Virkelighet i tegneserier
28. juli 2014
Av: Marius Wulfsberg
 

Den dokumentariske tegneserien er i vinden for tiden. I løpet av de siste årene har mange av verdens fremste tegneserieskapere utgitt sterke historier fra virkeligheten. Også norske tegneserieskapere har kommet med nyskapende bøker om faktiske hendelser og historiske personer. Med Steffen Kvernelands Munch (No Comprendo) i fjor, Lene Asks Kjære Rikard (No Comprendo 2014) og Øyvind Vågnes’ ferske studie Den dokumentariske teikneserien (Universitetsforlaget 2014) har sjangeren virkelig fått fotfeste også her til lands.

I sin studie forteller Vågnes historien om den dokumentariske tegneserien internasjonalt. Sjangeren oppsto i USA på 1960- og 70-tallet, da flere tegneserieskapere begynte å lage selvbiografiske serier. Sitt definitive gjennombrudd fikk sjangeren med Art Spiegelmans skjellsettende Maus. Historia til ein overlevande (Cappelen 1993). Den utkom som bok i to bind i 1986 og 1992, og handler om farens erfaringer i nazistenes konsentrasjonsleirer og liv som overlevende etter Holocaust. Den åpnet veien for tegneserieskapere som Joe Sacco, Alison Bechdel og Marjane Satrapis.

Dikteriske friheter
Også i Norge kan historien om den dokumentariske tegneserien spores tilbake til 1980-tallet. Begynner den med Tor Bomann-Larsen og hans historisk funderte tegneserietriologi om Fridtjof Nansen? I 1985 ga han ut 1905. Duellen på Hesselø som ble etterfulgt av Fridtjof & Hjalmar og Drama i Bayern (Cappelen 1986 og 1987). For Bomann-Larsen er de virkelige hendelsene kun foranledninger til å fortelle underholdende beretninger. Han tar seg store dikteriske friheter. Så selv om det finnes dokumentariske ansatser i disse bøkene, må vi nok frem til hans bok Adolfs menn. Fem fortellinger fra det tredje riket (Cappelen 1990) før den norske dokumentariske tegneserien begynner å ta form.

Fra Morten Myklebusts Kristina av Tunsberg.

Fiksjon og historie
Utover på 1990-tallet er det tre bøker som peker seg ut som særlig interessante for den som jakter på dokumentariske ruter og striper på norsk. Den første er Morten Myklebusts Kristina av Tunsberg fra 1991 (Mykle illustrasjoner). Den baserer seg på et drama av Kåre Holt med samme navn fra 1971 og skildrer historien om Kristina Haakonsdatter som giftet seg med en spansk adelsmann og døde 28 år gammel i Sevilla i 1262. Også Kristina av Tunsberg er en blanding av fiksjon og historie. Seriens dokumentariske grunnlag kommer særlig til uttrykk i den avsluttende delen med tekster om og tegninger av gjenstander, klesdrakter og bygg fra middelalderen.

Pasje og postmester
Det kan se ut som om tegneserieskapere har en særlig fascinasjon for historiske hendelser med usikre kilder. Også Siri Dokken & Baard Enoksens Kongens mann (Cappelen 1994) handler om en historisk person vi ikke vet mye om. Ikke desto mindre presenteres fortellingen om Christian Hansen Ernst som dokumentarisk med et sitat fra arkivar Krog Steffens Kragerø bys historie. Ernst var av afrikansk opprinnelse og kom til København omkring 1660. Der arbeidet han som pasje ved hoffet, og Dokken og Enoksen forteller historien om hvordan han ble den første postmesteren i Kragerø.

Filmatisk dramaturgi

Ivar Aasen. Ei historie om kjærleik. Skrevet og tegnet av Erna Osland og Arild Midthun.

En liten perle av en tegneserie og en viktig bok for å forstå den dokumentariske tegneseriens utvikling her til lands, er Ivar Aasen. Ei historie om kjærleik (Samlaget 1996). Den er skrevet og tegnet av Erna Osland og Arild Midthun. Med en helt særegen blanding av tegninger, fotografier og mangetydige tekster skildrer den konflikten mellom forskning og kjærlighet i Aasens liv. Dette er en tegneseriebiografi som imponerer med sin filmatiske dramaturgi, sin bruk av betydningsfulle detaljer og sine ladede replikker. Ivar Aasen. Ei historie om kjærleik er den tegneserien som i kraft av sin dristige estetiske fremstilling tydeligst peker frem mot senere bøker i denne tradisjonen, som Lene Asks selvbiografiske Hitler, Jesus og farfar (Jippi 2006) og Lars Fiske og Steffen Kvernelands biografi om tegneren Olaf Gulbransson, Olaf G. (No Comprendo 2004).

Kanskje er disse bøkene bare begynnelsen på den dokumentariske tegneserien her til lands? Vågnes hevder i alle fall at sjangeren har fremtiden foran seg:

Den dokumentariske teikneserien […] er møtt med stor interesse i samtida, men vi anar enno berre konturane av kor vitale og viktige desse uttrykksformene kjem til å verte i åra som kjem – ikkje trass i teknologiske og samfunnsmessige nyorienteringar, men på grunn av dei . (s. 10)  

 

Les i Bokhylla:

Tor Bomann-Larsen
 1905. Duellen på Hesselø
Drama i Bayern

Morten Myklebust
Kristina av Tunsberg

Erna Osland og Arild Midthun
Ivar Aasen. Ei historie om kjærleik

samlingen nettsidene
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2011 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.