Nytt lys over latinsk bokkultur i norsk middelalder
17. juni 2013
Av: Informasjon
 

I boken Latin Manuscripts of Medieval Norway –Studies in Memory of Lilli Gjerløw (redaktør Espen Karlsen) presenteres for første gang et stort antall latinske manuskripter og manuskriptfragmenter fra norsk middelalder.  Boken kaster lys over en nesten ukjent tidlig latinsk bokkultur og bokproduksjon i Norge og avdekker at en lokal norsk produksjon av liturgiske bøker kom i gang allerede på 1000-tallet. Dette er tidligere enn hva man inntil nå har kjent til. Boken lanseres i Nasjonalbiblioteket i dag kl. 13.00.

Latin Manuscripts of Medieval Norway – Studies in Memory of Lilli Gjerløw (ed. Espen Karlsen).

Boken inneholder seksten bidrag av tolv forskere fra England, Island, Norge, Sverige og USA. Rike illustrasjoner i farger og plansjer, for det meste i originalstørrelse, gjør boken til et viktig referanseverk for norsk håndskriftkultur i middelalderen.

Latinens betydning
Latinen spiller en avgjørende rolle i norsk kulturhistorie. I Norge tok man i bruk bøker på latin på 1000-tallet. Bruken av latin var en forutsetning for etableringen av gammelnorsk som skriftspråk på 1100- og1200-tallet. Betydningen det latinske alfabetet fikk på norsk kultur kan sammenlignes med oppfinnelsen av trykkekunsten og innføringen av internett i vår tid.

Fra solide pergamentbøker til fragmenter
Det er ytterst få latinske pergamentbøker fra norsk middelalder som er bevart frem til vår tid. De er for en stor del blitt til fragmenter. To omstendigheter førte til dette.

I 1519 lot erkebispesetet i Trondheim trykke to liturgiske bøker, noe som bidrog til å gjøre de gamle håndskrevne bøkene overflødige. Dette var første gang man fra norsk hold tok i bruk trykkekunsten. Kirken begynte nå å ta fra hverandre de gamle pergamentbøkene og bruke de solide bladene som omslag eller forsterkninger i innbindingen av bøker.

Etter reformasjonen akselererte denne utviklingen. Da ble pergamentet i de gamle bøkene gjenbrukt i innbinding av lensregnskaper og andre offentlige dokumenter. Disse omslagene og mindre fragmenter utgjør hovedkilden til norsk bokhistorie frem til reformasjonen i 1536/37. 

Tilbakedatering av norsk bokproduksjon
Latin Manuscripts of Medieval Norway – Studies in Memory of Lilli Gjerløw konsentrerer seg om hvor og når manuskriptmaterialet ble skrevet – om det var importert eller produsert lokalt i Norge.

Forskningsarbeidet som er gjort i forbindelse med boka har avdekket at en lokal produksjon av liturgiske bøker kom i gang på 1000-tallet i Norge. Dette er tidligere enn hva man har kjent til før.

En vesentlig del av materialet er fra 1100-tallet. De tidligste bøkene som ikke er liturgiske, altså av de antikke kirkefedrene, er fra rundt år 1100. Dette materialet presenteres for første gang i denne boken. Løseblader og pergamentbiter som en gang tilhørte samme bøker, knyttes igjen sammen. Boken representerer på den måten et omfattende rekonstruksjonsarbeid.

Se program for dagens lansering og miniseminar

samlingen nettsidene
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2011 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.