Språk i en digital tid
02. januar 2013
Av: Merethe Myrvang
 

2. januar åpnet kulturminister Hadia Tajik Språkåret 2013. Språkåret skal være ei inkluderende feiring av det norske språkmangfoldet. Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein har sittet i den regjeringsoppnevnte styringsgruppa for Språkåret 2013. I forbindelse med åpningen har hun skrevet kronikken "Språk i en digital tid".

Språk i en digital tid

11. oktober 2012 lanserte Nasjonalbiblioteket Bokhylla.no, en permanent tjeneste som vil gjøre 250 000 bøker utgitt i Norge til og med år 2000 tilgjengelig på nettet. Det er en litteraturpolitisk satsing. Det er også en viktig språkpolitisk satsing ved inngangen til Språkåret 2013 fordi Bokhylla.no gir utvidet tilgang til norsk språk på nettet, som domineres av engelsk og forkortede meldinger på 140 tegn.

Et viktig språkpolitisk spørsmål er hvordan det digitale påvirker språket. Blir skriftspråket annerledes digitalt enn når det er trykt? Gis det nye muligheter for bruk og forståelse i en digital tid? Fremmer det digitale språkutviklingen og bevisstheten om språket? Er det en begrensning? I tilfelle hvordan? En forutsetning for forståelse i vår tid? Endres språket også gjennom at det brukes digitalt? I tilfelle hvordan?

Dette er bare noen av de mange spørsmål som vil reises i Språkåret 2013 der målet er å sette fokus på språk i vid forstand. Nynorsk kultursentrum har hovedansvaret for markeringen i samarbeid med flere, blant andre Nasjonalbiblioteket. Målet for Språkåret er formulert slik:

«2013 blir et nasjonalt språkår. Målet er ei raus, inkluderande og samlande feiring av alt språk i Noreg med grunnlag i 200-årsjubileet for Ivar Aasen. Med Språkåret 2013 blir for første gong også bokmålet feira nasjonalt, saman med samiske språk, historiske minoritetsspråk og nye innvandrarspråk.»

Språk somkommunikasjon
Språk og språkbeherskelse er en forutsetning for meningsutveksling og kommunikasjon mellom mennesker. Det er forutsetningen forå kunne delta både i den offentlige og private samtalen. Det gjelder enten språkhandlingen er muntlig, trykt eller digital.

Å beherske lesing er en forutsetning for å tilegne seg kunnskap og opplevelser. Derfor er lesetrening en viktig forutsetning for språkbeherskelse. Derfor er det viktig å ha tilgang til litteratur i alminnelighet og norsk i særdeleshet. Derfor er det viktig med bibliotek. Derforer det viktig at norsk litteratur er tilgjengelig der nye generasjoner søker kunnskap – og opplevelser: på nettet. Bokhylla.no er et viktig bidrag til at litteraturen fortsetter å være en viktig forutsetning for språkforståelse og fornyelse. Forfatterne er våre viktigste aktører når det gjelder å utvikle språket, også som forutsetning for andre sentrale forvaltere av språket, for eksempel lærere og media.

Språk som meningsbærer
Å beherske språk gir makt. Valg av ord konstituerer meninger. Endring i språkbruk faller derfor også sammen med endring av begrep og nyanser i meninger. For å forstå språkutviklingen i alle dens fasetter, og å tolke språket slik det til enhver tid brukes, er det viktig å ha med historien. Kunnskapshistorien er en viktig bærer både av et innhold og av det språket dette innholdet dokumenteres gjennom. Slik vil den kunnskaps- og kulturarven som bevares i Nasjonalbiblioteket være et viktig grunnlag for forskning på språk og språkutvikling. Kulturarven blir et arkiv for språket, også for det språket som bevares og formidles på digitale medier. Spesielt viktig er Språkbanken, både for forskere og for etablering av språkteknologiske produkter og tjenester.

Språkbanken
Språkbanken er en språkpolitisk satsing i kjølvannet av Språkmeldingen (2007–2008). Den ble etablert i Nasjonalbiblioteket i 2010. Språkbanken er en teknologisk infrastruktur som inneholder store mengder digitale språkressurser, både tekstsamlinger i ulike sjangre og opptak av tale. I tillegg til språkforskning utvikles ved hjelp av disse ressursene språkteknologiske produkter på norsk, for eksempel retteprogram for PC, automatisk oversettelse eller en norsk Siri-stemme. De er også viktige i utviklingen av velferdsteknologi. Målet er også at banken skal bidra til at verken bokmål eller nynorsk taper domene.

I Språkbanken blir sammenhengen mellom kulturarven, litteraturen, språket og teknologien tydelig. Nasjonalbiblioteket setter forholdet mellom språk og teknologi på dagsorden i en stor konferanse om språkteknologi som en av mange satsinger i Språkåret. 

Språk og identitet
Språk er uttrykk for identitet. I Norge finnes mange identiteter som avspeiles i flere språk, dialekter og sjargonger. De nyeste «sjargongene» utvikles på sosiale medier. Språket utvikles i en samtale mellom de ulike språkidentiteter og innenfor hver enkelt av dem. Det blir en gjensidighet i utviklingen av språkvariantene og vår identitet. Hvordan påvirker dagens utvikling språket som grunnlag for forståelse? Dette er det overordnete spørsmål som stilles i den utstillingen Nasjonalbiblioteket åpner på den Europeiske språkdagen 26. september 2013. Utstillingen skal speile det språklige mangfoldet i Norge. Særlig barn og unges bruk er viktig som grunnlag for utvikling og forståelse. For første gang lager Nasjonalbiblioteket en utstilling som retter seg direkte mot barn og unge. Vi ønsker så langt som mulig å gjøre dette på ungdommenes premisser. Elever på 5.–10. trinn og elever på videregående skole inviteres til å delta i en konkurranse. Det stilles spørsmål som: På hvilken måte er språket viktig for enkeltmenneskene? Hvilke språk møter vi i hverdagen – på gaten, på skolen, på leverposteiboksen hjemme? Hvordan henger språket sammen med vår identitet? Vinnerbidragene blir en del av språkutstillingen høsten 2013, og alle bidrag går inn i Nasjonalbibliotekets samling.

Nysgjerrig på språk
Forståelse for språk og synliggjøring av språk i alle detsfasetter er sentralt i Språkårets markering. Bibliotekene er viktige arenaer for å utvikle leseferdighet. Det er et interessant sammenfall i tid at Norsk bibliotekforening feirer 100-årsjubileum i Språkåret.

Det er mange spørsmål og ingen entydige svar på språk, men det er viktig å være nysgjerrig. Det trenges forskning og debatt om språket både i Språkåret og løpende. Nasjonalbibliotekets samlinger som inneholder de språkområdene som er inkludert i Språkårets målsetting, vil være et av grunnlagene for begge deler.

 

Vigdis Moe Skarstein

 

samlingen nettsidene