Om ISBN

Kontakt:
E-post: isbn-kontoret@nb.no
Telefon: 75 12 11 48
Telefaks: 75 12 12 22

Historikk

Et standardnummersystem (SBN) for identifikasjon av bøker ble utviklet i England i 1967.
Systemet viste seg å være så anvendelig at det i 1969 utviklet seg til å bli et internasjonalt system (ISBN), og i dag brukes det i mer enn 150 land. Systemet ble tatt i bruk i Norge i 1971. Det finnes et ISBN-kontor i hvert land som administrerer systemet. ISBN-kontoret i Norge er tilknyttet Nasjonalbiblioteket.
 
Det internasjonale hovedkontoret for ISBN-systemet er i London
Adresser til andre lands ISBN-kontorer  
Numerisk liste over de ulike lands koder

Standard
Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO har fastsatt en internasjonal standard for ISBN, ISO 2108.

Hva er et ISBN og hvorfor bør det brukes?
ISBN står for ’Internasjonalt Standard Boknummer', eller ’International Standard Booknumber’. Nummersystemet er en tallkombinasjon som gjør det mulig å identifisere enhver bok, og er svært nyttig både i bibliotek- og bokhandelsammenheng. Et ISBN danner også grunnlaget for GTIN (tidligere EAN)-koden for bøker.

Et ISBN identifiserer en bok, men det gir ikke i seg selv opphavsrettslig beskyttelse. Den opphavsrettlige beskyttelsen ivaretas av Lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverkloven).

Et ISBN består av tretten siffer og innledes med bokstavene ISBN. Sifrene er oppdelt i fem grupper atskilt med bindestrek eller mellomrom:

Eksempel:
Den vet best hvor skoen trykker / Sidsel Tveiten. – Fagbokforlaget, 2007.
 ISBN 978-82-450-0364-2
 
 1. Prefiks (978 eller 979)
 2. Land- eller gruppenummer (eks.: 82 = Norge)
 3. Forlagsnummer (eks.: 450 = Fagbokforlaget)
 4. Tittelnummer (0364)
 5. Kontrollsiffer (2)
 
Fram til 1.1.2007 bestod ISBN-et av 10 siffer, det hadde ikke prefikset 978 eller 979, og kontrollsifferet var et annet. Et ISBN med 10 siffer kan konverteres til et ISBN med 13 siffer, det får da 978 som prefiks og nytt kontrollsiffer.
Hvis forlaget har en nummerserie med 10 siffer fra før, kan det selv konvertere ved hjelp av konverteringsverktøyet som finnes her:

Konverterer ett og ett nummer

ISBN-kontoret kan også konvertere ISBN-lister for forlagene.

Et ISBN med 978 som prefiks vil alltid motsvare et ”gammelt” 10-sifret ISBN., men kontrollsifferet vil vanligvis være forskjellig.
Når 979 etter hvert blir tatt i bruk som prefiks, kan ikke forlagene bruke den opprinnelige listen over ISBN som grunnlag. ISBN-kontoret vil informere om rutinene rundt dette i god tid på forhånd.

Hvem kan få et ISBN?
Firmaer, institusjoner, foreninger eller privatpersoner som har adresse i Norge og som utgir publikasjoner kan delta i ISBN-systemet. Det spiller ingen rolle om publikasjonene utgis med salg for øye eller ikke. Det er ikke noe krav om at forlaget skal være offisielt registrert i Brønnøysundregistrene eller lignende.

Nummeret er frivillig, men hvis en bok skal selges gjennom bokhandel, vil som regel bokhandelen kreve at den har ISBN. Distributørene vil også kreve ISBN.
ISBN gir ingen beskyttelse av forlagsnavn. Hvis man vil beskytte et forlagsnavn, må man registrere det i Brønnøysundregistrene .
Det kan likevel være lurt å ikke bruke et forlagsnavn som er brukt fra før. Se Registeret over norske forlag med ISBN .

Hva skal ha ISBN?
ISBN kan brukes til publikasjoner av monografisk karakter, uavhengig av fysisk format. Det betyr at det også benyttes til lydbøker og for eksempel visse typer DVD og internettdokumenter. Det kan også brukes til artikler og deler av bøker eller tidsskrifter som blir gjort separat tilgjengelig.

