«Skaberen af det norske Folkelivsbillede» - Adolph Tidemand
18. august 2014
Av: Anne Melgård
 

14. august er det 200 år siden billedkunstneren Adolph Tidemand ble født. I Nasjonalbiblioteket finner du biografier, foto, brev og andre dokumenter som belyser liv og virke til «Skaberen af det norske Folkelivsbillede».

Adolph Tidemand fotografert av G. & A. Overbeck

«Adolph Tidemand var Aarsbarn med det norske Folks Selvstændighed», skriver kunst­historikeren Lorentz Dietrichson (1834-1917) som få år etter Adolph Tidemands død utga et verk om ham. Første bind kom i 1878, neste i 1879. Dette var faktisk den første norske billedkunstner som fikk sitt liv og virke skildret i en monografi . Dietrichson baserte sitt arbeid delvis på dikteren Andreas Munchs (1811-84) påbegynte utkast til en biografi om Tidemand, hans nære venn. Begge hadde vært deltakere i det storslått nasjonalromantiske tablået «Brudefærden i Hardanger» ved Christiania Theater i 1849. Men Munch ga arbeidet med biografien videre til den yngre kunsthistorikeren Dietrichson. Neste større verk om Tidemand « Adolph Tidemands og hans tid » ble utgitt i 1991, skrevet av kunsthistorikeren Jan Askeland. 

Etterlatte skrifter
Hvorfor dvele ved biografiene? Faktum er at alle forfatterne baserer seg mye på nedtegnelser gjort av Adolph Tidemand selv og av broren Emil Tidemand. Sistnevnte var utdannet jurist, men var en god støtte for Adolph. Ikke minst ved at de sammen foretok lange reiser i Europa og i Norge. Emil var en aktiv forsvarer for Adolphs kunst og som Dietrichson skriver, «preget af Broderkjærlighed» og ikke alltid kritisk nok. Særlig markerte han seg i den såkalte «Altertavlestriden» i 1842 hvor Tidemand ble fratatt arbeidet med å male altertavle til Vår Frelses Kirke i Christiania. Emil døde brått av hjertesvikt i 1865, men han hadde forberedt sin død ved å skrive testamente og merke sine etterlatte skrifter med hvem som skulle arve disse. Dette bidro nok til at mange av papirer som vedkommer broren Adolph har blitt bevart. Det er tydelig at både Munch og Dietrichson hadde tilgang til dette materialet og annet som var i familiens eie.

Nasjonalbiblioteket har mye materiale om og av Adolph Tidemand, blant annet en rekke brev han skrev til Johannes Flintoe i perioden 1848-1867.

Kildemateriale i Nasjonalbiblioteket
I dag finnes mye av det skriftlige materialet som disse biografene benyttet seg av, her i Nasjonalbiblioteket. Allerede i 1887 ga Tidemand-familien diverse dokumenter til Universitets­biblioteket. I senere tid, så sent som i 2003, er denne samlingen ytterligere supplert, også da gitt av etterkommerne. Dagbøkene som Emil Tidemand skrev fra reiser i Europa og i Norge, er nå alle her. Her er også Emil Tidemands egne avskrifter som Dietrichson brukte til sitt verk. Blant familiepapirene er det også mindre skisser utført av den svært unge Adolph samt noen skisser og notater fra hans reiser. Oversikt over materialet er tilgjengelig via katalogen Hanske .

«Skaberen af det norske Folkelivsbillede»
I et lite skriv, trolig av Andreas Munch, er Adolphs fødsel omtalt slik: «Adolf Tidemand er født i Mandal (et ladested paa Norges Sydkyst, nogle Mile Vest for Christiansand) den 14 August 1814 – den samme Dag, Conventionen til Moss blev underskrevet – han er altsaa jævnbyrdig med Norges Frihed og Selvstændighed. Hans Forældre være: Kammeraad og Toldinspecteur i Mandal, Christen Tidemand og Fru Johanne Henriette Tidemand, født Haste». At dette hjemmet ble preget av den nye nasjonens fremvekst, skyltes ikke minst at faren Christen Tidemand ble valgt til stortingsrepresentant for Mandal Amt og allerede høsten 1814 møtte til Stortinget i Christiania. Det er med andre ord ikke tilfeldig at Adolph Tidemand av Dietrichson kalles «Skaberen af det norske Folkelivsbillede».

samlingen nettsidene
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2011 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.