«… et yppigt overdådigt Festmåltid …» – Camilla Colletts 80-årsdag

I dag 23. januar er det 200 år siden Camilla Collett ble født. Nasjonalbiblioteket markerer startskuddet for feiringen av både Camilla Collett og Stemmerettsjubileet 2013 med konferansen "Å bli en stemme". Konferansen er fulltegnet, men du kan følge den direkte på nb.no .

«Den store Festdag! … Ja, det var en Begivenhed! Uberegnelig i sine Følger for den Sag jeg havde den Ære at repræsentere, takker jeg Gud fordi det forundtes mig at opleve det. Men for denne Repræsentant selv, kom denfor uforberedt for hovedkulds uventet, omtrent som når et håbløst langvarigt På vand og brød pludselig afbrydes med et yppigt overdådigt Festmåltid …»

Portrett av Camilla Collett (1813-1895), ca. 1860/61.
Fotograf: ukjent, reprofotograf: Ludvig Grundtvig (Kjöbenhavn)
Eier: Nasjonalbiblioteket

Slik minnes Camilla Collett i brev til Amalie Skram 28. feb.1894 feiringen av sin 80-årsdag et år i forveien, 23. jan. 1893. På spesiallesesalen i Oslo vises dokumenter rundt 80-årsdagen.

Hele dagen var hun blitt feiret med omtaler i avisene, tilsendte telegrammer, kvinnetog, fest i Studentersamfundets lokaler med taler, musikkinnslag og studentertog. Og under middagen var hun blitt ført til bords av ingen andre enn Henrik Ibsen. Men all denne oppmerksomheten og anerkjennelsen kom helt uventet på henne, for hun var ikke vant til å bli verdsatt av sine landsmenn. Hun hadde i mange år levd et ensomt forfatterliv rundt om på pensjonater i Europa, hvor hun hadde skrevet om kvinnesaker lenge før kvinnesaksforeningene ble stiftet i Norge. Men i sin høye alder skulle hun altså plutselig bli feiret som en Norges viktigste personligheter! 

Da hun noen uker før 80-årsdagen fikk innbydelsen til festen avslo hun først kontant å delta. Hun skrev til festkomiteens formann Lorentz Dietrichson at hun fant det meget besynderlig at hun skulle feires nettopp i Christiania, hvor hun hadde møtt så mye motstand. Hun mistenkte at feiringen snarere skulle være en utstilling av en gammel, snart død forfatter:

Brevs. 143 Camilla Collett til Lorentz Dietrichson, 1. jan. 1893

«Et Gravfund der skal udstilles, klinger det for mig. Og hvad er det så for rare Sager, udgravet af Glemselshøien, man vil få at se? Et rustent Slagsvær, en Stump af en Bile, og noget som man tror er Resterne af et Kvindesmykke.»

 

Brevs. 143 Camilla Collett til Lorentz Dietrichson, 2. jan. 1893, innledende avsnitt i brevet

Dagen etter skrev hun igjen til Dietrichson. Hun skrev at hun måtte samle seg etter den uventede invitasjonen til fest, men at hun fortsatt ikke ville delta fordi de mange resultatløse kamper hun har ført i sitt liv hadde berøvet henne de siste krefter, og at hun derfor ikke orket å være sammen med mennesker. Men hun satte stor pris på at så mange mennesker hadde tenkt på henne og ville feire henne, men selv kunne hun altså ikke delta i festlighetene.

Men Dietrichson klarte likevel å overtale Camilla Collett til å bli med på festen. Han la vekt på at feiringen ikke skulle være en markering av et langt forfatterliv som går mot slutten, men derimot feiringen av en sak som nå ser sin begynnelse, altså kvinnesaken. Det var det som fikk Camilla Collett til å godta feiringen. Akkurat denne vinklingen var fullstendig i Camilla Colletts ånd, og hun skriver senere til Lorentz Dietrichson at en slik markering hadde større betydning for kvinnesaken i Norge enn om han hadde skrevet to Stuart Mill-bøker.

samlingen nettsidene
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2011 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.