17. mai og Fridtjof Nansen– noen minner
17. mai 2013
Av: Anne Melgård
 

av Anne Melgård

«Fridtjof Nansens Stemme pleier at naa langt og gi et mangedobbelt Ekko» skrev Morgenbladet 18. mai 1915. Han var en ønsket taler, også på nasjonaldagen. Nansen tok vare på flere av sine manuskripter og kladder til 17. mai-taler og samlet også på avisutklipp om talene. Her presenteres noen glimt fra Nansens arkiv.[1]

17. mai 1900

Fra førstesiden til Verdens Gang 19. mai 1900: «FridtjofNansen taler for Fællestoget»

Nansen var festtaler på Tullinløkka som var endestedet for folketoget som også ble kalt borgertoget eller fellestoget. Avisa Den 17de Mai ga dagen etter fyldig referat av 17. mai-feiringen. Her er litt fra artikkelen: «Daa endeleg dei hundrade fanor og flagg var planta innved tribuna paa Tullinløkka, og dei mange tusund menneskje hadde krinsa seg kring, steig Fridtjof Nansen fram og heldt festtalen. Med ei røyst som høyrdest over heile løkka, og med ein eldhug, som smitta vidt utover. Han byrja med aa tala um fedrelandselsken.»

Nansen sluttet talen med å lese fra sin dagbok ført under sledeferden mot Nordpolen, 5 år før: «- og vort trefarvede flag det vil vi, i år som ellers, heise høit på stang for 17de Mai; også på 83 ½ ° skal den dag feires». Hele talen er trykt i Nansens Røst, bind I .

17. mai 1914
Dette var året for 100-års feiringen av Kongeriket Norges Grunnlov og begivenhetene på Eidsvoll.

17. mai 1914
Trolig utformet av «Atelier Eyvin Ovrum»

Fridtjof Nansen ser ikke ut til å ha vært bidragsyter til selve hovedmarkeringen, men i hans arkiv finnes et vakkert lite trykk. Det er en tekst omkranset av en ornamentbord med to medaljonger. Eidsvollsbygningen er gjengitt i øverst medaljong og Stortinget nederst. Teksten er Nansens ord til barn som er samlet for å feire nasjonaldagen. Stilen er muntlig så det kan tenkes han holdt en form for tale ved et barnetog. Nansen stiller her spørsmål til barna om hvorfor man skal holde av sitt fedreland? Og svarer selv deretter:

”Er det fordi det er vakkert, og fordi vi er glad i denne naturen? fordi det er vort, fordi vi bor her? Aa nei,fædrelandet er noget større og mer, det er det store hjem for os alle, - hele folkets hjem”.

Han fortsetter med å ære Eidsvollsmennene i 1814 som vant Norges selvbestemmelsesrett og avslutter med å minne barna på deres plikter til å forsvare denne friheten og helt til slutt ”Held over Norges land!” før han signerer med egen håndskrift.

 

 

17. mai 1915
Året etter var rammene rundt feiringen av nasjonaldagen helt endret: Europa var i krig, men Norge holdt seg utenfor som nøytrale. Utover i 1914 hadde Nansen engasjert seg for et sterkere norsk forsvar, hvor han blant annet talte for å innføre verneplikt. ”Som forsvarssakens fremste folketaler i Norge hadde han stor innflytelse”, skriver Vogt i biografien om Nansen[2]. I lys av dette var det at Nansen holdt hovedtalen på Festningsplassen 17. mai 1915.

Nansens tale var lang. I innledningen setter han opp kontraster:

”Igjen er det 17. mai. Igjen er det vår i Norge, det fagreste av alle land. Igjen ligger det smilende for oss i sitt lyseste vårskrud, rødmende under norske flagg. Men aldri møttes norske kvinner og menn for å feire denne vår lyse vårdag under vekten av et mørkere alvor da redselens stormvær, som vi aldri tenkte oss det mulig, går over Europa der ute, og feier bort, som det synes selve hjørnestenene for folkerett og mellomfolkelig kultur”.

Utkast til talen finnes i en av Nansens notatbøker

Ord som fedrelandskjærlighet, frihet, ansvar og arven etter 1814 gjentas og gis innhold sett i lys av samtidens Europa. Nansen var ikke den som unnslo seg å ta betydningsmettede begreper i bruk.

Dagen etter inneholdt hovedstadens aviser kommentarer for og i mot Nansens tale. Flere skrev om hans angrep på de ledende politikerne. Morgenbladet skrev: «Han talte om Sorgløsheten og Evneløsheten hos de Ledende, om Folkets Skyhet for Offer og Politikernes Skryt av norsk Foregangsvirksomhet».  

Talen ble senere trykt i Nansens Røst, bind II

 

17. mai 1930

Sørgetoget med Nansens kiste
Fotograf: Henriksen & Steen
Eier: Nasjonalbiblioteket

Fridtjof Nansen døde etter en tids sykdom 13. mai 1930. Den norske staten viste ham den siste ære ved at han ble bisatt på selveste nasjonaldagen. Kisten med Nansen sto dekket med flagg mellom søylene på Universitetets midtbygningen mens barnetoget passerte på Karl Johans gate opp mot Slottet. Kl. 13 startet sørgemarkeringen med et kanonskudd fra Akershusfestning. Det ble holdt minnetaler og Filharmonisk orkester spilte sørgemusikk. Deretter dannet tusenvis av mennesker et sørgetog bak hestekortesjen med kisten utover Drammensveien, nåværende Henrik Ibsens gate, på vei mot Krematoriet på Vestre gravlund.

Flere av de omtalte dokumentene kan ses i monteren på Spesiallesesalen i 1. etasje i Nasjonalbiblioteket.

 

[1]Kan studeres på Spesiallesesalen, signatur: NB Ms.fol. 1924:3n.
[2]Carl Emil Vogt 2011: Fridtjof Nansen.Mannen og verden, Cappelen Oslo. Side 307.
samlingen nettsidene
Powered by eZ Publish™ CMS Open Source Web Content Management. Copyright © 1999-2012 eZ Systems AS (except where otherwise noted). All rights reserved.