Arne Walentin - scenekunst gjennom 50 år
09. oktober 2013
Av: Trine Næss
 

6. oktober var det hundre år siden Det Norske Teatret ble etablert i Kristiania. Nasjonalbiblioteket feirer Det Norske Teatrets jubileum med en utstilling om scenografen Arne Walentin, teatrets scenograf i 50 år.

Peer Gynt av Henrik Ibsen, - «Slott over slott seg bygger», Det Norske Teatret 1948

Arne Walentin (1915-2006) betydde mye for Det Norske Teatrets kunstneriske utvikling i den lange perioden 1938 til 1988 han var knyttet til teatret som scenograf. Ved hans død donerte familien den enorme samlingen av scene-og kostymeskisser, fotografier, anmeldelser, korrespondanse, m.m. som han etterlot seg, til Teaterhistorisk samling på Nasjonalbiblioteket. Den representerer også en form for dokumentasjon av Det Norske Teatrets historie.

Etterhvert som teatret utvidet sitt repertoar til å omfatte også europeiske klassikere og moderne utenlandsk dramatikk, ga Arne Walentin viktige bidrag med sine artistiske og teknisk vellykkede sceneløsninger.

Karakteristisk for mange av hans arbeider var hans grundige kunnskaper om stilhistorie. Ut fra disse formet han fritt og fabulerende dekorasjoner og kostymer. I løpet av sin karriere hadde han fruktbart samarbeid med mange iscenesettere som f. eks.: Agnes Mowinckel, Hans Jacob Nilsen, Knut Hergel og Tormod Skagestad. Spesielt var hans samarbeid med den svenske gjesteinstruktøren Olof Molander, som både var fryktet og beundret. Molander satte opp Strindbergs «Spøksonaten» (1953) og «Eit Draumspel» (1965) på Det Norske Teatret. Korrespondanse mellom Olof Molander og Arne Walentin er bevart, som gir et interessant innblikk i samarbeidsprosessen mellom iscenesetter og scenograf.

Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset, dramatisert av Tormod Skagestad, «Kransen», Det Norske Teatret 1958

Et dristig steg fremover tok Det Norske Teatret med oppsetningen av «Peer Gynt» på nynorsk i 1948, som rimeligvis vakte stor debatt, men som også ble en suksess. Her introduserte Arne Walentin projeksjons-teknikken, som han kom til å benytte i flere forestillinger. De 32 sceneskiftene i «Peer Gynt» foregikk for åpen scene gjennom projeksjonsbilder mot rundhorisont som bakgrunn og med noen lett flyttbare dekorasjoner på dreiescenen. Da Det Norske Teatret i 1962 igjen satte opp «Peer Gynt», ble også projeksjons-teknikken tatt i bruk, men med enda mer abstraherte motiver mot bakteppet. Da denne forestillingen ble vist på Théâtre des Nations i Paris, fikk Arne Walentin årets kritikerpris i konkurranse med deltagere fra mange land. En stor samling av de små, malte glassplatene som ble brukt, er også i Nasjonalbibliotekets samling.

Bleikeplassen av Tarjei Vesaas, Det Norske Teatret 1953

Til sin utstilling har Nasjonalbiblioteket valgt å vise utvalg av scene- og kostymeskisser fra seks kategorier dramatikk som både er representative for Arne Walentin og for Det Norske Teatret: Antikk og klassisistisk dramatikk, Shakespeare, Ibsen, Strindberg, Nyere utenlandsk dramatikk, Nyere norsk dramatikk og dramatiseringer.

Utstillingen vises i forhallen i 2.etasje i Nasjonalbiblioteket på Solli plass. Den åpner den 10.oktober kl.15 og varer til 9.november.

samlingen nettsidene
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2011 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.