Camilla Colletts brev til sønnene november 1863
26. november 2013
Av: Mette Witting
 

For ganske nøyaktig 150 år siden - 23.–24. november 1863 - satte Camilla Collett seg ned og skrev brev til hver av sine fire sønner. Dette går frem av Nasjonalbibliotekets katalog. Av samme katalog ser man også at dette er det eneste tilfellet av brev skrevet til alle sønnene samtidig, og at brevmengden til sønnene ellers er ganske ujevnt fordelt: Til Alf skrev Camilla Collett svært mange, mens det nesten ikke finnes brev fra henne til yngstesønnen Emil. Robert og Oscar hadde hun sporadisk brevkontakt med.

Camilla Colletts sønner: Robert, Alf, Oscar og Emil. Nasjonalbiblioteket. Påskrevet: «1860 kopi 1869». Fotograf J Lindegaard

De fire brevene ble tydeligvis sendt sammen som en «Brevladning», slik Camilla Collett beskriver det i brevet til Alf, sammenbrettet hver for seg med fornavnet til den enkelte sønnen skrevet utenpå. Det var trolig Alf som mottok brevpakken og fordelte dem til sine brødre.

De fire brevene til sønnene

Men hvorfor skrev hun brev til alle fire sønner samtidig, og hvorfor nettopp på dette tidspunktet?

Da brevene ble skrevet, oppholdt Camilla Collett seg i Berlin. Hun var i begynnelsen av september samme år reist fra Christiania via København med det mål å reise ut i Europa. Dette var hennes første reise utenfor Norden etter at hun var blitt mor og senere enke for 12 år siden. Mens barna vokste opp, hadde hun flere ganger vært i København og Stockholm, men ikke lenger ut i Europa. Høsten 1863 innledet hun dermed det som skulle bli hennes livsstil stort sett resten av livet: å reise fra storby til storby i Europa - med tog og med båt - og livnære seg av å sende artikler hjem til nordiske aviser.

Sønnene befant seg høsten 1863 alle i Christiania, visstnok på forskjellige adresser. De var i alderen 15 til 20 år, altså på vei ut i voksenlivet. Med disse brevene ga hun hver av dem en personlig hilsen, før de lik henne fortsatte livet på egen hånd. Hun erklærer åpent i brevet til Oscar at hun fremover hovedsakelig vil skrive til Alf, og at brødrene kan kontakte ham for å få informasjon om moderen: "hold dig forresten til Alf, hvem jeg skal paalægge at meddele alt hvad han tror kan interessere dig og som ikke strengt angaar ham selv". (Brevs. 5, til Oscar 23. november 1863). Alf ble hennes fortrolige og kontaktperson i alle typer saker resten av livet, og det ser ut til at disse brevene er med på å manifestere denne rollen.

Flere svar på hvorfor Camilla Collett skrev disse fire brevene fra Berlin, kan finnes ved å lese hennes brev til Alf i løpet av september og oktober 1863: Hun hadde hele høsten ventet utålmodig på brev fra Emil, og det var tydeligvis endelig kommet da hun skrev til ham 24. november. Under oppholdet i København og rett etter ankomst til Berlin manglet hun opplevelser å skrive om. Men etter en stund i Berlin med besøk i teater, opera og museum hadde hun stoff til de fire brevene. Hennes rastløshet og utålmodighet etter å komme videre på reisen hadde nok også forstyrret hennes brevskriving, og i tillegg utilfredsstillende overnattingssteder: "der gives Steder, Localiteter hvor man hverken er istand til at læse, skrive eller overhovedet til nogen Beskjeftigelse […]. Tænk dig et lidet smalt Værelse til Gaarden hvor der ikke siden Verdens Skabelse har skinnet Sol, 2 stenhaarde Stole, 1 do Sopha, et lavt Bord, ligeoverfor mig det bekjendte kjøbenhavnske Klædestativ, tilligemed et do. gult Skab, og døm saa om man kan blive synderlig animeret til at skrive Breve!" (Brevs. 5, til Alf 2. oktober 1863).»

I Berlin falt hun til ro for en stund og hadde tid til å skrive til alle sønnene. Derfor ble det i et pensjonat i Berlin at hun satte seg ned og skrev først et brev til Alf i samme stil som de mange andre brev til ham: om hendelser, bekymringer og videre reiseplaner. Etterpå fortsatte hun med et brev til Oscar hvor referat fra en ballettforestilling fyller det meste av brevet. Dagen etter tok hun opp tråden og skrev til Emil om en actionfylt opera, samt minnet ham om å jobbe bra for å få gode karakterer på skolen. Til slutt skrev hun et kortere brev med bursdagsgratulasjon til Robert.  

Kanskje var denne "Brevladning" en avrunding av en epoke, hvor Camilla Collett hadde hatt sin base i Christiania mer eller mindre knyttet til svigerfamilien og andre bekjente som bidro i oppfostringen av sønnene. Nå la hun ut på sitt ensomme og rotløse forfatterliv, som skulle vare livet ut.

De omtalte brevene og stort sett alle andre brev og manuskripter av Camilla Collett i Nasjonalbiblioteket, er i løpet av 2012 og 2013 blitt digitalisert og gjort tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Brevene til sønnene blir vist i monter på Spesiallesesalen 25.-29 . november.

Håndskriften hennes er ikke så enkel å lese, men heldigvis finnes mange av brevene fra 1850- og 60-årene i maskinskreven avskrift, også tre av brevene som er omtalt her.

Kilder: Brevs. 5, Ms.fol. 3111, Ms.4° 3496, Ellisiv Steen: «Den lange strid», 1954.

 

 

 

 

 

        

 

 

    

samlingen nettsidene
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2012 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.