Å feire en nasjon

Hva skjer når nasjoner feirer? Og hva er en feiring, egentlig?  I 17. mai 2014 er det 200 år siden Grunnloven på vedtatt på Eidsvold. Med dette utgangspunktet ønsket Nasjonalbiblioteket velkommen til et seminar som satte søkelyset nettopp på nasjonens tradisjon for feiring.

–Det er selve nasjonens fundament som feires i år, innledet Stortingspresident Olemic Thommessen seminaret. –Som forvalter og formidler av kunnskap er Nasjonalbiblioteket en helt sentral aktør i grunnlovsjubileet, fortsatte han og fremhevet viktigheten av Nasjonalbibliotekets omfattende digitaliseringsarbeide som gjør at alle uansett bosted får tilgang til kulturarven.

–80 % av befolkningen blir rørt av «Ja, vi elsker», kunne Olaf Aagedal, professor i kultur- og religionssosiologi ved KIFO(Stiftelsen Kirkeforskning) fortelle. –Feiring er kroppsliggjort erfaring. I Norge er 17. mai feiring synonymt med pølsefest og iskremspising. Kirkebakken, skolen, kommunehuset/rådhuset er arenaer som nærmest blir som nasjonale symbol å regne på en dag som 17. mai, sa han.

Wergelands 17. mai tale 1833
 –Fortiden er et fremmed land, innledet Anders Johansen, professor i sakprosastudier ved Universitetet i Bergen. –Skikkene endres underveis. Vi tolker og forstår uti fra vår egen tid. I 1833 holdt Wergeland det som har gått inn i historien som tidenes 17. mai tale. Anledningen var avdukingen av minnesmerke etter stortingsmann og stortingspresident Christian Krohg. Wergeland hadde visstnok vært på fest kvelden før, hvor han havnet i slåsskamp og fikk ødelagt klærne sine. Til frokost ble han servert eggedosis med konjakk for å komme til hektene igjen. I lånte vadmelsklær holdt han en inspirert og beveget tale som høstet jubel og begeistring. Når vi i dag leser den samme talen, fremstår den svulstig, kunstferdig – rett ut sagt uforståelig.  En annen variant av historien forteller at Wergeland på talerstolen var iført en moteriktig brun bounjour med knappehullsblomst. Hans gamle klær var ikke blitt ødelagt i en slåsskamp, men var derimot gitt bort til fattige. Historien og minnene blir hele tiden brukt, misbrukt, pyntet på og fortolket,  oppsummerte Johansen. –Og det er historien om Wergeland i vadmelsklærne som er blitt stående, fordi den passet godt inn i fortellingen om Norge.

Bautaenes storhetstid
Nettopp historien og minnene var det som ble lagt til grunn da bautaene hadde sin storhetstid i Norge. –17. mai 1914 må det ha blitt avduket usedvanlig mange bautaer over hele Norge, fortalte Anne Eriksen, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. –Som regel var det lokalt initiativ som førte til at bautaene ble reist, fortalte hun. –Bautaene hedret lokale personer eller lokale hendelser som var viktige i Norges historien. Tidligere hadde man hovedsakelig reist religiøse monomunter, kongemonumenter eller gravkapell. De nye monumentene på 1800-tallet representerte nye verdier. Det var vanlige borgere som ble æren til del, og initiativet kom fra «folk flest».

"Ja vi elsker" fremføres for første gang
Andre seminarinnlederne var blant annet forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Anne Jorunn Kydland som snakket om sangens kraft. I anledning 50-årsjubileet for den norske grunnloven, 17. mai 1864 ble «Ja vi elsker» med tekst av Bjørnstjerne Bjørnson første gang fremført offentlig på Eidsvoll. Senere på dagen holdt tohundre sangere festkonsert fra søylehallen foran universitetet i Kristiania. Den nye fedrelandsangen falt umiddelbart i god jord. Snart begynte gategutter å plystre melodien. I kraft av sin popularitet fikk sangen, med melodi av Rikard Nordraak, raskt status som nasjonalsang.

Jubileumsutstillingen på Frogner 1914
For hundre år siden var jubileumsutstillingen på Frogner i Kristiania det store samtaletemaet. I den forbindelse ble det også laget en rekke jubileumskort. –Også disse kortene viser oss at fortiden er et fremmed land, sa forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Harald Østgaard Lund. Motivene, med bilder av stolte bautaer, skip eller motiv fra hæren virker unektelig ganske fremmede. Harald Østgaard Lund kunne fortelle at jubileumsplakaten faktisk ble forbudt i Russland, på grunn av deler av motivet, kranen (galgen?) og hjulet, kunne gi assosiasjoner til revolusjonen! Heller ikke de norske bøndene var spesielt begeistret over motivet, hvor både industri, sjøfart og trelastindustri var tilgodesett, men hvor bøndene faktisk var glemt. Klagen fra bondestanden førte til at bøndene fikk laget sin egen plakat.

«Hvorfor denne syklige trangen til jubileer», spurte rockegruppa Black Debbath i en nyskrevet låt som ble urfremført under seminaret. Gruppe inviterte til allsang, uten å få særlig respons. Applausen fra den fullsatte salen var likevel varm og humrende hjertelig.

samlingen nettsidene
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2012 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.