Disse dokumenttypene skal ha ISBN:

  •  trykte bøker og småtrykk
  •  lydbøker på f.eks. CD, digikort eller DVD
  •  kart (solgt i bokhandel)
  •  kapitler av bøker eller særtrykk av tidsskrifter som er til salgs separat
  •  dokumenter i blindeskrift (Braille)
  •  dokumenter i mikroform (kort, film)
  •  elektroniske dokumenter enten på fysiske bærere (som for eksempel magnetbånd, disketter, CD-ROM, DVD), eller på internett
  •  kombidokumenter (hvor hoveddelene er tekstbasert)
  •  undervisningsfilmer og transparenter
  •  programvare til undervisnings- eller instruksjonsformål

Hva skal ikke ha ISBN?
Disse dokumenttypene skal ikke ha ISBN:

  •  tidsbegrenset trykt materiale som almanakker, kalendere, reklame og liknende
  •  periodika (tidsskrifter, serier, aviser)
  •  notetrykk (musikktrykk)
  •  kunsttrykk og kunstmapper uten tittelblad og tekst
  •  personlige dokumenter (for eksempel en curriculum vitae)
  •  lydfestinger av musikk (grammofonplater, kassetter, kompaktplater)
  •  spillefilmer på f.eks DVD, VHS
  •  oppgavesett i løse ark
  •  særtrykk av periodika og festskrift
  •  programmer (for teaterforestillinger, musikkframføringer o.l. )
  •  utstillingslister uten forklarende tekst
  •  kursprogram (for skoler)
  •  forelesninger og læremateriell i manuskript o.l.
  •  bøker beregnet til utfylling, f.eks. skrivehefter, malebøker, regnskapsbøker
  •  spill
  •  løpesedler (leaflets)
  •  plakater, postkort, gratulasjonskort
  •  skjema, blanketter
  •  hjemmesider
  •  internettdokumenter som oppdateres kontinuerlig
  •  internettdokumenter som bare inneholder innholdsoversikter eller utdrag av trykt utgave.

Tidsskrifter og serier tildeles ISSN (International Standard Serial Number). Årbøker, monografier i serier osv. kan imidlertid tildeles et ISBN for hvert volum i serien i tillegg til seriens ISSN
Notetrykk (musikktrykk) tildeles ISMN (International Standard Music Number).
Sangbøker og andre bøker med noter der teksten er mer vesentlig enn notene, får ISBN.

Hvordan går man fram for å få et ISBN? 
Antall tittelnumre et forlag tildeles er avhengig av forventet bokproduksjon. Forlag som blir tildelt 100 numre eller mer, holder selv rede på nummerserien. Forlag med 10 nummer i ISBN-serien får tildelt hvert enkelt nummer fra ISBN-kontoret. Enkeltpersonereller organisasjoner som bare skal utgi en enkelt publikasjon, kan få tildelt ett enkeltnummer. Det samme gjelder for doktoravhandlinger hvor doktoranden selv står som utgiver.

Det er gratis å få tildelt ISBN samt å delta i ISBN-systemet.

ISBN-kontoret må få beskjed om adresseendringer, og hvis forlaget blir lagt ned.

Søk om ISBN her:
Ny utgiver: Registreringsskjema for nye utgivere/forleggere
Ny tittel: Skjema for utgivere som allerede er tildelt ISBN-forlagsnummer og hvor ISBN-kontoret oppbevarer numrene.

Forlaget bør gi ISBN-kontoret beskjed i forkant av nye utgivelser
Utgivere som har fått en nummerserie på 10 ISBN må ta kontakt med ISBN-kontoret i forbindelse med hver ny utgivelse. I tillegg bør utgivere som ikke registrerer sine bøker i Den norske Bokdatabasen ASs baser gi ISBN-kontoret beskjed. Det samme gjelder de som bruker ISBN på rapporter og andre monografiske dokumenter som legges ut på internett, enten alene eller i tillegg til en trykt utgave. På denne måten vil Nasjonalbiblioteket også kunne fange opp og lettere registrere denne typen utgivelser.

