All verdens kunnskap – Leksikon fra perm til skjerm på Nasjonalbiblioteket fra 30. oktober

Norge er «verdensmester i leksikon».  I løpet av 1900-tallet fantes det ingen land i verden hvor det ble solgt flere leksikon per innbygger. I dag er papirleksikonet historie, mens nettleksika lever i beste velgående. Gjennom utstilling, bok og fagseminar retter Nasjonalbiblioteket et kritisk blikk på leksika i samarbeid med forskningsprosjektet «Encyklopedien i et paradigmeskifte» ved Universitetet i Oslo.

Hva slags kunnskap ble samlet mellom skinnpermene fra A til Å, hvilke oppslagsord skulle med, hvordan ble leksika markedsført og hvem kjøpte dem? Hvordan løste man utfordringen med å holde leksika oppdatert? I et trykt leksikon garanterte redaksjonen for kvaliteten – mens dagens nettleksikon åpner for dugnad og brukermedvirkning. Dette er problemstillinger som belyses i utstillingen All verdens kunnskap. Leksikonfra perm til skjerm og boken All verdens kunnskap. Leksikon gjennom to tusen år. Utstillingen åpner og boken lanseres 30. oktober i Nasjonalbiblioteket.

– Produksjonen av leksikon kom seint i gang i Norge sammenliknetmed våre naboland. Den «gylne leksikonepoken» i Norge ble innledet av Aschehougforlag i 1907 med utgivelsen av Illustreret norsk Konversations Leksikon. Det viste seg raskt at behovet var stort, og snart tok andre forlag opp konkurransen, forteller forskningsbibliotekar ØivindBerg ved Nasjonalbiblioteket.

 Men hvordan fikk man folk flest til å betale opp til flere månedslønner for et leksikon?

 – Intensmarkedsføring, distribusjon og overtalende leksikonselgere har vært avgjørende for sjangerens popularitet, sier forskningsbibliotekar Siv Frøydis Berg. – Helt fra starten av spilte de norske leksikon produsentene inn sitt kanskje viktigste kort: Et leksikon var nødvendig for å kunne følge med i den nye, omskiftelige og kanskje forvirrende tid. Som det het i en Gyldendalreklame: «En ny tid krever et nytt leksikon». Det er svært interessant å se på hvordan leksika har fremstilt seg selv gjennom historien, og leksikonreklame utgjør en vesentlig del av både boken og utstillingen, forteller forskningsbibliotekaren.

Etter en periode der de ulike forlagenes bindsterke leksika konkurrerte om kunder og bidragsytere, oppstod det i mellomkrigstiden nye leksikonsjangre, som startet med Cappelens kompakte ettbinds konversasjonsleksikon, og Familieboken hvor antallet oppslagsord var redusert og oppslagene ble presentert i lange artikler som var rikt illustrert og spennende å lese.

 – Familieboken viste segå bli en gullgruve, forteller Siv Frøydis Berg. – I tillegg utviklet det seg tidligen norsk tradisjon for «motleksika», hvor blant andre både arbeiderbevegelsen og nynorskrørsla skulle ha sine egne oppslagsverk. I perioder florerte det medleksika som skulle fylle ulike behov. Dette er også noe vi går inn på i utstillingen og boken, sier forskningsbibliotekaren.

Historisk har utfordringen vært å kunne tilby oppdatert og aktuell kunnskap til tross for at det kunne gå mange år mellom utgivelsen av første og siste bind. Med dagens nettleksika er encyklopedisjangeren tett på drømmen om til en hver tid å være ajour. Men fremdeles ser man eksempler på at det er vanskelig å holde tritt: For kort tid siden hadde Hellas stadig en blomstrende økonomi – på Wikipedia.

Utstillingsåpning: Allverdens kunnskap. Leksikon fra perm til skjerm
Tid: Tirsdag 30. oktober kl. 16.00
Sted: Nasjonalbiblioteket, Henrik Ibsens gate 110, Oslo

Boklansering: All verdenskunnskap. Leksikon gjennom to tusen år
Redaktører: Siv Frøydis Berg, Øivind Berg, Sine HalkjelsvikBjordal, Helge Jordheim
Boken utgis på ForlagetPress  

Kontaktpersoner:

Nasjonalbiblioteket: Pressekontakt Nina Mari Bræin, e-post: nina.brain@nb.no ,mobil: 951 50 912
Forlaget Press: Redaktør Trygve Riiser Gundersen, e-post: trygve@fpress.no , mobil: 977 99 920

Bilderer tilgjengelige på: http://www.nb.no/Presse/For-presse/Pressebilder

Aktuellelenker:
Følg utstillingen på Facebook
Nettutstilling(åpner 30. oktober)

Bokhylla.no
Encyklopedieni et paradigmeskifte

Reklamefilm for Aschehoug leksikon fra 1954
Reklamefilm for Aschehoug leksikon fra 1956
Reklamefilm for Aschehoug Fokus leksikon fra 1958

 

 

 

 

samlingen nettsidene