«Like ved et skogvann» - Norske folketoner

Av: Anne Jorunn Kydland

De siste årene har Nasjonalbiblioteket digitalisert deler av sin store manuskriptsamling av folkemusikk, nedtegnelser ved blant annet Olav Sande, Catharinus Elling og Ludvig Mathias Lindeman, og nå sist, ved Eivind Groven. Folketonene er søkbare og kan lastes ned i det digitale biblioteket eller via søk i håndskriftkatalogen « Hanske »

Eivind Groven spiller på det renstemte orgelet, Trefoldighetskirken i Oslo

Fotograf: Ukjent/Billedsentralen, 1953
Eier: Nasjonalbiblioteket.

Materialet etter Eivind Groven stammer fra tre kilder:

  • en samling av tidligere uregistrert materiale i Nasjonalbiblioteket
  • Eivind Grovens institutt for renstemming
  • notearkivet i NRK.

Her er ikke bare folkemusikk trykt i Norsk folkemusikk. Ser. 1: Hardingfeleslåttar ,1958–1981 (hvor Groven var medredaktør), men også slåtter det ikke ble plass til, varianter som av ulike grunner ikke ble tatt med, og melodier som ennå ikke er publisert noe sted.

Groven skrev ned omkring 2000 numre med vokal og instrumental folkemusikk. Disse transkripsjonene representerer noe av det ypperste Norge har av nedtegnelser. Groven reflekterte bl.a. over hvilken transkripsjonspraksis som burde benyttes for best å kunne gjengi folkemusikkens særegne intervaller og rytmiske strukturer. Et pionerarbeid i så måte er hans transkripsjoner av Helge Ingstads lydopptak fra Nunamiut (opptak fra årene 1949–50). I slutten av denne samlingen av eskimomusikk skriver Groven at melodiene er bidrag til «verdensmusikken» – lenge før begrepet «world music» var blitt introdusert.

Samtidig la han grunnlaget for folkemusikkarkivet i NRK og var en sterk pådriver for å skaffe moderne opptaksutstyr av høy kvalitet, slik at musikken best kunne lagres og gjengis. Gjennom mange radioprogram formidlet han sitt kjennskap til norsk og utenlandsk folkemusikk.

I tillegg til å komponere, spille og nedtegne folkemusikk, utviklet Groven unike tasteinstrument som både kunne gjenskape de ulike skalaer som opptrer i autentisk folkemusikk, samt gi akustisk rene intervaller i alle de tonearter vi finner i vestlig kunstmusikk. Albert Schweitzer hadde lest om Grovens arbeid med renstemmingsspørsmålet i Lambaréné hvor han grunnla sitt sykehus i 1913. Da Schweitzer for 50 år siden kom for å motta Nobels fredspris (1954), oppsøkte han derfor det renstemte pipeorgelet som sto ferdig i Trefoldighetskirken i Oslo. Han spilte Bach og uttalte til Groven med pressen til stede: «Dette er det mest interessante jeg har hørt. […] De lager vinen og jeg drikker den».

I 2013 kom en artikkelsamling på engelsk om Grovens tre virkefelt, med bidrag fra forskere i inn- og utland. Hovedtittelen på boken, «East of noise» , er hentet fra en beskrivelse Arne Nordheim ga av Groven i Morgenposten 1961: «Hvis noen spør om veien til Grovens sted, vil de få til svar at de bare må gå etter sin lengsel. Det er østenfor støy og vestenfor dagens sinnssyke tempo – like ved et skogvann. Og på den andre siden er det noen som spiller».

samlingen nettsidene
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2011 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.