Pressemelding/-invitasjon: Miniseminar og boklansering

mandag 17. juni kl. 13–15 i Nasjonalbiblioteket
Nyttlys over latinsk bokkultur i norsk middelalder

I boken Latin Manuscripts of Medieval Norway –Studies in Memory of Lilli Gjerløw (redaktør Espen Karlsen) presenteres for første gang et stort antall latinske manuskripter og manuskriptfragmenter fra norsk middelalder.  Boken kaster lys over en nesten ukjent tidlig latinsk bokkultur og bokproduksjon i Norge og avdekker at en lokal norsk produksjon av liturgiske bøker kom i gang allerede på 1000-tallet. Dette er tidligere enn hva man inntil nå har kjent til.

Boken inneholder seksten bidrag av tolv forskere fra England, Island, Norge, Sverige og USA. Rike illustrasjoner i farger og plansjer, for det meste i originalstørrelse, gjør boken til et viktig referanseverk for norsk håndskriftkultur i middelalderen.

I anledning lansering av boken, inviterer Nasjonalbiblioteket til seminar med følgende program:

  • Velkommen ved nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein
  • Espen Karlsen (Nasjonalbiblioteket): En glemt del av norsk bokhistorie: Latinske bøker i middelalderens Norge
  • Gunnar I. Pettersen (Riksarkivet): Håndskriftfragmenter i Riksarkivet
  • Karl Gunnar Johansson (Universitetet i Oslo): Myten om latinets ringa betydelse. Norrön litteratur och den europeiska bokkulturen
  • Åslaug Ommundsen (Universitetet i Bergen): Fragmenter Norge rundt

Latinens betydning
Latinen spiller en avgjørende rolle i norsk kulturhistorie. I Norge tok man i bruk bøker på latin på 1000-tallet. Bruken av latin var en forutsetning for etableringen av gammelnorsk som skriftspråk på 1100- og1200-tallet. Betydningen det latinske alfabetet fikk på norsk kultur kan sammenlignes med oppfinnelsen av trykkekunsten og innføringen av internett i vår tid.

Fra solide pergamentbøker til fragmenter
Det er ytterst få latinske pergamentbøker fra norsk middelalder som er bevart frem til vår tid. De er for en stor del blitt til fragmenter. To omstendigheter førte til dette.

I 1519 lot erkebispesetet i Trondheim trykke to liturgiskebøker, noe som bidrog til å gjøre de gamle håndskrevne bøkene overflødige. Dette var første gang man fra norsk hold tok i bruk trykkekunsten. Kirken begynte nå å ta fra hverandre de gamle pergamentbøkene og bruke de solide bladene som omslag eller forsterkninger i innbindingen av bøker.

Etter reformasjonen akselererte denne utviklingen. Da ble pergamentet i de gamle bøkene gjenbrukt i innbinding av lensregnskaper og andre offentlige dokumenter. Disse omslagene og mindre fragmenter utgjør hovedkilden til norsk bokhistorie frem til reformasjonen i 1536/37. 

Tilbakedatering av norsk bokproduksjon
Latin Manuscripts of Medieval Norway – Studies in Memoryof Lilli Gjerløw konsentrerer seg om hvor og når manuskriptmaterialet ble skrevet – om det var importert eller produsert lokalt i Norge.

Forskningsarbeidet som er gjort i forbindelse med boka har avdekket at en lokal produksjon av liturgiske bøker kom i gang på 1000-tallet i Norge. Dette er tidligere enn hva man har kjent til før.

En vesentlig del av materialet er fra 1100-tallet. De tidligste bøkene som ikke er liturgiske, altså av de antikke kirkefedrene, er fra rundt år 1100. Dette materialet presenteres for første gang i denne boken. Løseblader og pergamentbiter som en gang tilhørte samme bøker, knyttes igjen sammen. Boken representerer på den måten et omfattende rekonstruksjonsarbeid.

Boken utgis på Novus forlag. Bokomtale oginnholdsfortegnelse finner du på forlagets nettsider .

For ytterligere informasjon, anmeldereksemplar og påmelding til seminaret, vennligst kontakt:
Forskningsbibliotekar og redaktør Espen Karlsen, e-post: espen.karlsen@nb.no , telefon: 23 27 60 96, mobil: 917 22 995

Presseansvarlig Nina Bræin, e-post: nina.brain@nb.no , telefon: 23 27 62 14, mobil: 951 50 912

samlingen nettsidene