbeider av de norske malerne Severin Segelcke, Brynjulf Larsson, Ørnulf af Fjordene Salicath og Yngve Anderson, som ikke bare sto bak utformingen av plakater, men også var sterkt involvert i dekoreringen av festlokalene på Grand Hotel.
Kl. 17
1925, 81 min.
Med Maud over Polhavet var lenge ansett som tapt, før den ble gjenoppdaget i et privat hjem i 1966. I 1926 ble den vist på norske kinoer, og i programheftet ble den beskrevet slik: ”Denne filmen (…) beretter om Mauds drift efterat Amundsen forlot den for at ofre sig for selve fremstøtet mot polen; det er billeder fra de fire aar i isheimen fra juli 1922 og til hjemkomsten 1925. En film hvis make verden aldrig har sett….og aldrig mer faar se. Ti Maudekspeditionen har vel avsluttet en epoke i polarforskningens historier. Det er neppe sandsynlig at en skute nogensinde mer vil bli sat i drift over polhavet. Fremtidens forskere reiser heller gjennem luften. Desto interessantere blir da disse billeder av livet om bord paa Maud. De blir et verdenshistorisk dokument av rang.”
Kl. 12
Nils-Reinhardt Christensen, 1965, 99 min.
I rollene: Ole Enger, Grynet Molvig, Kirsti Sparboe, Knut Eide
Guttene på Langåsen pensjonatskole er blitt 17 år og ablegøyer og guttestreker må vike for romantikk. En kilde til guttenes fascinasjon er den eksotiske Nel Shaiba – magedanser og spåkone på det lokale tivoli. Grynet Molvigs magedans ble ansett som nokså sterk kost for unge kinogjengere. Likevel melder Norges handels og sjøfartstidende: ”Midt i en vulgært langhåret Beatles-tid er det jo nesten besynderlig at et uskylds-fenomen som Stompa har overlevet (…)”. Dette er den tredje av i alt fire Stompa-filmer og den første i farger.
Påmelding: Ettersom det er begrenset plass i minikinoen, er det mulig å melde seg på ved å sende e-post til minikino@nb.no. Grupper bes ta kontakt på forhånd for å avtale egne visningstidspunkt. Visningsformat er blu-ray eller DVD. Alle filmvisninger i Nasjonalbiblioteket er gratis
Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Norsk barnebokinstitutt åpner utstillingen Dyr, folk og røvere. På Egners arbeidsbord – en utstilling om Thorbjørn Egners litterære og pedagogiske virke. Gjennom unikt materiale velvillig utlånt fra Egners familie samt materiale fra Norsk barnebokinstitutt og Nasjonalbibliotekets samlinger, belyses Egners arbeidsmetode som forfatter, illustratør og redaktør, samt hans rolle som kulturformidler.