Postkort fra Aalesund efter Branden
03. mai 2013
Av: Harald Østgaard Lund
 

Bybrannen som la Ålesund i ruiner natt til lørdag den 23. januar  1904 er kanskje den største brannkatastrofe som har herjet en norsk by – i alle fall den mest kjente.

En travel by med tolv tusen innbyggere ble i løpet av få timer forvandlet til en rykende ruin der lite var spart. Bare en håndfull bygninger stod igjen. Omfanget skyldtes en voldsom storm, og at byen bestod av trehus. Etter brannen fikk ålesunderne hjelp fra hele landet – og også fra utlandet, med særlig omfattende hjelp fra Tysklands keiser Vilhelm II som besøkte byen samme sommer. I løpet av 3 år ble bykjernen gjenreist i mur med fem hundre hus i Jugendstil.

Utvikling av massemedier bidro til å spre engasjement utenfor byen selv. Postkortene var en del av dette. Rotasjonspressene håndterte på denne tiden ennå ikke trykklisjeer av fotografier. Avisene var derfor uten bilder, mens postkort kunne fungere som et selvstendig nyhetsformidlende bildemedium. Fra rundt 1900 ble fotografier forholdsvis raskt og rimelig reprodusert som lystrykk på postkort i store opplag.

Lystrykk var en reproduksjonsmetode som lignet fotografisk kopiering. Med belysing og en kjemisk prosess ble det framstilt en trykkplate som overførte bildet med trykksverte til papir. Prosessen ga store kontraster og innebar derfor som regel retusjering for å avstemme lys- og skyggepartiene i forhold til hverandre. Lystrykk forble den dominerende produksjonsteknikken for fotografiske postkort til og med første verdenskrig.

Fram til 1905 var det strengt forbudt å skrive noe annet enn adressen på den ene siden av kortet. I 1904 måtte eventuelle personlige beskjeder eller hilsener skrives på bildesiden under, rundt eller på selve bildet. I enkelte tilfeller som kortet (fig.1) til frøken Alette Giertsen var det nok med en dato (6/11-04), «Venlig hilsen» og et navnetrekk ved siden av «Ålesund efter Branden». I romjulen samme år fant niesen til fru Julie Lund plass til både en takksigelse, en beklagelse og et godt-nyttårs-ønske under bildet (fig.2).

Fig. 1

Fig. 2

Året etter ga et nytt felt ved siden av adressefeltet rom for lengere personlige utgreinger. I september 1905 mottok fru Julie Johnsen et kort (fig. 3 og 3b) fra «det nye Ålesund» hvor det var masser av plass til både bursdagsgratulasjon, takksigelser og rapporter fra diverse ferieopphold i Sandefjord, Tvedestrand og på Næs, samt redegjørelse for skolestarten på Latinerskolen med nytt «logi» – «ganske paa landet». Det nye Ålesund trengte ingen ytterligere kommentarer.

Fig. 3

Fig. 3b

 

 

 

 

 

 

 

samlingen nettsidene
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2012 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.