  • Et ISBN-nummer kan bare brukes én gang, og utgjøre en identifikasjon for én bestemt utgave av en bok. 
  • En publikasjon som er forandret, for eksempel ved oversettelse til et annet språk, nytt innhold, nytt format, innordning i ny serie eller utgivelse på nytt forlag skal ha et nytt ISBN. 
  • Et nytt opplag med bare mindre endringer som for eksempel nytt trykkeår, ny pris og rettelser av stavefeil, får samme ISBN som det foregående opplaget. Ett nytt omslag alene betinger ikke nytt ISBN, men i tvilstilfeller skal publikasjonen få et nytt ISBN. 
  • Forskjellige produktformer av en publikasjon (f.eks. innbundet bok, heftet bok, blindeskrift, lydbok, digital publikasjon) krever separate ISBN. Når digitale publikasjoner gjøres tilgjengelig i flere ulike format (f.eks. PDF, word, html, lit) skal hvert format tildeles et eget ISBN.
  • Internettversjoner av et dokument blir ansett som en utgave forskjellig fra den trykte i og med at formatet er annerledes. Hvis en publikasjon tilgjengeliggjøres på internett i for eksempel PDF-format i tillegg til en trykt utgave, må den derfor få et annet ISBN enn trykt utgave. Det samme gjelder om dokumentet publiseres i ulike elektroniske formater (for eksempel PDF, word, html).

Hvordan skal ISBN-nummeret plasseres i publikasjonen?
ISBN-et skal trykkes på tittelbladets bakside eller nederst på tittelsiden. Om mulig skal det også trykkes utvendig på baksiden av omslaget/permen.

Et dokument som publiseres både som trykt dokument og i ett eller flere ulike elektroniske formater med tilhørende ulike ISBN, bør ha satt opp alle ISBN-ene på en godt synlig plass i alle formattypene, for eksempel slik:

ISBN 978-82 (trykt)
ISBN 978-82 (PDF)
ISBN 978-82 (HTML)

Hvis et dokument publiseres på internett i tillegg til en trykt utgave, og utgiver ønsker å bruke ISBN bare på den trykte utgaven, bør man angi det slik i alle versjonene:

ISBN 978-82 (trykt)

Da kommer det tydelig fram at det er den trykte utgaven som har et ISBN. 

Publikasjoner med feil ISBN
Et ISBN kan være feil fordi det er brukt feil, for eksempel ved at ulike utgaver har fått det samme ISBN-et, eller det kan være feil konstruert, dvs feilskrevet.

Når Nasjonalbiblioteket får inn en publikasjon med feil ISBN, tar ISBN-kontoret kontakt med utgiveren.

Hvis utgiveren er tildelt en serie med ISBN, ber vi utgiveren gi oss det riktige ISBN-et . Det er viktig at numrene blir rettet opp for sikre best mulig gjenfinning av publikasjonene.
Hvis ISBN-kontoret oppbevarer utgiverens serie, eller utgiveren er tildelt et enkeltnummer, tildeler vi et nytt ISBN og gir utgiverne beskjed.

Utgiveren behøver ikke å rette nummeret i selve boka, selv om det vil være en fordel. Det riktige nummeret blir brukt ved registrering. For bøker som blir solgt i bokhandel og har strekkode, vil det imidlertid være en fordel å lage ny strekkode bak på boka.

Adresse til ISBN-kontoret Norge:
Nasjonalbiblioteket
ISBN-kontoret Norge
Postboks 2674 Solli
0203 Oslo
Telefon: 75 12 11 48
E-post: isbn-kontoret@nb.no

GTIN / EAN - strekkodemerking av bøker
Strekkodesystemet GTIN / EAN har blitt utviklet for å lage en standard for varehåndtering i handelen. Mer informasjon finnes på GS1 Norway

Strekkodenummeret for bøker er identisk med ISBN-nummeret.

ISBN-et omdannes til en grafisk strekkode. Strekkodesymbolet som skal benyttes heter EAN-13. Trykkeriene tar seg som regel av strekkodemerkingen for utgiverne, ellers kan original til strekkoder (filmmaster) skaffes fra strekkodeleverandører. GS1 Norway har en liste over leverandører som tilbyr denne tjenesten, se oversikt her.
GS1 Norway kan også lage strekkoder til kunder som har fått ISBN og som ikke kan lage strekkoder selv: GS1 Norway Strekkodeverksted.

Hvis strekkode blir benyttet, skal følgende være med i denne rekkefølgen:

  •  ISBN i vanlig lesbar form
  •  EAN-koden som strekkode
  •  GTIN-koden i vanlig lesbar form.

For strekkoder til produkter som ikke skal ha ISBN (f. eks. spill, kalendere, spillefilmer), ta kontakt med GS1 Norway.

Pliktavlevering
Allment tilgjengelige publikasjoner som utgis i Norge kommer inn under Pliktavleveringsloven og skal avleveres til Nasjonalbiblioteket. Les mer om avleveringsplikten her: www.pliktavlevering.no

samlingen nettsidene