Stambøker fra 1814-tiden
25. juni 2014
Av: Karen Arup Seip
 

I sommer viser vi frem blomstermotiver i monteren på Spesiallesesalen. Blomstertegningene er fra stambøker som har tilhørt kvinner i tiden rundt 1814.

Blad fra poesialbum som har tilhørt Gustava Kielland.

De eldste kvinnestambøkene hadde fyrstelige eller adelige eiere. Deres forløpere var de adelige damenes visebøker fra 1500-tallet. Visebøkene gikk ofte i arv i familiene, og regelen var at de gikk fra mor til datter. Venner skrev også dikt i bøkene, og innholdet inngikk i en sosial sammenheng der det ble lest og sunget fra bøkene. Mange skrev inn sitt navnetrekk og årstall når de hadde boken mellom hendene, og dermed begynte innholdet å ligne på stamboksinnførsler.

På 1700-tallet bredte stambokskikken seg til andre samfunnslag. Embetsmenn, kjøpmenn, håndverkere og deres familier hadde stambøker, det var ofte kvinnelige eiere. Stamboken kunne gjerne være en konfirmasjonsgave.

Stambøkene kan gi spennende innsikt i sosiale nettverk, og ofte vil den som skriver i boken gjerne vise frem sine evner, enten det gjelder språk, vakker håndskrift eller kunstnerisk utfoldelse. Valg av dikt eller måten å ordlegge seg på kunne vise for all verden at skriveren var et dannet menneske. Bøkene er dermed også en innfallsvinkel til å bli kjent med eiernes bekjentskapskretser og kan ofte fortelle noe om utdannelsen til skribentene.

Stambøker omtales også som vennealbum (album amicorum), poesialbum, autografalbum og etter hvert også minnebøker.

samlingen nettsidene
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2011 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.