Nasjonalbiblioteket starter nå systematisk digitalisering av alle våre samlinger med tanke på ha mest mulig innhold tilgjengelig på nett. Det blir en ny måte å være nasjonalbibliotek på. Viktige deler av kulturarven blir gjort lett tilgjengelig og kjent for atskillig flere enn i dag. Vi vil også digitalisere det som ennå er opphavsrettsbelagt, da dette er viktig for bevaring selv om vi foreløpig ikke kan gjøre det tilgjengelig.

Som det første nasjonalbiblioteket i Europa starter vi denne storsatsingen i dialog med viktige opphavsrettshavere som Norsk faglitterær forfatterforening og Norsk forleggerforening - med tanke på å komme fram til avtaler for ikke bare å bevare, men også å kunne formidle nyeremateriale digitalt.

Nasjonalbibliotekets motiv for å digitalisere materiale er tredelt:
Det ene er å bidra til at den delen av kulturarven som Nasjonalbiblioteket har som oppgave å bevare, når fram til flest mulig. Det andre er å sikre at innholdet bevares selv om originaldokumentene forvitres, eller publikum, av sikkerhetsgrunner, gis begrenset tilgang til det. Dette kan vi gjøre i  henhold til åndsverkloven,og vi kan  gjøre materialet tilgjengelig for forskning og dokumentasjon. Den tredje utfordringen er å sikre for ettertida det som fødes digitalt.

Møte brukeren der brukeren er
Da den restaurerte bygningen på Drammensvn. 42 i Oslo, og nettsidene nb.no åpnet 15. august i fjor, var det lagt til rette for ikke bare å bevare materiale for ettertida, men å ha økt fokus på formidling i dag. Kulturarven må komme flest mulig til gode. Materiale som er bærer av kunnskap i vår tid må løpende være i bruk for forskning og diskusjon i det offentlige rom for å generere ny kunnskap og opplevelse. Da må biblioteket være der brukeren er. Ved inngangen til det 21.århundre er Nasjonalbibliotekets brukere like mye på Internett som i våre lokaler.

Nasjonalbiblioteket har som ambisjon å utvikle ”nb.no” fra hjemmesider til digitalt bibliotek der samlingene finnes digitalt. Vi ønsker å være like tilgjengelige for nettsurfere som søkemotorer som Google og andre som har ”stjålet” og videreutviklet  bibliotekenes forretningside; heller ikke innholdet i den kulturarven Nasjonalbiblioteket forvalter bør være mer enn to-tre klikk unna.

Europeisk fokus
De europeiske nasjonalbibliotekene har lenge arbeidet for å få midler til å digitalisere samlingene. Blant annet er Frankrike, England og de nordiske land  i gang med å digitalisere deler av sine nasjonale kulturskatter, men foreløpig har ingen andre nasjonalbibliotek planer for digitalisering av alle samlingene.

Flere europeiske nasjonalbibliotek samarbeider om et Europeisk digitalt bibliotek. I første omgang består det av oversikter over hva som finnes digitalt, men det kommer etter hvert større andeler digital fulltekst. EU-kommisjonen har nylig bevilget penger og satt ned en gruppe for å utvikle felles strategier for digitalisering av kulturarven.

Diskusjonen i kjølvannet av at Google digitaliserer og tilgjengeliggjør innhold fra flere av verdens store forskningsbibliotek, har nok bidratt til økt politisk fokus på at det offentlige bør finansiere digitalisering av kulturarven. Også i Norge bør de institusjonene som har ansvar for å bevare kulturarven konvensjonelt ta ansvaret for å legge til rette digitalt. Dette både for å ivareta et kulturpolitisk perspektiv og ikke ensidig la markedet styre, men også for å ivareta opphavsretten. Når det er gjort kan alle søkemotorer få legge teksten, bildene, lyden eller tegnene ut til flest mulig, etter at det er digitalisert og organisert for gjenfinning.

Norge – en oversiktelig nasjon
Norge er en ung nasjon og våre nasjonale samlinger overkommelige i størrelse. Vi burde derfor ha god mulighet til å kunne digitalisere de historiske samlingene som finnes bl.a. i Nasjonalbiblioteket innen rimelig tid. Det avhenger selvfølgelig av bevilgningstakten, men Nasjonalbiblioteket har selv lagt et godt grunnlag gjennom prioritering i inneværende og kommende år.

For løpende å ivareta hensynet til digital tilgjengelighet når grunnarbeidet først er gjort, er det viktig at mest mulig av det som fødes digitalt også avleveres digitalt, slik at vi slipper å gjøre jobben på nytt. I dag er all tekst født digitalt, men bl.a. bøker utgitt i Norge overleveres i trykt form for at vi skal ta vare på det i et tusenårsperspektiv. Dersom vi skal bevare dem i vårt digitale sikringsmagasin, må vi skanne dem på nytt. Vi har nå en dialog med Norsk forleggerforening om ordninger for digital avlevering. Jeg har stor tro på at vi skal komme fram til ordninger som gjør at dette blir strømlinjeformet i framtida, til beste både for forfatter, forlag og bruker.

Det multimediale Nasjonalbiblioteket
Norge har en av verdens mest moderne pliktavleveringslover fordi den er teknologiuavhengig. Det vil si at alt som produseres av interesse for allmennheten skal leveres til Nasjonalbiblioteket, enten det er bøker, aviser, tidsskrifter, bilder, musikk eller kringkasting. Vi skal også ta vare på de digitale signalene som aldri konverteres til noe annet. Fra og med 2005 har vi høstet store deler av domenet.no. I Nasjonalbibliotekets digitale sikringsmagasin ligger 350 000 000 websider fra .no. Dette sier noe om hvor mye det norske folk meddeler seg til hverandre og  om den utfordringen vi har når det gjelder å sikre dokumentasjon om samtida for ettertida. Den elektroniske flyktigheten når det gjelder standarder og formater gjør at det er en større utfordring å bevare det som produseres bare digitalt enn det som ble skrevet med blyant på syrefritt papir. Og det er en utfordring å organisere dette materiale slik at det kan gjenfinnes.

Det audiovisuelle
Når Nasjonalbiblioteket nå starter systematisk digitalisering av tekst, har vi god erfaring fra digitalisering av audiovisuelt materiale. Som et ledd i at all kringkasting som har konsesjon i Norge, skal overlevere sine programmer til bevaring, har vi kommet langt i et samarbeid med NRK. I dag overføres alle radioprogrammer hver natt til Nasjonalbiblioteket og NRK selv henter det ut derfra for ny bruk. Noe av dette er etter avtale med NRK søkbart via gitte bibliotek.

Også for aviser, bilder, film og musikk finnes brukbare andeler av materiale i digital form. Alt dette gir store muligheter for formidling i samarbeid med dem som avleverer materiale. Samarbeidet med NRK er et godt eksempel på at man kan  finne balansen mellom allmenn tilgjengeliggjøring og komersiell utnyttelse.

Gjennom autentisering av brukere er det  mulig å finne modeller som kombinerer allmenn tilgang, bruk for forskning og dokumentasjon og eventuelle betalingstjenester i samarbeid med opphavsrettshavere ved digital tilgjengeliggjøring. Økte muligheter for digitalisering aktualiserer et kulturpolitisk spørsmål om hva som skal gjøres fritt tilgjengelig. Det skal uansett bli interessant å se hvordan nasjonalbibliotekets digitale innhold kan framstå som generelle læringsobjekter for undervisning både i universiteter, høgskoler og i utdanning på lavere nivå.